Grønt lys fra FN til prosjekt for redusert gassfakling

Prosjektet er et resultat av en felles innsats mellom det statlige meksikanske oljeselskapet Petróleos Mexicanos (Pemex) og Statoil om å redusere CO2-utslipp gjennom redusert fakling av gass.

Det er første gang et prosjekt for redusert gassfakling er registrert som grønn utviklingsmekanisme i den meksikanske oljeindustrien.

Kyoto-protokollen åpner for å investere i utslippsreduserende tiltak i land uten utslippsforpliktelser og dermed få tilgang til sertifiserte og omsettelige klimakvoter, såkalte certified emissions reductions, CERs.

– Vi er svært fornøyde med å ha oppnådd denne milepælen. Ved å kombinere vår erfaring og kompetanse har vi kunnet utvikle et spennende og kostnadseffektivt prosjekt for reduksjon av CO2-utslipp, sier Geir Heitmann, direktør i enheten Power and Emissions i Statoil.

– Det å oppnå en registrering under CDM for prosjektet Tres Hermanos i samarbeid med Statoil er en prestasjon, og svært viktig for Pemex. Det demonstrerer vår satsing på å redusere klimagassutslipp og legger grunnlaget for utvikling av andre slike prosjekter, sier Juan Arturo Hernández Carrera, direktør for nordlig region i Pemex Exploration and Production.

Reduksjon av gassfakling

Pemex og Statoil startet et samarbeid i 2004 for å identifisere CDM-prosjekter for redusert fakling av gass. På denne måten forpliktet Pemex seg til å redusere sine utslipp av CO2 og forbedre sin energieffektivitet.

Statoil har i perioden bidratt med sin tekniske kompetanse og erfaring fra norsk sokkel, og kan til gjengjeld kjøpe klimakvotene opparbeidet i prosjektet fra Pemex.

CDM-prosjektet er en del av oljefeltet Tres Hermanos, som ligger i den meksikanske delstaten Veracruz nær byen Poza Rica. Her har Pemex produsert olje i mer enn seksti år.

Gass til det lokale markedet

Den assosierte gassen som skilles fra oljen blir i dag ikke utnyttet, og brennes gjennom flere faklingssystemer.

Målet med CDM-prosjektet er å slukke tre av gassfaklene og installere et nytt behandlingsanlegg for prosessering av gass. I tillegg er det planer om å bygge rørledninger for å transportere gassen til det lokale markedet.

Ved å gjennomføre dette CDM-prosjektet forventer Pemex at de vil unngå et gjennomsnittlig utslipp på 83.000 tonn CO2 per år over en tiårsperiode, og å motta en tilsvarende mengde klimakvoter (CERs) fra FN.

Pemex vil nå starte anbudsprosessen for å kunne tildele en EPC-kontrakten (engineering, procurement, construction) for prosjektet i januar 2011. Pemex vil stå for investeringene, og eie og drifte anlegget, som forventes å starte opp mot slutten av neste år.

Statoil har vært ansvarlig for å utarbeide dokumentasjonen som er nødvendig for å oppnå CDM-registreringen hos FN. Statoil vil sørge for at prosjektet får de årlige godkjenningene og å kjøpe klimakvotene fra Pemex.

Kyoto-mekanismen Gjennom Kyoto-protokollen (1997) har en rekke land (blant annet Norge) forpliktet seg til spesifikke reduksjoner i sine klimagassutslipp i løpet av en bestemt periode. Protokollen åpner opp for tre mekanismer industrilandene kan anvende for å oppnå sine forpliktelser. En av disse, Den grønne utviklingsmekanismen (CDM), gir anledning til å investere i prosjekter for utslippsreduksjoner i land som ikke har slike forpliktelser (for eksempel Mexico), og til opptjening av klimakvoter (certified emissions reductions, CER), som kan omsettes og brukes til å holde seg innenfor de fastsatte grensene. I henhold til CDM vil hvert tonn med CO2 som unngås gi én klimakvote fra FN. For å bli registrert som prosjekt under den grønn utviklingsmekanismen og motta klimakvoter, må prosjektet først oppfylle og følge spesifikke og strenge regler fastsatt av FN. Målet er å oppnå reelle, målbare og kostnadseffektive reduksjoner på tvers av landegrensene, og samtidig støtte teknologioverføring og bærekraftig utvikling i vertslandet. Godkjenningsprosessen i FN og veien videre For å motta registrering som grønn utviklingsmekanisme må prosjektet følge en fastlagt prosess og regler utformet av FN: (i) Forberede all nødvendig dokumentasjon med bruk av gyldig metode, (ii) Passere kontrollen som gjøres av en uavhengig tredjepart med autorisasjon fra FN, og til slutt (iii) Oppnå godkjenning i den endelige registreringsprosessen, hvor hovedstyret (Executive Board) i FNs klimakonvensjon (United Nations Framework Convention on Climate Change, UNFCCC) analyserer de foreslåtte prosjektaktivitetene i detalj og kommuniserer den endelige beslutningen. Etter registreringen, og så snart det fysiske prosjektet er iverksatt, vil det følge jevnlige verifiseringsprosesser som utføres av tredjeparter, før FN kan utstede de omsettelige klimakvotene. Dette for å sikre at reduksjonene er reelle, målbare og i samsvar med reglene i grønn utviklingsmekanisme.