Vant Statoils forskerpris 2010

Prisen på 200.000 kroner samt et kunstverk av Håkon Gullvåg ble utdelt under Technoport Awards i Trondheim 23. september av konserndirektør for Teknologi og ny energi, Margareth Øvrum.

- Dette var overraskende og veldig koselig, sier Curtis Whitson.

Han forteller at han ikke pleier å følge med på utdeling av priser innenfor faget:

- Men når jeg nå ser hvem som har vunnet tidligere, er den en stor ære å bli med på den listen.

På spørsmål om forskerprisen er en inspirasjon til hans videre arbeid svarer han:

- Inspirasjonen er der uansett, hver dag fra jeg begynte med forskning for 30 år siden. Anerkjennelse får man i små doser i det daglige. Enkelte ganger blir innsatsen mer tydelig satt pris på, og det setter jeg stor pris på, sier professor Whitson.

Den framtredende forskeren kom til Norge tidlig på 1980-tallet. Som professor og gründer har han gjort et stort antall studier for Hydro og Statoil i forbindelse med feltimplementeringer av gassinjeksjon på norsk sokkel og internasjonalt, samt studier knyttet til utvinning av gassfelt og til faseoppførsel i reservoarene.

Flere av disse har vært viktige bidrag for at selskapet skulle kunne ta de riktige avgjørelsene om implementering for økt utvinning, blant annet i Sleipner- og Oseberg-områdene i Nordsjøen og Åsgard-området i Norskehavet.

Norsk sokkel er verdenskjent for sin høye utvinningsgrad for olje og gass. På Statfjord-feltet forventer man at over 70 prosent av all tilstedeværende olje blir utvunnet, og på Oseberg-feltet over 60 prosent.

- Dette er eksepsjonelt høye tall på verdensbasis, og gassinjeksjon er sentralt for mange felt på norsk sokkel, sier Lars Høier, sjefforsker innenfor Petroleumsteknologi i Teknologi og ny energi.

Når gass blir injisert på riktig måte i de rette feltkandidatene, kan det virkelig løfte utvinningsgraden for oljen. Til nå er det blitt injisert i overkant av 600 milliarder standard kubikkmeter hydrokarbongass på norsk sokkel, med anslått ekstra utvinning på cirka 300 millioner standard kubikkmeter olje som resultat.

I tillegg finner man mer og mer gass i nye felt på norsk sokkel. Riktig kunnskap om hvordan gasskondensatreservoar best skal utvinnes er avgjørende for å kunne eksportere store mengder gass og kondensat fra disse feltene til blant annet Europa.

Betydelige bidrag

Innenfor begge disse områdene har Curtis Hays Whitson bidratt betydelig med å løfte kunnskapen i Norge og i Statoil. Han har maktet å balansere akademisk forskning på høyt nivå med et nært samarbeid med petroleumsindustrien.

- Drevet av stor nysgjerrighet, og med et sikkert øye for kvalitet i sitt arbeid, har hans forskning ledet til betydningsfulle bidrag og høstet stor internasjonal anerkjennelse innenfor økt utvinning av gass og olje. Emner som fluidforståelse, effektiv utvinning av gasskondensatfelt og økt utvinning ved hjelp av gassinjeksjon går igjen i hans arbeider, sier Høier.

Professor Whitson har publisert i en rekke internasjonale tidsskrift og har skrevet lærebøker. Han har mottatt flere internasjonale anerkjennelser, senest Society of Petroleum Engineers’s (SPE) pris Antony F. Lucas Technical Leadership Gold Medal 2011.

Curtis Hays Whitson har arbeidet ved NTNU siden midten av 1980-tallet, og som professor fra 1988. Han har veiledet et stort antall master (~100) og PhD (~15) -studenter, der mange i dag er ansatt i Statoil.

Statoils forskerpris 2010 (fakta) Statoils forskerpris ble etablert i 1991. Prisen tildeles en forsker, forskningsgruppe eller institusjon i Norge som har utført arbeid av vesentlig betydning for selskapet. Prisen er en anerkjennelse av oppnådd forskningsresultat på høyt internasjonalt nivå. Den skal være en inspirasjon og støtte til den videre forskning innenfor fagområder som Statoil anser som viktig innenfor sin virksomhet. Norske universitet og forskningsinstitutt inviteres årlig til å nominere kandidater til prisen. Tidligere vinnere av Statoils forskerpris: 2009: Professor Jan Inge Faleide, Universitetet i Oslo, for sin forskning på den geologiske utvikling av Norskehavet, Barentshavet og Polhavet. 2008: Multifase-gruppen ved Institute for Energy Technology. 2007: Professor Martin Landrø, NTNU, for sin forskning innenfor firedimensjonal seismikk – 4D-seismikk. 2006: Professor Johan Sjöblom, NTNU, for sin forskning innenfor råoljeemulsjoner. 2004: Professor Sveinung Løset, NTNU, for sin innsats innenfor, og kunnskap om, arktiske forhold og isproblematikk. 2003: Professor Bjørn Ursin, NTNU, for sin 30 år lange innsats for forskning og utdanning innenfor petroleumsgeofysikk. 2002: Professor Stig Berge, NTNU, og doktor Svein Sævik, Marintek, for sitt mangeårige utviklingsarbeid av dynamiske stigerør. 2001: Professor Alf O. Brubakk, NTNU, for sin mangeårige forskningsinnsats innenfor området dykketeknologi og fysiologiske virkninger på dykkerne. 2000: Professor Roy Helge Gabrielsen, Universitetet i Bergen, for å ha fremmet norsk petroleumsrelatert geoforskning internasjonalt i en årrekke.