Åsgard

Feltet består av forekomstene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør. I tillegg er gassfeltet Mikkel og oljefeltene Morvin og Trestakk knyttet opp mot infrastrukturen på Åsgard. Feltet er bygget ut med et produksjonsskip Åsgard A, en halvt nedsenkbar innretning Åsgard B og et lagerskip Åsgard C. Åsgard har produsert olje siden mai 1999 og gass siden oktober 2000.

Produksjonsskipet Åsgard A var på plass 8. februar 1999 og kunne starte oljeproduksjonen 19. mai.

Åsgard B er en halvt nedsenkbar flytende plattform med prosessanlegg for gassbehandling og stabilisering av olje og kondensater. Den kom i produksjon 1. oktober 2000. Plattformen ble utviklet av Kværner og skroget ble bygget av Daewoo Heavy Industries i Korea. Dekksmodulene kom fra Polen, Russland, Nederland, Sverige og Egersund og ble satt sammen med skroget i Stavanger. Plattformen var i år 2000 den største halvt nedsenkbare plattformen noensinne bygget for produksjon, med en dekksvekt på 33.700 tonn.

Åsgard C er et lagerskip for kondensat knyttet opp mot feltet.

På havbunnen befinner det seg i dag et av de mest avanserte og kompliserte havbunnsannlegg noensinne bygd med over 70 brønner fordelt på 23 bunnrammer. Produksjonssystemene er spredt over et område på 20 x 60 kilometer, større enn hele Roma by.

Åsgard-installasjonene tar i dag imot olje og gass fra sju forskjellige felt: Midgard, Smørbukk, Smørbukk Sør, Mikkel, Morvin, Smørbukk Nordøst og Trestakk. I tillegg produseres Morvin (fire brønner og to brønnrammer) og Mikkel (tre brønner og to brønnrammer) til Åsgard B.

Saga påviste Midgard i 1981. Equinor fant Smørbukk i 1984 og Smørbukk Sør i 1985. I 1995 ble rettighetene til feltet samordnet i en ny eierstruktur med daværende Statoil, nå Equinor, som operatør.

Vanndybden i området er 240-310 meter.

På Åsgard produseres olje, kondensat og gass. Olje og kondensat blandes til en oljekvalitet som kalles Åsgard blend. Fra lagertanker pumpes væsken over i tankskip som går i skytteltrafikk mellom feltet og forskjellige raffinerier.
 
Med Åsgard-utbyggingen ble Haltenbanken knyttet til transportsystemene for gass i Nordsjøen. Dermed ble den lenge planlagte rørledningsforbindelsen mellom Norskehavet og Nordsjøen realisert. Gassen fra Åsgard-feltet sendes gjennom rørledning til Kårstø i Nord-Rogaland. Her blir tyngre komponenter som etan, propan, butan og nafta skilt ut. Tørrgassen sendes videre i rør til kontinentet. blir transportert i en rørledning til Kårstø i Nord-Rogaland og videre gjennom rørledningen Europipe II til kundene på kontinentet.

Teknologiutvikling har vært en rød tråd helt siden plan for utbygging og drift (PUD) av Åsgard-feltet ble levert til myndighetene i 1996.

Verdens første anlegg for havbunns gasskompresjon ble satt i drift 16. september 2015. Dette er et av de mest krevende teknologiprosjektene for økt utvinning som noen gang har vært gjennomført.

Subsea-teknologien gir en signifikant reduksjon i energibruk og CO2 utslipp i et livsløpsregnskap for Åsgard. Denne teknologien representerer også gjennom videre optimalisering et potensiale for ytterligere CO2-reduksjoner i fremtidige subsealøsninger.

De to gasskompressorene som er installert på havbunnen, er plassert nær brønnhodene på Midgard. Ved å flytte gasskompresjonen fra plattform til brønnhode økes utvinning og levetid på feltene betydelig.

Utvinningsgraden til feltene Mikkel og Midgard som er koblet til anlegget vil øke fra under 60 til nærmere 90 %. Til sammen betyr det at det vil bli hentet ut 306 millioner fat ekstra fra de to reservoarene, hovedsakelig gass.

Prosjektet har et fullt reservedels-tog tilgjengelig i Kristiansund, som gjør det mulig raskt å skifte ut deler hvis vi får problemer med teknologien. Systemet er modulbasert, omtrent som Lego-klosser.

Kompressorakslingen som alene veier sju tonn, holdes på plass i et magnetisk kraftfelt i lageret. Det gjør at behovet for vedlikehold på kompressor blir mindre, eller nesten ikke vedlikehold i det hele tatt.

Mikkel-feltet ligger 35 kilometer sør for Åsgard-forekomsten Midgard. Mikkel er bygd ut med et undervannsanlegg hvor brønnstrømmen er knyttet til undervannsanlegget på Midgard, som er en del av det Equinor-opererte Åsgard-feltet. Feltet har produsert gass og kondensat (lettolje) siden 1. august 2003.

Undervannsanlegget på Mikkel består av to brønnrammer med til sammen tre produksjonsbrønner. Mikkel er det første i en rekke felt i denne delen av Norskehavet som det har blitt mulig å bygge ut ved hjelp av infrastrukturen som ble etablert gjennom Åsgard-utbyggingen.

Kondensatet transporteres i rørledning til lagringskipet på Åsgard C for eksport, mens gassen sendes til Kårstø i Nord-Rogaland gjennom rørledningen Åsgard transport.