Konsernsjef Helge Lund i Statoil. (Foto: Ole Jørgen Bratland)
– Det store spørsmålet er derfor hvordan vi kan gjøre produksjonen renere enn i dag, og forbruket mer effektivt.
– Dette er ikke bare en oppgave for politikere og verdens ledere, selv om de spiller en vesentlig rolle. Industrien og den private sektor må også være engasjert og bidra, sier Lund.
I World Energy Outlook for 2013 presenterer Det internasjonale energibyrået (IEA) et sentralt scenario der verdens energietterspørsel øker med en tredel fram til 2035.
I dagens globale energimiks utgjør fossilt brensel 82 prosent, like mye som for 25 år siden. Den sterke veksten i fornybar energi vil redusere dette til ca. 75 prosent i 2035.
– De som hevder at vi bør avslutte letingen, høste fra eksisterende felt og sette en stopper for nye muligheter, forbereder seg i beste fall på en framtid som ikke eksisterer – eller som bare kan opprettholdes for noen få. I verste fall er det en tilnærming som vil forhindre en bedre og lysere framtid for millioner av mennesker, sier Lund.
Hvis man antar at verden samler seg om en politikk som møter IEAs 2-gradersscenario, vil det fortsatt være behov for ny produksjon.
For å møte fallende produksjon fra eksisterende felt må produksjon tilsvarende om lag fire ganger Saudi Arabias oljeproduksjon, og ti ganger produksjonskapasiteten for gass fra norsk kontinentalsokkel erstattes for å møte etterspørselen i en slik lavkarbonframtid.
– Noen har det syn at utvinning av ikke-fornybare ressurser per definisjon ikke er bærekraftig. At de gjør mer skade enn den verdi de gir. Jeg er uenig. Vår industri er ikke uten utfordringer. Det er fordeler så vel som byrder. Vi må derfor fortsette å styrke fordelene, og begrense byrdene. Hvordan vi møter klimautfordringen er kjernen i denne debatten, sier Lund.
Kina er den viktigste årsaken til at verdens energietterspørsel øker i dette tiåret, men India tar over som den viktigste kilden til vekst etter 2020.
– Industrien bærer også et ansvar for å møte vår felles utfordring, identifisere løsninger, og implementere og forbedre vårt CO2-fotavtrykk. Vi har ikke alle svarene. Det foreligger ingen enkel løsning. Vår innsats dekker en rekke områder, der vår framgang fortsatt er varierende, sier Lund.
Statoil peker på betydningen av rammevilkår som kan gi forbrukerne og energiindustrien bedre insitamenter til å ta de rette valgene.
Selskapet etterlyser en global CO2-pris som reflekterer den reelle effekten av utslipp. En global CO2-pris vil stimulere til teknologi som kan levere energi med lavest mulig karbonutslipp.
Statoil peker på naturgassens stadig viktigere rolle, ettersom mer gass til erstatning for kull i energimiksen vil bidra til en utslippsreduksjon på rundt 50 prosent.
Selskapet arbeider også med å redusere utslipp av metan. Det tredje initiativet er reduksjon av fakling av naturgass, og endelig bygger Statoil på sin erfaring med CO2-fangst og -lagring i arbeidet med å posisjonere seg for framtidig kommersiell CO2-fangst.