Gullfaks C-plattformen i Nordsjøen. (Foto: Marit Hommedal)
Sikkerheten har høyeste prioritet
- Våre folk skal være trygge på jobb, det har første prioritet sier Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon Norge.
Statoil tar meldinger om at medarbeidere har følt seg uttrygge på alvor.
- Når våre folk gir uttrykk for ikke å være trygge på jobb, tar vi aktivt tak i dette. Vi samarbeider også med våre tillitsvalgte og verneombud for å sikre at folk skal føle seg trygge, sier Michelsen.
Øystein Michelsen, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon Norge
Det er holdt flere allmøter, sammen med de tillitsvalgte og verneombudene på Gullfaks. Erfaringene herfra er også blitt videreformidlet til våre ansatte på andre anlegg.
- Vi arbeider kontinuerlig med å bli bedre på sikkerhet. Vår viktigste felles oppgave er å sikre en god utvikling av arbeidsprosesser og etterlevelse av styrende dokumentasjon. Dette vil medføre at sikkerhetsnivået på sokkelen blir ytterligere styrket, sier Michelsen.
- Vi ser at vi kunne vært tydeligere i vår løpende dialog med Petroleumstilsynet. Etter C6-hendelsen i 2010 har det vært hyppig kontakt mellom Petroleumstilsynet og Statoil. Etter at vi i 2010 intensiverte arbeidet med å kartlegge tilstanden i brønner på Gullfaks-feltet, presenterte vi arbeidet i møter med tilsynet og Oljedirektoratet den 16. og 21. desember. Vi erkjenner at detaljeringsgraden av informasjon i disse møtene ikke har vært tilstrekkelig og vi vil avklare behov for ytterligere informasjon med tilsynet i det videre arbeidet, sier Michelsen.
Statoil har siden mai 2010 arbeidet systematisk med å kartlegge alle brønner på hele hovedfeltet. Undersøkelser i løpet av høsten har indikert trykkoppbygning på flere brønner i enkelte områder, i all hovedsak i brønner som brukes til å injisere vann. Det synes å være en sammenheng mellom trykkoppbygning i Shetlandsgruppen og Listaformasjonen, og plasseringen av brønner med trykkoppbygning.
Dette har ført til stengning av 20 brønner på feltet. De fleste av disse brønnene er vanninjektorer, brønner som er laget for å unngå at trykket synker i reservoaret. For å ivareta reservene, og legge til rette for produksjon på et senere tidspunkt, er ytterligere 30 brønner stengt. Dette vil også sørge for at reservoaret får en lengre levetid, og er altså ikke utløst av sikkerhetshensyn.
Hendelsen på Gullfaks C i mai i fjor skyldtes en lekkasje til et foringsrør. Det har ikke skjedd noe tilsvarende i brønnene som når er stengt ned.
Undergrunnsforholdene på Gullfaks
- Situasjonen på Gullfaks er krevende, men forsvarlig både med hensyn til personell og miljø, sier Michelsen. Han understreker at Statoil også framover vil opprettholde dialogen mot tilsynsmyndigheter, partnere, Oljedirektoratet og verneapparatet, og sørge for at de til enhver tid er oppdatert om status og utviklingen på feltet.
Det er ikke påvist lekkasje fra reservoaret til havbunnen eller til de grunne lagene som en følge av Statoils drift på Gullfaks. Gullfaks-feltet har naturlige groper (pockmarks) på feltet som følge av at gass vandrer (migrasjon) i undergrunnen.
Dette er naturlige lekkasjer som har pågått siden dannelsen av gass og olje i formasjonene for flere titalls millioner år siden. Dette har også ført til at Gullfaks-feltet i dag i all hovedsak består av olje, og lite gass. Det er ikke påvist noen økning i antall groper etter at feltet ble kartlagt i 1979, og dette overvåkes kontinuerlig.
Den naturlige bevegelsen (migrasjon) av gass i formasjonene er en av årsakene til at Gullfaks er et komplekst felt å bore brønner i. Kombinasjonen av til dels uforutsigbare trykkforhold i bergarten over reservoaret og hvor mye trykk formasjonen tåler er en viktig utfordring. Dette bidrar tidvis til krevende forhold, noe som har vært kjent siden starten for oljeutvinning på Gullfaks i 1986.
- Vi investerer betydelige ressurser i utvikling av teknologi og løsninger som skal sørge for at alle våre boreoperasjoner og all vår produksjon er trygg og sikker, sier Michelsen.
Utvinningsstrategien på Gullfaks har vært basert på å injisere vann i hovedreservoaret for å erstatte de volumene vi tar ut i olje. Resultatet av denne teknologien har gjort det mulig å realisere en utvinningsgrad på over 60 prosent, mens det vanlige for denne type reservoar er mellom 30 og 50 prosent.
Grundig overvåkning
Feltet overvåkes kontinuerlig gjennom innhenting av brønndata. Seismiske data og havbunnsundersøkelser analyseres jevnlig. De siste ti årene er det observert og kartlagt en høytrykkssone som befinner seg dels i toppen av bergartsformasjonen Shetland, og i bunnen av bergartsformasjonen Lista, som ligger over Shetland.
Denne høytrykksonen har hatt en viss spredning. Dels skyldes dette trykkoppbygning som skjer naturlig, dels skyldes det trykkendringer som følge av vanninjisering som utilsiktet har gått til andre veier enn reservoaret.
Statoil har siden 2003 studert disse trykkforholdene, og den siste studien forelå november 2010. Studien av formasjonen i Shetland/Lista viste at det høye trykket har bidratt til at marginene mellom formasjonstrykk og formasjonsstyrke er blitt redusert.
Over Shetland ligger Hordalandgruppen og Utsiraformasjonen. Det er gjennomført nye analyser av disse. Konklusjonen er at de vil holde på en eventuell lekkasje som følge av oppsprekking i Shetland. De vil dermed tjene som en barriere mot bevegelse av væske og gass og hindre lekkasje til havbunnen.
Kontaktperson:
Ola Anders Skauby, pressetalsperson Utvikling og produksjon Norge
Telefon: 90 59 85 19