Kraften i det norske samarbeidet

Narvik: Det er nesten 60 år siden jernbanefullmektig Rolf Hellem stod akkurat her og fulgte med på de tunge, fullastede togene som kom fra Kiruna i Sverige. Togene var breddfulle av jernmalm. Fra Narvik ble malmen sendt videre ut i verden som grunnlag for andre arbeidsplasser. Rundt denne industrien ble Narvik-samfunnet bygget.

I 1965 ble Hellem valgt inn på Stortinget. Norge var midt i en brytningstid, og det var blitt delt ut tillatelser til å lete etter olje og gass på utsiden av Norges kyst. Fire år senere ble det store Ekofisk-feltet funnet i Nordsjøen. Funnet endret Norge for alltid. Hellem, som hadde sett malmindustrien forme Narvik, var fast bestemt på at oljeverdiene skulle utnyttes til det beste for hele samfunnet.

På sin stortingshybel i Oslo, skriblet han ned ei liste som senere skulle danne grunnlag for store deler av norsk olje- og gasspolitikk. Listen ble kalt «De ti oljebud».

Skjåk: Omringet av fjell på alle sider, et godt stykke innover i Innlandet, ligger Skjåk strategisk plassert langs en viktig ferdselsåre mellom Stryn og Nordfjord, Geiranger og Sunnmøre, Vågå og Lom. Det er langt fra duften av saltvann og tang, og like langt fra utsikten til Nordsjøens oljerigger og supplyfartøy.

I dag har Stryvo 95 ansatte, spredt rundt i landet.

– Det er kanskje ikke så mange arbeidsplasser i den store sammenhengen. Men 50 ansatte innerst i fjorden ved Stryn, det er viktige distriktsarbeidsplasser. Det samme er de 16 arbeidsplassene i Skjåk.

Stryvo er nå i full sving med å skaffe seg nye jaktmarkeder. Etter å ha bygget opp kompetanse og erfaring innen olje og gass, har de rigget seg for å kunne levere til de nye industriene som er på vei.

Mens utslippene må ned, trenger verden mer energi og nye løsninger for å bekjempe klimakrisen. For Norges del betyr det storstilt utvikling av havvind, å skape kommersielle verdikjeder innen hydrogen, samt å bruke undergrunnen under Nordsjøen til lagring av CO₂.

Stryvo har sørget for å bli kjent med alle de nye segmentene. De har vært med å bygge en prototype for karbonfangst, og de er i ferd med å gå inn i et hydrogenprosjekt.

– Vi skal fortsette å levere til olje og gass, men vi skal mer og mer over i det grønne skiftet. Havvind er noe av det mest spennende, og vi ser etter nye muligheter hver dag. Rent strategisk peiler vi oss inn på bærekraftige segmenter i produksjonen vår, sier han.

Endringene i leveranser fra Skjåk og Stryvo symboliserer noe viktig: Verden er i endring. Mange av krisene som treffer oss er globale. Dette gjelder særlig klimakrisen. For å lykkes med energiomstillingen, der målet er å kunne tilby mer energi, men med netto null utslipp av klimagasser, er det én ting som er helt avgjørende: Samarbeid.

Henriette Undrum er ansvarlig for Norway energy hub, Equinors industrielle plan for omstilling av norsk sokkel. Forutsetningen for videre verdiskaping fra petroleumsindustrien – og helt sentralt i Norway energy hub – er avkarbonisering av hele verdikjeden, både produksjon og produkter.

– I tillegg skal vi produsere betydelige mengder elektrisitet fra havvind og utvikle nye, kommersielle verdikjeder og produkter. Dette inkluderer for eksempel hydrogen og karbonfangst- og lagring, ifølge Undrum.

– Vi skal transformere Norge fra en olje- og gassprovins til et energisentrum.

Det er de samme miljøene som de siste 50 årene har levert til offshoreindustrien som skal levere til de nye næringene. Slik kan norsk industri både få et marked her hjemme, og konkurrere internasjonalt.

– Norsk leverandørindustri har vist stor evne til å omstille seg etter hvert som norsk sokkel har utviklet seg. De har utviklet løsninger som vinner frem på prosjekter både i Norge og internasjonalt. Det er ingen grunn til at ikke dette kan gjelde for nye verdikjeder, sier Undrum.

Spredt over hele Norge er det bygget opp viktige miljøer som fremover ikke bare skal levere til olje og gass. Blant veldig mye annet skal de forme utviklingen av karbonfangst- og lagring. De skal bidra på utviklingen av norsk sokkels flytende vindkraftverk. Og de skal sørge for at vi klarer å fange CO2 fra naturgass slik at vi kan lage nye verdikjeder for hydrogen, basert på allerede kjente løsninger og infrastruktur.

Med Rolf Hellems oljebud friskt i minne, ligger alt til rette for at norske arbeidsplasser, norske lokalsamfunn og den norske kompetansen skal utvikles videre.

– I 50 år har kunnskap, kompetanse og samarbeid blitt utviklet. Dette vil være helt avgjørende for å nå ambisjonen om et annet, og viktigere 50-tall: Netto null utslipp av klimagasser i 2050, avslutter Undrum.