Alle nettsteder English search
search language button
Equinor logo
  • Hva vi gjør
    • Hva vi gjør
    • Autumn conference 2020
    • Leting
    • Felt og plattformer
    • Terminaler og raffinerier
    • Crude oil assays
    • Naturgass
    • REMIT
    • Shipping
    • Fornybar energi
    • Havvind
    • Solenergi
    • Lavkarbonløsninger
    • Hydrogen i Equinor
    • H2H Saltend
    • Equinor Ventures
  • Hvor vi er
    • Hvor vi er
    • India
    • Algeria
    • Angola
    • Argentina
    • Australia
    • Azerbaijan
    • Bahamas
    • Belgium
    • Brazil
    • Canada
    • China
    • Denmark
    • EU — European Union
    • Germany
    • Indonesia
    • Ireland
    • Japan
    • Libya
    • Mexico
    • The Netherlands
    • Nicaragua
    • Nigeria
    • Norge
    • Poland
    • Russia
    • Singapore
    • South Africa
    • South Korea
    • Suriname
    • Tanzania
    • United Arab Emirates
    • United Kingdom
    • United States
    • Venezuela
  • Hvordan og hvorfor
    • Hvordan og hvorfor
    • Bærekraft
    • Klima
    • Energy Perspectives
    • Reporting centre
    • Helse, sikkerhet og sikring
    • Konsekvensutredninger
    • Menneskerettigheter
    • Digitalisering
  • Karriere
    • Karriere
    • Experienced professionals
    • Students
    • Graduates
    • Lærlinger
    • Summer interns
    • What we offer
    • Culture & values
    • Rekrutteringssvindel
  • Historier
    • Historier
    • Svarer på kritikk av hydraulisk frakturering i USA
    • Hywind Tampen: med litt hjelp fra våre venner
    • Grønn skipsfart i Equinor
    • Derfor er vindkraft fremtiden
    • Echo — Equinors digitale tvilling
    • IT experts in the Pyrenees
    • Statfjord A fyller 40 år
    • Rafto-forelesningen
    • Hvorfor er Johan Sverdrup så viktig?
    • Kan kunstig intelligens redde ekte liv?
    • Kan gass være bra for miljøet?
    • Digital arbeidsplass
    • Sætres tale ved CERA
    • Utviklerne som koder morgendagens energiløsninger
    • Et hav av muligheter i Equinor
    • Equinors talentleir for jenter
    • Karbonfangst og -lagring
    • Digitalisering forandrer livene våre
    • Techstars accelerator
    • How ‘Carbon-Knut’ helped us reach our emissions target 2.5 years early
    • Britain’s declining emissions
    • Lifting a platform
    • Kristins jobb er å vurdere ideer for Equinor
    • Hjertestans offshore
    • Batterihybrid supplyskip
    • Pionerene Aasta Hansteen
    • Halvor er sjef for Hywind
    • Vindturbiner og radar
    • Å bore med apper
    • Spennende oppfinnelser
    • Slik forandret krisen oss
    • How Hywind was born
    • Hywind: det beste fra to verdener
    • Bredt energiselskap
    • Snøhvit 10 år
    • Unge sinn tar fremtidas utfordringer på alvor
    • Gina Krog baner vei
    • Energy efficiency
    • CEO Eldar Sætre om navneendringen
    • Mariner-feltet koples opp
    • Equinors fornybar energi-lærlinger
    • Elektrifisering av plattformer
    • Kompetanseoverføring
    • Hydrogen and Carbon capture
    • Sveiseroboten Weldar
    • Gjennombrudd i digitalisering
    • Arbeid under covid-19
  • Om oss
    • Om oss
    • Eierstyring og selskapsledelse
    • Organisasjon
    • Konsernledelsen
    • Styrende organer
    • Styret
    • Generalforsamling
    • Etikk og etterlevelse i Equinor
    • Om dette nettstedet
    • Slik kontakter du Equinor
    • Morgendagens Helter
    • Skapte historie sammen
    • Om navnendringen vår
    • Dialog: klima og energi
    • Glossary
  • Leverandører
    • Leverandører
    • Leverandørdager 2019
  • News & media
  • Investors
    • Investors
    • Equity story
    • The Equinor share
    • Our shareholders
    • Annual Reports
    • Our quarterly results
    • Consensus
    • Contacts for investors
  • Alle nettsteder

Vi benytter informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Du kan lese mer om informasjonskapsler (cookies) på våre Personvernsider.

Statfjord-området

A man working at Statfjord A platform

Statfjord ble funnet av Mobil i 1974, og daværende Statoil, nå Equinor, overtok operatøransvaret 1. januar 1987. 

Feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C, som alle understell og lagerceller i betong.

Statfjord A

Startet produksjon 24. november 1979.

Toppdekk: 41.500 tonn
Betongbein: 200.100 tonn
Lagringskapasitet: 206.000 m3
Total høyde: 270 meter
Boligkvarter: Rommer 206 personer
Oppstart: 24. november 1979

Statfjord B

Statfjord B ble satt i drift 5. november 1982, og Statfjord C 26. juni 1985.

Den norske delen av feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i lisens 037, mens den britiske delen av feltet ligger i UK-blokk 211/25 i lisensene 104 og 293.

Feltet vil fortsette produksjonen til 2025, og arbeid for å vurdere ytterligere levetid er satt i gang.

Statfjord-feltet er et av de eldste produserende feltene på norsk sokkel, og det største oljefunnet i Nordsjøen.

Olje- og gasstransport

Oljen blir bøyelastet om bord i tankskip, og fraktet til en rekke havner i det nord-vestlige Europa.

Den norske delen av gassen går i rørledning til gassanlegget på Kårstø, og videre til kontinentet.

Den britiske andelen av gassen (14,53 prosent) går i rørledning via Brent-feltet til Skottland.

Lastene fordeles på feltets rettighetshavere etter samme fordeling som eierandelene.

Lagringskapasitet

  • Lagercellene på Statfjord A rommer 206.000 standard kubikkmeter olje, dvs 1,3 millioner fat
  • Lagercellene på Statfjord B rommer 302.000 standard kubikkmeter olje, dvs 1,9 millioner fat
  • Lagercellene på Statfjord C rommer 302.000 standard kubikkmeter olje, dvs 1,9 millioner fat 

Olje- og gassproduksjon

De lagene som inneholder olje og gass i Statfjord-feltet ligger på mellom 2.500 og 3.000 meters dyp. Bergarten er sandsten, og oljen og gassen befinner seg i hulrom mellom de enkelte sandkornene. De olje- og gassførende sandstenlagene er alle fra Jura-tiden, det vil si for om lag 150 millioner år siden.

Produksjonsrekorden for én dag på Statfjord ble satt 16. januar 1987 da 850.204 fat olje ble produsert.

Daglig eksporteres det om lag 4 millioner kubikkmeter gass fra Statfjord Unit. 

Toppdekk: 42.500 tonn
Betongbein: 310.500 tonn
Lagringskapasitet: 302.000 m3
Total høyde: 271 meter
Boligkvarter: Rommer 228 personer
Oppstart: 5. november 1982

Statfjord C

Toppdekk: 50.000 tonn
Betongbein: 290.000 tonn
Lagringskapasitet: 302.000 m3
Total høyde: 290 meter
Boligkvarter: Rommer 345 personer
Oppstart: 26. juni 1985. Feltet vil sannsynligvis være i drift fram til 2025.

platform illustration

Beliggenhet: Norsk del av feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i lisens 037. Britisk del av feltet ligger i UK-blokk 211/25 i lisensene 104 og 293.
Produksjon: Olje og gass

Norsk petroleum

Statfjord Nord

Statfjord Nord ble funnet i 1977 av riggen Nordskald og ligger i blokk 33/9.

Statfjord Nord og Statfjord Øst er begge knyttet opp til Statfjord C-plattformen som satellittfelt.

Feltet ligger 22 kilometer nordøst for Statfjord C og er bygget ut med tre havbunnsrammer (ramme D , E og F).  Rammene er knyttet til Statfjord C med 10 tommers rørledninger.  D-rammen er en vanninjeksjonsramme mens de to andre er produksjonsrammer.

Alle installasjoner er på havbunnen og blir fjernstyrt fra Statfjord C.

Beliggenhet: Blokk 33/9
Produksjon: Olje og gas

Norsk petroleum

Statfjord Øst

Statfjord Øst ble påvist av boreriggen Norskald i 1976, og produksjonen startet 23. september 1994.

Statfjord Øst og Statfjord Nord er begge knyttet opp til Statfjord C-plattformen som satellittfelt.

Feltet ligger fem kilometer nordøst for Statfjord C-plattformen, delt mellom lisensene 037 og 089.

I likhet med Statfjord Nord er Statfjord Øst bygget ut med havbunnsinnstallasjoner og tilknyttet Statfjord C gjennom rørledning.

Feltet er utbygd med tre bunnrammer (K, L, og M). K-rammen er for vanninjeksjon, mens de to andre er for oljeproduksjon.

Beliggenhet: Fem kilometer nordøst for Statfjord C-plattformen.
Oppstart: 24. september 1994
Produksjon: Olje og gass

Norsk petroleum

Sygna

Oljefeltet Sygna ligger i den nordøstlige delen av Statfjord-området i Nordsjøen.

Feltet startet produksjon 1. august 2000, og vil sannsynligvis fortsette å produsere fram til slutten av 2019. 

Sygna er delt på to produksjonslisenser: 55 prosent ligger i blokk 33/9 (Statfjord) mens resten ligger i blokk  34/7 (Snorre). Utbyggingsløsningen omfatter en bunnramme tilknyttet Statfjord C-plattformen, som ligger 22 kilometer unna.

Det er to produksjonsbrønner på bunnrammen, og det vil også injiseres vann i reservoaret gjennom en langtrekkende brønn som er boret fra satellitten Statfjord Nord.

Beliggenhet: I den nordøstlige delen av Statfjord-området i Nordsjøen
Produksjonsstart: 1. august 2000
Produksjon: Olje

Norsk petroleum

  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • YouTube
  • LinkedIn
  • Juridiske betingelser
  • Personvernerklæring
  • Om nettstedet
  • Kontakt oss
  • RSS
Copyright © 2021 Equinor ASA