
Vilje og evne til nyskapning innen reservoarteknologi, boring-, brønn og havbunnsteknologi samt profesjonell og systematisk drift, har tatt Troll olje dit det er i dag: Norges største oljeprodusent de siste tre årene.

Øivind Dahl-Stamnes, feltdirektør
for Troll. (Foto: Kim Laland)
En brønnteknologisk nøtt
Olje- og gasseventyret Troll startet med fjerde konsesjonsrundes tildeling i 1979. 17. juli 1979 startet Borgny Dolphin leteboring og fire måneder senere var Troll et faktum.
Et tynt oljeførende lag strekker seg over hele feltet, men det er drivverdig bare i to provinser i Troll vest. Oljen produseres via totalt 15 havbunnsrammer med til sammen 121 brønnslisser knyttet opp mot de flytende produksjonsplattformene Troll B og Troll C.
Den største utfordringen under planlegging av feltet var å finne løsninger som kunne ta ut de tynne oljesonene uten at brønnene produserte for mye gass. Ny teknologi ble utviklet og utfordringen løst, slik har Troll har på mange områder innen bore- og brønnteknologi vært banebrytende.
Alle produksjonsbrønnene på Troll olje er horisontale brønner. Det innebærer boring i to faser, først ned til reservoaret som ligger 1600 meter under havbunnen og deretter opptil 5500 meter horisontalt utover i reservoaret. De fleste av brønnene er såkalte grenbrønner, det vil si de har to eller tre horisontale seksjoner som er samlet i et krysspunkt i reservoaret.
Enorm verdiskapning
Til nå er 200 oljebrønner boret rundt Troll B og C, som tilsammen har levert 1,56 milliarder fat olje. Troll olje har vært Norges største oljeprodusent de tre siste årene. Ambisjonene for produksjonen på feltet er fortsatt store: 2,1 milliarder fat olje i feltets levetid. Utvinningsgraden er i dag på 40 present, men målet er å nå 52 prosent.
Oljeeventyret Troll har alene generert anslagsvis 460 milliarder NOK i inntekter, med investeringer så langt på anslagsvis 100 milliarder NOK.
Oljen transporteres til Mongstad, fra Troll B gjennom Troll Oljerør I (ferdig 1995; 16" diameter, 85 km lengde, transportkapasitet 42 500 m3/døgn), fra Troll C gjennom Troll Oljerør II (ferdig 1999; 20" diameter, 80 km lengde, transportkapasitet 40 000 m3/døgn). Assosiert gass går til Troll A.