Offentliggjøring av granskingsrapport etter helikopterulykken på Turøy
Statoils gransking etter helikopterulykken på Turøy 29. april er ferdigstilt med konklusjoner og anbefalinger om hvordan selskapet ytterligere kan styrke arbeidet med helikoptersikkerhet.
Helikopterulykken på Turøy er den mest alvorlige helikopterulykken på norsk sokkel siden 1997. 13 mennesker omkom i ulykken. Helikopteret var på vei fra Gullfaks B til Flesland da ulykken skjedde.
Det er Statens Havarikommisjon for Transport (Havarikommisjonen) som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsaker til selve ulykken. I mai vedtok Statoil en egen gransking etter ulykken. Formålet var å identifisere tiltak som kan forbedre Statoils arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel og lære av beredskapshåndteringen av ulykken.
Granskingen konkluderer med at Statoil jobber godt med helikoptersikkerhet på norsk sokkel. Samtidig peker rapporten på at industriens arbeid med å effektivisere og økt kostnadsfokus ikke må gå på bekostning av sikkerheten, og den understreker at en eventuell innføring i Norge av nye felleseuropeiske sikkerhetskrav vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikopteroperasjoner.
– Vi vil følge opp de anbefalingene granskningsgruppen gir for å styrke Statoils arbeid med helikoptersikkerhet og beredskap. Vår klare ambisjon er å opprettholde vår ledende rolle i å videreutvikle og styrke dagens standard for helikoptersikkerhet. Rapporten gir et godt grunnlag for å sikre en best mulig organisering og helhetlig tilnærming til dette, sier konserndirektør for sikker og effektiv drift, Anders Opedal.
– Turøy-ulykken var en tragedie for alle som ble rammet, og for syv selskaper som mistet nære kollegaer. Det er avgjørende at alle som arbeider offshore kan ha tillit til helikopter som transportmiddel. Vi vil nå sammen med industrien, myndigheter, helikopteroperatører og tillitsvalgte bruke rapporten til å ytterligere forbedre sikkerheten, sier konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund.
Granskingsgruppens mandat har vært å foreta en gjennomgang av forhold av betydning for sikkerheten knyttet til Statoils helikopteroperasjoner på norsk sokkel:
- Statoils beredskapsmessige håndtering av ulykken, inkludert samhandling med myndigheter og samarbeidspartnere.
- Statoils organisering og aktiviteter knyttet til helikoptertjenester, herunder roller og ansvar mellom Statoil, helikopteroperatører og andre aktører som er involvert i drift og vedlikehold av helikopteroperasjoner for Statoil på norsk sokkel.
- Hvordan helikopterhendelser følges opp av Statoil og selskapets leverandører.
Granskingens hovedkonklusjoner er:
- Helikoptersikkerhetsarbeidet i Statoil er høyt prioritert og vel ansett blant eksterne samarbeidspartnere. Selskapet har gjennom flere tiår vært en pådriver nasjonalt og internasjonalt for å styrke helikoptersikkerheten. Statoil bør ha som ambisjon å opprettholde en ledende rolle innenfor helikoptersikkerhet i en bransje som blant annet utfordres med økende kostnadsfokus.
- Selskapet har en kultur og systemer for å lære av tidligere helikopterhendelser.
- Statoils beredskapshåndtering av helikopterulykken på Turøy, fra mobilisering fredag formiddag 29.4.2016 til demobilisering mandag formiddag 2.5.2016, vurderes som gjennomgående god. Oppfølgingen av de pårørende, samhandlingen med samarbeidspartnere og den interne organiseringen av beredskapsarbeidet fungerte i hovedsak bra.
- Samtidig har granskningsgruppen gjennom sitt arbeid gjort observasjoner og gitt anbefaling om tiltak Statoil bør følge opp for å styrke arbeidet med helikoptersikkerhet og beredskap.
Det sentrale i forhold til helikoptersikkerhet er:
- Det er behov for å styrke arbeidet med å se sammenhengen mellom faktorer (tekniske og kommersielle forhold) som enkeltvis eller samlet kan påvirke sikkerheten knyttet til helikoptertransport. Med utgangspunkt i dette må det utarbeides en klarere flysikkerhetsstrategi med tilhørende plan.
- Organiseringen av helikoptersikkerhetsarbeidet i Statoil fremstår som komplisert med mange aktører og varierende forståelse av den enkeltes rolle i arbeidet. Selv om det ikke har fremkommet at dette så langt har påvirket kvaliteten i arbeidet med helikoptersikkerhet, anbefaler granskningsgruppen en gjennomgang av organisering av arbeidet med helikoptersikkerhet i Statoil for å sikre forenkling og klarere rollebeskrivelser.
- Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene.
- Statoil bør vurdere om flysikkerhetsarbeidet i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak.
- Nye felleseuropeiske regler vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikoptertjenester på norsk sokkel. Samtidig står industrien overfor endringer som kan utfordre fokuset på helikoptersikkerhet. Statoil må derfor tydeliggjøre sin egen ambisjon om å opprettholde og kontinuerlig forbedre dagens standard for helikoptersikkerhet.
- For at Statoil skal kunne fortsette å ha en ledende rolle innen helikoptersikkerhetsarbeidet må en sørge for å rekruttere nytt personell, som på sikt kan opprettholde kompetanse og kapasitet i avdelingen for Flysikkerhet.
Det sentrale i forhold til beredskapshåndtering er:
- Selskapet må ha flere beredskapsøvelser med prioriterte eksterne samarbeidspartnere for å sikre god samhandling og koordinering.
- Tilgang til personell logistikksystemet (DaWinci) må automatisk tilpasses rollene i beredskapsorganisasjonen og må oppdateres.
- Det må etableres rutiner slik at informasjon til reisende på heliportene ivaretas i en tidligfase etter en hendelse.
- Statoil må gjennomgå rutiner og systemer for kommunikasjonshåndtering for å identifisere eventuelle forbedringer som tidligere kan bekrefte informasjon og ivareta hensynet til at sentral informasjon tilflyter offentligheten så raskt som mulig.