Statfjord-området

Feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C, som alle har understell og lagerceller i betong.

Startet produksjon 24. november 1979.

Toppdekk: 41.500 tonn
Betongbein: 200.100 tonn
Lagringskapasitet: 206.000 m³
Total høyde: 270 meter
Boligkvarter: Rommer 206 personer
Oppstart: 24. november 1979

Statfjord B ble satt i drift 5. november 1982, og Statfjord C 26. juni 1985.

Den norske delen av feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i lisens 037, mens den britiske delen av feltet ligger i UK-blokk 211/25 i lisensene 104 og 293.

Statfjord-feltet er et av de eldste produserende feltene på norsk sokkel, og det største oljefunnet i Nordsjøen.

Olje- og gasstransport

Oljen blir bøyelastet om bord i tankskip, og fraktet til en rekke havner i det nord-vestlige Europa.

Gasseksporten, som opprinnelig gikk via Statpipe til Kårstø, har siden oppstarten av Statfjord Senfase i 2008 gått gjennom Tampen Link og FLAGS-systemet til gassanlegget i St. Fergus i Skottland.

Den britiske andelen av gassen (14,53 prosent) har siden oppstarten av Statfjord-feltet gått i en egen rørledning via NLGP-røret til Skottland.

Lastene fordeles på feltets rettighetshavere etter samme fordeling som eierandelene.

Lagringskapasitet

• Lagercellene på Statfjord A rommer 206.000 standard kubikkmeter olje, dvs. 1,3 millioner fat
• Lagercellene på Statfjord B rommer 302.000 standard kubikkmeter olje, dvs. 1,9 millioner fat
• Lagercellene på Statfjord C rommer 302.000 standard kubikkmeter olje, dvs. 1,9 millioner fat

Olje- og gassproduksjon

De lagene som inneholder olje og gass i Statfjord-feltet ligger på mellom 2.500 og 3.000 meters dyp. Bergarten er sandstein, og oljen og gassen befinner seg i hulrom mellom de enkelte sandkornene. De olje- og gassførende sandsteinlagene er alle fra Jura-tiden, det vil si for om lag 150 millioner år siden.

Produksjonsrekorden for én dag på Statfjord ble satt 16. januar 1987 da 850.204 fat olje ble produsert.

Daglig eksporteres det om lag 4 millioner kubikkmeter gass fra Statfjord Unit.

Toppdekk: 42.500 tonn
Betongbein: 310.500 tonn
Lagringskapasitet: 302.000 m³
Total høyde: 271 meter
Boligkvarter: Rommer 228 personer
Oppstart: 5. november 1982

Toppdekk: 50.000 tonn
Betongbein: 290.000 tonn
Lagringskapasitet: 302.000 m³
Total høyde: 290 meter
Boligkvarter: Rommer 345 personer
Oppstart: 26. juni 1985.

Beliggenhet: Norsk del av feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i lisens 037. Britisk del av feltet ligger i UK-blokk 211/25 i lisensene 104 og 293.
Produksjon: Olje og gass

Statfjord Nord ble funnet i 1977 av riggen Nordskald og ligger i blokk 33/9.

Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna er tre satelittfelt som er knyttet opp til Statfjord C-plattformen.

Feltet ligger 22 kilometer nordøst for Statfjord C og er bygget ut med tre havbunnsrammer (ramme D , E og F). Rammene er knyttet til Statfjord C med 10 tommers rørledninger. D-rammen er en vanninjeksjonsramme mens de to andre er produksjonsrammer.

Alle installasjoner er på havbunnen og blir fjernstyrt fra Statfjord C.

Beliggenhet: Blokk 33/9
Produksjon: Olje og gass

Statfjord Øst ble påvist av boreriggen Norskald i 1976, og produksjonen startet 23. september 1994.

Statfjord Nord, Statfjord Øst og Sygna er tre satelittfelt som er knyttet opp til Statfjord C-plattformen.

Feltet ligger fem kilometer nordøst for Statfjord C-plattformen, delt likt mellom lisensene 037 i blokk 33/9 (Statfjord-området) og 089 i blokk 34/7 (Snorre-området).

I likhet med Statfjord Nord er Statfjord Øst bygget ut med havbunnsinnstallasjoner og tilknyttet Statfjord C gjennom rørledninger.

Feltet er utbygd med tre bunnrammer (K, L, og M). K-rammen er for vanninjeksjon, mens de to andre er for oljeproduksjon.

Beliggenhet: Fem kilometer nordøst for Statfjord C-plattformen.
Oppstart: 24. september 1994
Produksjon: Olje og gass