Bygger ut Lavrans og Kristin Q i Norskehavet

30. juni 2021 12:00 CEST | Sist endret 30. juni 2021 12:34 CEST
Kristin Sør feltillustrasjon

Equinor og partnerne Petoro, Vår Energi og TotalEnergies har besluttet å bygge ut Lavrans-funnet og Kristin Q-funnet som er en del av Kristin-feltet. Dette er første fase av Kristin Sør-prosjektet, og i dag leveres plan for utbygging og drift (PUD) til olje- og energiministeren. Investeringene i denne første fasen vil være om lag 6,5 milliarder norske kroner.

– Beslutningen om å bygge ut Kristin Sør-området vil gi betydelige verdier til samfunnet og eierne. Vi utnytter ressursene og eksisterende infrastruktur på en god måte, samtidig som vi bidrar til å videreutvikle Norskehavet. Vi har tildelt kontrakter for om lag 2,2 milliarder norske kroner. Dette er oppdrag som vil bidra til å opprettholde arbeidsplasser i Norge, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor.

Produksjonen fra Lavrans og Kristin Q skal knyttes opp mot Kristin-plattformen. Det skal installeres en havbunnsramme på Lavrans, mens på Kristin Q gjenbrukes en allerede installert havbunnsramme. Til sammen er det planlagt å bore fem brønner, fire på Lavrans og én på Kristin Q.

Kristin-feltet ble satt i produksjon i 2005. Teknisk levetid for Kristin-plattformen er beregnet til 2034, med muligheter for ytterligere utvidelse av levetiden til 2042.

– Ambisjonen vår er å transformere norsk sokkel slik at vi kan fortsette å skape store verdier, samtidig som vi bidrar til at Norge kan nå Paris-målsetningene. Det å forlenge levetiden gjennom å utnytte infrastrukturen vi har på norsk sokkel til satellittutbygginger, er svært viktig og gir god lønnsomhet og lave CO2 -utslipp, sier Kjetil Hove, konserndirektør for Leting og produksjon Norge i Equinor.

Arne Sigve Nylund (t.v.) og Kjetil Hove - portretter
Arne Sigve Nylund (t.v.), konserndirektør for Prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor, og Kjetil Hove, konserndirektør for Leting og produksjon Norge i Equinor.

Lavrans-funnet ble funnet i 1995. Funnet har store gassvolum og et høyt verdipotensial. Samtidig er Lavrans et komplekst reservoar og produksjonsegenskapene er usikre. Lavransbrønnene er derfor designet for å redusere denne usikkerheten ved at de har lange, horisontale produksjonssoner i reservoaret. Kristin Q ligger i den sørlige delen av Kristin-feltet. Som resten av Kristin-feltet, har reservoaret i Kristin Q høyt trykk og høy temperatur. Lavrans og Kristin Q bygges ut som ett felles prosjekt med en felles rørledning til Kristin-plattformen.

Forventet utvinning fra første fase av Kristin Sør-prosjektet er anslått til 6,2 GSm3 gass og 1,9 MSm3 olje (totalt 58,2 millioner fat oljeekvivalenter).

Plan for utbygging og drift omfatter også beskrivelse av mulige framtidige faser av Kristin Sør-prosjektet, inkludert en mulig neste fase for Lavrans, samt mulige utbygginger av funnene Erlend og Ragnfrid.

CO2 -intensiteten for utvinning og produksjon i Kristin Sør fase 1 er svært lav og mindre enn 1 kg CO2 per fat oljeekvivalent. Utslippene kommer hovedsakelig fra prosjektets boreaktivitet.

Lavrans og Kristin Q skal driftes av Kristin-organisasjonen som er lokalisert på Stjørdal i Trøndelag. Planlagt produksjonsoppstart av første tre brønner, to på Lavrans og én på Kristin Q, er 2024. De to siste brønnene på Lavrans har planlagt produksjonsoppstart i 2025.

Group photo with the PDO for Lavrans and Kristin Q
Petter Danielsen (fra venstre) (Equinor), Arne Sigve Nylund (Equinor), statssekretær Tony Christian Tiller (Olje- og energidepartementet), Fredrik Sønstabø (Vår Energi) og Lars Kristian Bjørheim (Petoro).

Ringvirkninger til norsk leverandørindustri og næringsliv
I tilknytning til utbyggingen av Kristin Sør-området, vil det være behov for betydelige vare- og tjenesteleveranser. Dette vil gi verdiskaping og sysselsettingseffekter til norsk næringsliv og det norske samfunnet. Det er estimert at mer enn 60 prosent av investeringene i prosjektet vil gå til norske leverandører og om lag en tredel vil gå til bedrifter i Midt-Norge.

En ringvirkningsstudie som er gjennomført av Kunnskapsparken Bodø viser at nasjonale sysselsettingsvirkninger av utbyggingens første fase er beregnet til i underkant av 4000 årsverk, fordelt over seks år i perioden 2020-2025. Regionale sysselsettingsvirkninger av utbygging i Midt-Norge er beregnet til om lag 800 årsverk i samme periode.

Aker Solutions er tildelt kontrakt for undervanns produksjonsanlegg. Kontrakten har en anslått verdi på om lag én milliard norske kroner og omfatter fabrikasjon av bunnramme ved Aker Solutions i Sandnessjøen, leveranser fra Tranby og Egersund i Norge, samt fra Brasil, Storbritannia og Malaysia. Leverandøren anslår at over 200 årsverk vil være tilknyttet prosjektet i Norge.

TechnipFMC er tildelt kontrakt for fabrikasjon av rør, rørlegging og marine installasjonstjenester. Prosjektet skal ledes fra TecnipFMCs operasjonssenter i Oslo. Rørledningene vil bli fabrikkert ved spolebasen på Orkanger. TechnipFMC skal også levere kontroll- og kraftkabel (umbilical) som skal produseres i Storbritannia. Den totale kontraktsverdien er anslått til om lag én milliard norske kroner.

Aibel er tildelt kontrakt for prosjektering, bygging og installasjon (EPCI) for modifisering av Kristin-plattformen. Kontrakten har en verdi på omtrent 190 millioner norske kroner og vil gi om lag 80 årsverk for Aibel i prosjektperioden. Arbeidet vil foregå i Haugesund.

Kontraktene har forbehold om myndighetenes godkjenning av plan for utbygging og drift.

Partnere
I forbindelse med investeringsbeslutning og plan for utbygging og drift av Kristin Sør-prosjektet har partnerne inngått en avtale om utvidelse av området for interessentskapet Haltenbanken Vest Unit, slik at funnene Lavrans, Erlend og Ragnfrid i tillegg til Kristin-feltet fra og med 1. juni 2021 er en del av Haltenbanken Vest Unit.

Haltenbanken Vest Unit omfatter nå produksjonslisensene 134 D, 199 og 257.

Partnere: Equinor Energy AS (54,82 %, operatør), Petoro AS (22,52 %), Vår Energi AS (16,66 %), TotalEnergies EP Norge AS (6 %)

Relatert side og nedlastinger