Energisikkerhet i Europa er viktigere enn noen gang. Det samme gjelder norsk gass.

Bønder og transportarbeidere over hele Europa har protestert mot økende energipriser som følge av krigen i Iran.

Hver dag bruker 100 millioner europeere norsk gass for oppvarming, strøm, industri og matforsyning – så selv små forstyrrelser i energileveransene merkes umiddelbart.

Den siste tiden har økende uro i verden minnet oss om hvor sårbar den globale energibalansen er. Bekymringen for energisikkerhet har økt, risikopåslagene har steget – og det samme har prisene.

Når drivstoffprisene svinger i takt med utviklingen i internasjonale konflikter, merker forbrukerne det raskt. Det har allerede ført til kraftige protester, blant annet fra transportarbeidere og bønder i flere land i Europa — inkludert Norge.

Samtidig strever Europa med å finne den riktige balansen mellom forsyningssikkerhet, prisnivå og utslipp. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor energien Norge leverer, er viktigere enn noen gang.

Begrenset bruk av gass i Norge

– Jeg tror ikke vi nordmenn helt tar innover oss hvor mye gass brukes i Europa. Her hjemme fyrer vi opp grillen, slenger på et par burgere – og så skrur vi gassen av igjen. Det er stort sett det vi gjør, sier Torgeir Sandøy Johannesen.

Han er driftsleder på Kollsnes. Sammen med Kårstø, Nyhamna og LNG‑anlegget på Melkøya leverer dette anlegget store mengder gass til EU. I 2024 leverte Norge 118 milliarder kubikkmeter naturgass — rundt 30 prosent av Europas import. Omtrent to tredeler av volumene markedsføres av Equinor.

– I andre europeiske land brukes gassen fra Norge til å produsere strøm, varme opp hjem og lage mat – og i industrien som produserer kjemikalier, gjødsel, stål og andre varer vi er avhengige av. Europeere bruker gass på en helt annen måte enn oss nordmenn, sier Torgeir.

Equinors anlegg på Kollsnes behandler gass fra feltene Troll, Fram, Visund og Kvitebjørn i Nordsjøen. Her blir gassen renset og tørket før den sendes videre under høyt trykk i rørledninger på havbunnen til Storbritannia, Belgia, Polen, Frankrike og Tyskland. Flere hundre ansatte jobber døgnet rundt for å sikre Europas energiforsyning.

– Jeg er stolt av at Kollsnes har blitt en så viktig bidragsyter til Europas energisikkerhet, sier Torgeir Sandøy Johannesen.

– I krevende tider er internasjonalt samarbeid helt avgjørende for energisikkerheten, sier Olav Aamlid Syversen, leder for Equinors Europa‑kontor i Brussel. Våren 2022 opplevde han Europas energikrise på nært hold.

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina ble leveransene av russisk gass til Europa redusert med hele 88 prosent. Samtidig dekkes rundt 60 prosent av EUs energiforbruk av import. For mange ble dette en brutal vekker.

Nesten samtidig opplevde Europa det tyskerne kaller Dunkelflaute – perioder med lite vind og sol, akkurat når energibehovet er størst. Resultatet var kraftige prishopp.

– Det var frykt for rasjonering, strømbrudd, stengte fabrikker og resesjon. Mange husholdninger slet med å betale stadig høyere energiregninger. Landene kunne ikke lenger stole på en av sine viktigste gasskilder, og det ble tydelig for alle at energi var blitt et våpen. Plutselig var energisikkerhet like kritisk som selve forsvaret, sier han.

– Energikrisen har vist hvor kritisk energisikkerhet faktisk er. Mange EU‑land erkjenner nå at det kan bli krevende å redusere bruken av naturgass for raskt, sier Aamlid Syversen.

– Når vi bygger ut fornybar energi i stor skala i Equinor, må vi også ta høyde for at solen går ned om kvelden, og at vinden kan løyne. Samfunnet kan ikke miste tilgangen på energi bare fordi det er mørkt, eller fordi det er vindstille. Det er slik man havner i en Dunkelflaute – og det er ikke en bærekraftig situasjon.

I dag er Europas energiforsyning igjen under press. Begrensninger i skipsfarten i Midtøsten har forstyrret transporten av olje og LNG, skapt ubalanse mellom tilbud og etterspørsel – og bidratt til høyere priser.

Historisk har Gulfen stått for rundt 40 prosent av Europas dieselbruk og omkring 60 prosent av flydrivstoffet. Samtidig er regionens infrastruktur og sjøruter avgjørende for globale energistrømmer og LNG‑leveranser. Det gjør olje og gass fra norsk sokkel – Europas viktigste petroleumsregion – viktigere enn noen gang.

Situasjonen sammenfaller også med et veiskille i europeisk energipolitikk: EU har vedtatt å fase ut russisk gass permanent – LNG innen utgangen av 2026 og rørgass innen slutten av 2027 (se faktaboks).