Skip to content

Jeg er stolt over arbeidet vi gjør

Er elektrifisering av norsk sokkel et nødvendig klimatiltak? Uten tvil, mener plattformsjef og hobbyfisker Torstein Halstensen.

Torstein Halstensen har jobbet som operativ leder i Equinor i 18 år, og i ni år før dette vært ansatt i ulike leverandørselskaper i oljeindustrien. De siste to årene har han vært plattformsjef for Troll C. Her har han beredskapsansvar for et mannskap på rundt 100 personer, han skal sørge for trygg og stabil leveranse av enorme mengder energi, og lede en ombygging til elektrisk drift som begynner å nærme seg sluttfasen

– Jeg ser hvor viktig denne omleggingen er for å redusere utslippene og kostnadene våre. Jeg ser samfunnsansvaret vårt, og jeg mener vi gjør det rette, sier Torstein.

Troll ligger i Nordsjøen og er Norges største olje- og gassfelt. Feltet dekker rundt 10 prosent av Europas gassetterspørsel, og energiproduksjonen tilsvarer rundt tre ganger årlig norsk vannkraftproduksjon. Feltet er dermed en viktig brikke i Europas energisikkerhet. Da Troll A ble helelektrifisert for snart 30 år siden, var det som første plattform på norsk sokkel, og med det unngikk man en halv million tonn CO₂-utslipp årlig. Men utslippene fra sokkelen er fortsatt betydelige. 25 prosent av Norges utslipp kommer fra olje og gass, og Troll B og C er en del av dette bildet.

Det er en typisk grå, vestlandsk forsommerdag at Torstein ønsker oss velkommen om bord i fiskebåten sin. Her, et par mil sør for Torgallmenningen i Bergen, har han fisket i fjorden siden han var en pjokk, og iveren er der fremdeles. Torstein vet mye om hva som rører seg under overflaten i skjærgården han snart skal lose oss gjennom.
– Torsken ja, den kunne jeg få tjue av på én dag. Nå er de sjeldnere å se.

Torstein håndterer fangsten og forteller hvordan klimaendringene har ført til merkbare forskjeller i fiskebestanden. Stemmeleiet er rolig og alvorlig.

– Torsk og villaks har blitt tapere, mens varmevennlige fiskesorter som makrell beveger seg lenger mot nord. Det er klart vi skal bekymre oss når naturen er i endring, sier han.

Hva svarer Torstein dersom noen spør hvordan han som er så opptatt av miljøet, kan jobbe i den næringen han gjør?

– Da svarer jeg at det nettopp er derfor. Som plattformsjef har jeg en fantastisk mulighet til å påvirke direkte. Vi har store muligheter for å gjøre en forskjell.

Portrett av Torstein Halstensen på båt
Torstein er ikke tvil, elektrifisering av norsk sokkel er et av de viktigste og mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har.
Foto: Eirik Stordrange 

– Verdens energibehov kan vi ikke gjøre så mye med. Men vi har et ansvar for å levere energi til samfunnet, og enn så lenge er olje og gass en viktig del av den forsyningen. Da må vi gjøre den renest mulig, sier Torstein.

Tiltaket med elektrifisering vil være et betydelig bidrag i å kutte Norges samlede klimagassutslipp, og det inngår i en større plan. Innen 2030 er ambisjonen at utslippene fra Equinors olje- og gassproduksjon skal halveres. Dette vil skje gjennom energieffektivisering på plattformene, nedstengning av enkelte plattformer – og det viktigste tiltaket av alle - å elektrifisere de plattformene som skal fortsette å produsere i de neste tiårene. Troll-feltet skal levere olje og gass frem til 2050, og kan fungere som en produksjonshub for andre funn i området. Da må produksjonen skje med så lave utslipp som mulig.

Som plattformsjef er det viktig for Torstein å se på totalen, der driftskostnader er en faktor i tillegg til klimaregnskapet. Mindre sløsing av gass, gjør nemlig også at driften blir mer lønnsom,

– Budskapet mitt er todelt, for vi må tørre å snakke om økonomi også. Hva tjener vi på å bytte fra gassdrift til elektrisk drift, sier Torstein.

Sånn det er i dag, forbruker Troll C omtrent 450.000 kubikk gass hver eneste dag for å drifte anlegget. Dette er gass med en markedsverdi på cirka 650 millioner i året. På toppen kommer CO₂-avgifter på 530 millioner kroner i året, hvorav halvparten går til den norske staten og halvparten går til EU. Avgiftene står i dag for rundt halve driftskostnaden på Troll C, er doblet på få år og antas å fortsette å øke ytterligere.

Når den årlige strømkostnaden som beregnes på Troll C etter byttet fra gass til elektrisk drift er på 570 millioner, gjør det regnestykket enkelt, mener han.

– Hvor skal vi spare? På sikkerhet, velferd, lønnskostnader eller CO₂-avgift? Svaret sier seg jo selv, sier Torstein.

Elektrifisering av de lengstlevende installasjonene på sokkelen er viktig for å opprettholde produksjonen og er altså et tiltak med stor effekt, både for klima og kostnader. Allikevel skaper det mye debatt.

– Du har de som sier at det ikke er vits. At gassen vi sparer på plattformen uansett vil bli brukt et annet sted. Men det er jo en misforståelse. Gassen vil vare lenger og brukes mer effektivt, på steder der den ikke så lett kan erstattes av en renere kilde, sier Torstein.

Muligheter for læring er en annen tydelig fordel Torstein kan se i nybrottsarbeidet.

– Tenk på all kompetansen vi får opp. Tenk på elektrikerne der ute, som bare blir flinkere og flinkere. Den kompetansen trenger vi i Norge, det er det ingen tvil om, sier han.Noen må drive teknologien fram og komme med løsningene, og Torstein mener at Norge sannsynligvis er blant landene med best økonomi til å kunne gjøre det akkurat nå. Derfor mener han det er helt rett at vi er et foregangsland.

For en som kommer så tett på utvinningen som han gjør, er det også viktig å snakke om flere av fordelene ved elektrifisering for alle som jobber offshore.

– På en plattform med gassrør under trykk, så er sikkerheten ekstremt viktig. Når vi elektrifiserer, fjerner vi gassen som driver anlegget. Dermed reduserer vi risikoen for ulykker og unngår eksponering for kjemikalier. Så vi sikrer tryggere arbeidsplasser over tid. For folkene våre offshore betyr det bedre arbeidsmiljø og tryggere dager på jobb, sier Torstein.

Til slutt, hva mener plattformsjefen skal til for å komme raskest mulig til målet om netto null i 2050?

– Nei, altså, da må befolkningen være med oss. Politikerne må være med oss. Vi må ha et samarbeid. Hvis vi møter kvist nå, så blir det vanskelig for oss å komme dit. Så vi er nødt til å ha politikerne med. Og de må ha folket med. Og det tror jeg faktisk vi klarer.

Troll

  • Troll-feltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, om lag 65 kilometer vest for Kollsnes.
  • Feltet består av to reservoarer, Troll Øst og Troll Vest, og tre plattformer, Troll A, Troll B og Troll C.
  • Feltet inneholder om lag 40 prosent av de samlede gassreservene på norsk sokkel, og er selve hjørnesteinen i norsk gassproduksjon.
  • Troll er også et av de største oljefeltene på norsk sokkel.
  • Troll A har vært elektrifisert siden 1996. Det arbeides nå med delvis elektrifisering av Troll B og helelektrifisering av Troll C.
  • Prosjektet omfatter et landanlegg på Kollsnes, en strømkabel på havbunnen fra Kollsnes til Troll B (80 km), en kabel fra Troll B til Troll C (17 km), og modifiseringer av plattformdekkene på Troll B- og C-plattformene.
  • Equinor er operatør for Troll A-, B- og C-plattformene og rørledningene til land, mens Gassco er operatør for gassanlegget på Kollsnes på vegne av Gassled. Equinor er teknisk tjenesteleverandør for den daglige driften på Kollsnes.
Les mer om Troll

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.