Hydrogenets potensial i energimiksen. Grunnleggende informasjon og spørsmål og svar

Hydrogen som energibærer er én løsning på avkarboniseringsproblematikken. Tidlige hydrogenprosjekter vil bidra til å bygge opp markedet, og vi har en bred portefølje med hydrogenprosjekter i Nordvest-Europa, herunder Storbritannia, i USA og i Norge.

Opptrapping av hydrogenproduksjon vil bidra til at både marked og produksjonskapasitet bygges opp gradvis og samtidig. Det vil gi kostnadseffektive løsninger for både produksjonsanlegg og infrastruktur for å sikre tilgang til markedet. I første etappe har vi som mål å bygge opp en kapasitet på 2 GW hydrogenproduksjon fra naturgass for så å øke kapasiteten gradvis til 10 GW i 2040. Et neste steg er å komplettere lavutslippshydrogen med grønt hydrogen og på den måten ta i bruk etablert infrastruktur.

Vi ser at høy etterspørsel etter hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff (ammoniakk, metanol, osv.) som energibærere først og fremst oppstår der det etableres kraftfulle politiske retningslinjer for å redusere globale CO₂-utslipp. I mindre aggressive omstillingsscenarier spiller hydrogen imidlertid ikke noen betydelig rolle i energimiksen. I samarbeid med sine samarbeidspartnere, har Equinor en ambisjon om å levere hydrogen til tre til fem store industriklynger innen 2035, med mål om en europeisk markedsandel på 10 prosent.

I likhet med elektrisitet er hydrogen en energibærer, ikke en energikilde, og derfor må den produseres.

Blått hydrogen kalles også lavkarbonhydrogen, og produseres ved å bruke naturgass og raffinert brenngass, for så å fange og lagre CO₂ som slippes ut under produksjonen.

Grønt hydrogen kalles også fornybart hydrogen, og blir produsert ved hjelp av elektrolyse med kraft fra fornybare energikilder. Elektrolyse av vann (H2O) er en enkel måte å produsere hydrogen på.

I deler av transportsektoren er direkte elektrifisering vanskelig å få til. Det samme gjelder industrielle prosesser som krever høye temperaturer, f.eks. innen aluminium- og stålindustri. For å lykkes med å avkarbonisere disse sektorene må vi ta i bruk nye løsninger og teknologi som kutter utslipp. Karbonfangst og -lagring og bruk av hydrogen er blant de mest lovende teknologiløpene som vurderes i industrien.

På veien mot karbonfri energi er det mange som mener at hydrogen er verdens ultimate drivstoffløsning. Den delen av utviklingen som handler om karbonfangst og -lagring, er et viktig skritt i omstillingen til et langsiktig, bærekraftig og globalt hydrogensamfunn.

Norsk produksjon av blått hydrogen, med gass fra norsk sokkel og en karbonfangst på 96 prosent, regnes å være godt innenfor terskelverdien som er foreslått av myndighetene.

H2 har enkelte krevende egenskaper, men med sikkerhet i design og drift kan det produseres og brukes på en trygg måte. Hydrogen er en indirekte drivhusgass med høy eksplosjonsfare. Sikkerhet er derfor grunnleggende i all håndtering og gjennom alle ledd i hydrogenets verdikjede. Vi bygger på vår erfaring innen olje og gass for å sikre trygg utforming og drift av H2- og CCS-løsninger. Vi produserer allerede i dag hydrogen ved flere av våre landanlegg, og har sørget for trygg og permanent lagring av CO₂ under havbunnen siden 1996. Teknologien er utprøvd og klar.

De viktigste utfordringene er knyttet til høye kostnader, energikrevende produksjon og politiske ambisjoner. Kostnadseffektiv utvikling av hydrogenproduksjon i tråd med nåværende og framtidig etterspørsel krever mye: Opptrapping av produksjon, transportløsninger og CO₂-lagringslisenser. Markedet må også utvikles, både for blått og grønt hydrogen, både innenlands og med tanke på eksport.

Avkarbonisering ved hjelp av hydrogen vil kreve store mengder elektrisitet og naturgass, og svinnet i forbindelse med omdannelsen utgjør en stor energikostnad. For at ressurser og eksisterende infrastruktur skal kunne brukes effektivt, vil det være fordelaktig at norske selskaper og myndigheter er på samme linje i møte med potensielle partnere og kunder, og også overfor politikere i EU og medlemslandene.

Hydrogen vil ha sin fremste rolle i avkarboniseringen av sektorer som det er vanskelig å elektrifisere. Lavkarbonhydrogen i stor skala er knyttet til tilgangen på lagringskapasitet for CO₂. Infrastruktur og transportløsninger må bygges eller gjenbrukes både for CO₂ og H2.

For at hydrogenmarkedet skal vokse må det bli dyrere å slippe ut CO₂. Bruken av brennstoff som er kilder til CO₂-utslipp må begrenses politisk, og det offentlige må bidra med subsidier og/eller myk finansiering for å legge til rette for investeringer i teknologi som reduserer forbruk.

På produksjonssiden er rask opptrapping viktig for å redusere kostnader og skape en sterk verdikjede. Myndighetene kan bidra ved å fokusere på støtte til produksjonsutvidelser der det finnes et marked. De kan sikre tilgang til kraft og nettverk for hydrogenindustrien, og aktivt påvirke utviklingen av EU-lovgivning for å sikre markedstilgang for norsk hydrogen.