skip to content

Nytt seilingsmønster fra forsyningsbasene i Sør-Norge

november 1, 2013, 11:23 CET
Dagens forsyningsmønster til plattformene i Nordsjøen fra basene ved Florø, Mongstad, Ågotnes og Dusavik stammer i stor grad fra tiden da det var tre ulike selskap (Saga, Hydro og Statoil) som opererte installasjonene som ble forsynt.

En tilpasning og forenkling av seilingsmønsteret henter dermed ut store besparelser både miljømessig og økonomisk.  Besparelsene anslås til å være i størrelsesorden 250 millioner kroner per år og reduksjon av Co 2-utslipp er anslått å være 20 000 tonn per år.

– Endringene i dagens seilingsmønster er helt nødvendige for at vi skal være konkurransedyktige framover, sier direktør for Logistikk og beredskap, Gunnar Breivik. Han legger til at reduserte logistikkkostnader er viktig for å forlenge levetiden til feltene vi opererer da logistikk-kostnadene utgjør ca 10 prosent av driftskostnadene for en installasjon.
 
Mer kostnads- og miljøeffektivt
Omleggingen er et viktig bidrag i arbeidet med å gjøre driften av norsk sokkel mer kostnads- og miljøeffektiv.  Samtidig er målsetningen at installasjonene som forsynes fra de fire basene ikke skal merke at seilingsmønsteret endres. Det har også vært viktig for Statoil å opprettholde aktivitet på alle de berørte basene, men ikke nødvendigvis samme type aktivitet som før.

Bilde

Gunnar Breivik, direktør for logistikk og beredskap på norsk sokkel.

Endringene vil gi økt forsyningsaktivitet fra Dusavik og Mongstad samt mindre forsyningsaktivitet ved basene i Florø og på Ågotnes. Til gjengjeld gjøres Florø til Statoils spesialbase for rør (foringsrør) og Ågotnes til spesialbase for undervannsutstyr.

Tar vare på de ansatte
Omlegging av seilingsmønsteret medfører en endring i aktiviteten på de basene som er berørt. 

– Det er viktig for oss at våre ansatte blir fulgt godt opp, og da spesielt ved Ågotnes og Florø. Vi kommer til å bruke tid på å finne gode løsninger for hver enkelt ansatt, sier Breivik.

– Samtidig må vi ha et tett samarbeid med baseselskapene for å se på hvilke tiltak vi, enten hver for oss eller sammen, kan sette igang for å redusere eventuelle negative effekter.

Det kan være flytting av andre aktiviteter som ikke er avhengig av forsyningsbåter, støtte lokale eller regionale utdanningsinitiativ, ytterligere satsing på spesielle områder der basene allerede har et fortrinn og annet.

Etter planen vil hoveddelen av virkningen inntre i løpet av 2015, når vi inngår nye basekontrakter. Vi vil imidlertid bruke den tiden vi trenger for å få alt det praktiske på plass.

Downloads