
Boreriggen Polar Pioneer i Barentshavet. (Foto: Sverre Kojedal)
Statoil har allerede bred erfaring fra leting i Barentshavet. Av de 94 letebrønnene som hittil er boret i den norske delen av Barentshavet har Statoil vært involvert i 89. Ytterligere ni Statoil-opererte brønner er underveis her neste år.
– Etter Skrugard- og Havis-funnene våre ser vi fortsatt attraktive muligheter her, sier Statoils konserndirektør for Leting Tim Dodson.
– Dette er et mindre utfordrende område, siden den norske delen av Barentshavet er et av de eneste områdene i Arktis med isfri sone hele året. Vi ser også på muligheten for at de erfaringer vi gjør her kan brukes på prospekter i andre deler av Arktis senere, slik vi allerede har gjort på Snøhvit.

Tim Dodson, Statoils konserndirektør for Leting.
Statoil vil begynne boring i Nunatak i Skrugard-området i desember, og vil bore og fullføre fire brønner i dette området over en seksmåneders periode.
– Disse brønnene er tidskritiske, siden eventuelle tillegg av ressurser vil gjøre Skrugard-utbyggingen ennå mer robust, sier Dodson.
Kampanjen vil deretter fortsette med boring av to-tre brønner i det nye og ukjente leteområdet Hoop lenger nord i Barentshavet i løpet av sommeren 2013. Dette vil være de nordligste brønnene som noen gang er boret i Norge.
Borekampanjen i 2013 fullføres i Hammerfest-bassenget, som er ligger i en av de mest modne områdene av Barentshavet. Statoil vil gjennomføre leting i vekstområder nær funnene Snøhvit og Goliat.
Arktisk boreenhet
I tillegg til å øke sin borevirksomhet har Statoil utformet et teknologisk veikart for å forberede seg for aktiviteter i enda mer værharde områder enn Arktis.
Dette omfatter:
- En tredobling av dagens forskningsbudsjett for Arktis, fra 80 millioner kroner (i 2012) til 250 millioner kroner (i 2013)
- Et forskningscruise til den nord-østlige delen av Grønland i september
- Modning av et arktisk boreenhetskonsept
Noen av de teknologiske høydepunktene omfatter arbeid for å gjennomføre kostnadseffektiv 3D-seismikk for vurdering av leteprospekter i isfylte farvann, og den pågående utviklingen av en skreddersydd arktisk boreenhet.
Arbeidet med den framtidige boreenheten er basert på Statoils erfaring med utvikling av spesialiserte kategori-rigger for norsk sokkel. Enheten vil være i stand til å bore på svært forskjellige havdyp i arktiske områder, og vil omfatte integrerte operasjoner i drivis.

Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring.
Enhetens funksjoner vil omfatte et styringssystem for å redusere sammenstøt med is, en optimal borepakke for raskere boring og større riggtilgjengelighet, og løsninger som skal sørge for at riggen holder posisjonen. I dag finnes det ingen robust løsning for dynamisk posisjonering til bruk ved operasjoner med is.
– Når vi ser et teknologibehov, prøver vi å fylle gapet selv. Vi har rettet vårt strategiske blikk mot utvikling av teknologi for leting og produksjon i områder med is. Det er etablert en ny enhet for å løse disse utfordringene, sier Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring.
Kapasitet er nøkkelen
– Vi har sikret oss en femårskontrakt med Seadrill for bruk av boreriggen West Hercules. Riggen blir nå tilpasset arktiske forhold, og vil kunne brukes til å bore kontinuerlig i regionen i årene framover, sier Dodson.
Bred leteerfaring fra Barentshavet og tilgjengelig riggkapasitet gjør at Statoil er godt forberedt for den 22. lisensrunden på norsk sokkel.
Søknadsfristen er tidlig i desember og tildeling av nye lisenser skal skje våren 2013. Runden tilbyr 72 blokker i Barentshavet.
– Skrugard-funnet har fornyet interessen for Barentshavet. En rekke store selskaper som har forlatt området vil se etter muligheter til å komme tilbake. Konkurransen vil bli hard, men vi kan vise til gode resultater her, og vår søknad vil gjenspeile dette, sier Dodson.