Forlenger levetiden på Heimdal gassenter til 2023

Siden oppstarten i 1985 har Heimdal produsert 46 milliarder standard kubikkmeter gass og 7 millioner kubikk væske (olje/kondensat), tilsvarende 332 millioner fat oljeekvivalenter. I tillegg har Heimdal prosessert omtrent like mye olje og gass fra satellittfeltene Huldra, Skirne, Atla, Vale og Valemon.  

Produksjonen fra Valemon forventes å øke fremover når det skal bores 3-4 nye gassbrønner for Valemon i 2021 og 2022. Dette gjør at Heimdal kan opprettholde lønnsom drift noe lenger enn hva som tidligere har vært kommunisert (2021 eller 2022). Dette gir god samfunnsøkonomi Forlengelsen vil også sikre produksjon av gjenværende reserver i Vale og Skirne og gi økt produksjon fra Valemon.

– Heimdal er et viktig felt som flere ganger har vist vei for den norske petroleumsnæringen. Først ved å bidra til byggingen av Statpipe, som er en hjørnestein for den norske gasseksporten til Europa. Videre ved å skape verdi også etter å ha produsert ut sine egne ressurser. Heimdal er et eksempel på hvordan investeringer i infrastruktur på sokkelen utløser fremtidige muligheter for verdiskapning, sier Geir Sørtveit, direktør for Utforskings- og produksjonsområde Vest i Equinor.

– Heimdal har levert store mengder gass til våre kunder i Europa og har skapt arbeidsplasser og bygget viktig kompetanse i den norske petroleumsklyngen, fra utbygging til drift og senere som prosessknutepunkt for gass. I de senere år er det gjort en solid jobb på feltet for å forlenge levetiden og maksimere verdiskapingen. Når Heimdal blir stengt ned vil feltet ha produsert og prosessert omtrent 700 millioner fat oljeekvivalenter og gitt inntekter estimert til omtrent 260 milliarder kroner for partnerne som har prosessert på Heimdal og for Norge, avslutter Sørtveit.

Heimdal og den norske gasshistorien
Heimdal-lisensen ble først tildelt en gruppe private, norske og amerikanske, selskaper i 1971. Franske oljeselskap kjøpte seg inn i lisensen etter kort tid og TotalEnergies (den gang Elf) overtok operatørskapet. Staten hadde en opsjon på 40% eierandel som ble utøvd da feltet senere ble erklært kommersielt. Slik ble også Equinor (den gang Statoil) og senere statens eget selskap Petoro rettighetshavere i lisensen.

Heimdal ligger i den nordøstlige delen av Nordsjøen. Feltet ble funnet i 1972 da en letebrønn påviste en gasskolonne på 120 meter i paleocene sand. Selv om det ble funnet betydelige gassressurser, var det lenge usikkert om feltet kunne bygges ut. En viktig utfordring var at det ikke var etablert noe transportsystem for eksport av gass fra norsk sokkel til kontinentet. Men løsningen ble funnet i 1981.

Med gass fra både Heimdal og Gullfaks i tillegg til gass fra Statfjord, var ressursgrunnlaget på plass for å kunne bygge Statpipe - den nye europaveien for gass fra Norge til kontinentet, og i tillegg utbygging av landanlegget på Kårstø. Heimdalfeltet ble bygget ut med en integrert prosess-, bore- og boligplattform plassert på et stålunderstell. Det ble lagt et rør for eksport av kondensat til Brae-feltet på britisk sokkel. I 1985 kunne Kårstø-anlegget levere første gass til kontinentet. Statpipe og Kårstø-anlegget har senere blitt svært sentral for den norske gassmaskinen. I 2020 eksporterte Kårstø energi i form av gass- og oljeprodukter tilsvarende ca. 400TWh/år. Til sammenligning utgjør all norsk vannkraftproduksjon ca. 137 TWh/år.

På slutten av 1990-tallet var størsteparten av gassen i Heimdal-reservoaret produsert, og det var usikkert hvor lenge driften kunne fortsette. Men Equinor (den gang Norsk Hydro), som hadde hatt en liten eierandel i Heimdal helt fra starten, så nye muligheter og overtok operatørskapet etter Elf.

Under Equinors ledelse ble Heimdal i 2001 bygget om til knutepunkt for gassprosessering. Dette innebar tilknytning av gassfeltene Huldra, Skirne og Vale for prosessering samt bruk av Heimdal som transittpunkt for gasseksport fra Oseberg til Storbritannia. For å få dette til, måtte det bygges en ny stigerørsplattform ved siden av den gamle hovedplattformen.

Omtrent samtidig ble det norske gasstransportsystemet lagt under et felles eierskap (Gassled) med det nyopprettede statlige selskapet Gassco som operatør. For Heimdal innebar dette at Equinor overlot operatørskapet for den nye stigerørsplattformen til Gassco, og siden har det vært to operatører på Heimdal.

I 2011 ble det besluttet å føre gassen fra Valemonfeltet til Heimdal for prosessering. Valemon overtok gassrøret fra Huldra der produksjonen var avsluttet. Valemon-avtalen sikret forlenget liv for Heimdal, noe som i sin tur muliggjorde forlenget lønnsom produksjon fra Skirne og Vale og utbygging av det lille Atla-feltet. Feltene Vale og Skirne har produsert bedre enn forventet.

Nedstegning og fjerning
Equinor har nedsatt et eget prosjekt for å forberede avslutningen av driften på Heimdal og fjerning av de to plattformene. Fjerningsprosjektet arbeider både for Heimdal-lisensen (hovedplattformen) og for Gassled (stigerørsplattformen). I vår ble kontrakter for fjerning av plattformene tildelt Heerema – samme selskap som installerte Heimdal-plattformen på feltet i 1985.

Plattformene vil etter planen bli fjernet i perioden 2025 - 2027 og tatt i land til Eldøyane på Stord for opphugging og resirkulering – over femti år etter at Heimdal feltet ble funnet ved boring av brønn 25/4-1 i 1972.

Når driften på Heimdal avsluttes i 2023 vil gjenværende gassreserver på Valemon overføres til Kvitebjørn og Kollsnes for prosessering. Gassled vil kople om tørrgassrørene som i dag går over Heimdal til et omløp på havbunnen.

For Equinor er det viktig å beholde erfarent driftspersonell på plattformen til siste dag. Erfaringen fra den siste driftsperioden på Heimdal er viktig kompetanse for selskapet videre. Driftsorganisasjonen vil samarbeide tett med prosjektet som forbereder fjerning av plattformene for en sikker og effektiv avslutning av virksomheten på Heimdal. Ca. 120 Equinor-ansatte har sitt daglige arbeid knyttet til Heimdal. Alle vil bli tilbudt nye oppgaver i selskapet.

Relaterte sider og nedlastinger