I 50 år har norsk sokkel vært sentrum for teknologisk utvikling i verdensklasse. Små og store bedrifter over hele landet har bidratt. Også langt unna de store havdypene. Nå skrives et nytt, grønt kapittel i Industri-Norge.
Narvik: Det er nesten 60 år siden jernbanefullmektig Rolf Hellem stod akkurat her og fulgte med på de tunge, fullastede togene som kom fra Kiruna i Sverige. Togene var breddfulle av jernmalm. Fra Narvik ble malmen sendt videre ut i verden som grunnlag for andre arbeidsplasser. Rundt denne industrien ble Narvik-samfunnet bygget.
I 1965 ble Hellem valgt inn på Stortinget. Norge var midt i en brytningstid, og det var blitt delt ut tillatelser til å lete etter olje og gass på utsiden av Norges kyst. Fire år senere ble det store Ekofisk-feltet funnet i Nordsjøen. Funnet endret Norge for alltid. Hellem, som hadde sett malmindustrien forme Narvik, var fast bestemt på at oljeverdiene skulle utnyttes til det beste for hele samfunnet.
På sin stortingshybel i Oslo, skriblet han ned ei liste som senere skulle danne grunnlag for store deler av norsk olje- og gasspolitikk. Listen ble kalt «De ti oljebud».
Olje- og gassbransjen har sørget for arbeidsplasser i norske farvann i over 50 år. Nå utvikles norsk sokkel videre, med både gamle og nye næringer.
Foto: Einar Aslaksen
Har knapt begynt
Helt siden utviklingen av vannkraft på 1880-tallet har Norge vært en energinasjon. I dag er Norge blant landene i verden som har håndtert sine naturressurser på best mulig måte. Men en ny tid har kommet. Verden står i en global klimakrise, og det haster med å få ned utslippene.
I Norge tar jobben utgangspunkt i ett av Hellems ti bud. Det tredje budet lyder som følger:
At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
Samtidig som oljenasjonen Norge utviklet seg, ble det bygget opp industri langs hele norskekysten. Bittelille Norge klarte å bygge teknologi- og industrimiljøer i verdensklasse, med basis i petroleumsvirksomheten.
Men også i dag brukes Rolf Hellems tredje bud flittig: Den kommende industrien skal bygge videre på over 50 år med erfaring fra olje og gass. Historien om industri og arbeidsplasser med adresse i norske farvann er ikke over. Tvert imot har Nordsjøens, Norskehavets og Barentshavets industrieventyr knapt begynt.
Et grønt skifte i fjellbygden Skjåk
Skjåk: Omringet av fjell på alle sider, et godt stykke innover i Innlandet, ligger Skjåk strategisk plassert langs en viktig ferdselsåre mellom Stryn og Nordfjord, Geiranger og Sunnmøre, Vågå og Lom. Det er langt fra duften av saltvann og tang, og like langt fra utsikten til Nordsjøens oljerigger og supplyfartøy.
Foto: Ole Jørgen Bratland
I den lille bygdekommunen jobber 16 personer med mekanisk industri på Stryvo Bismo. En av mange leverandører som har bidratt på norsk sokkel de siste 50 årene. Med lang erfaring innen leveranser av industrielle filtre til olje- og gassbransjen, har den lille datteren i Stryvo-gruppen begynt å levere til noe helt annet: På britisk side av Nordsjøen skal snart verdens største offshore vindpark stå klar. Dogger Bank – der Equinor og partnere utvikler nok vindkraft til å forsyne mer enn 5 millioner husstander – trenger leveranser fra fjellbygda.
– Filtrene vi leverer er bygget på de samme prinsippene som ble utviklet på 90-tallet, som vi har levert til olje og gass i årevis. De passer direkte inn i havvindsegmentet, sier Jostein Bøe, administrerende direktør i Stryvo.
Firmaet har en lang, erkenorsk historie. Det startet med tre brødre i en gårdskjeller – og ble på 50-tallet et enmannsshow i en smie i Stryn. Nå har firmaet bygget seg opp til å bli en industriell leverandør som gjør sitt ytterste for å være i begge ender av skalaen: På den ene siden skal de levere så solid at de er de siste som driver med sitt i Norge. Samtidig skal de ta nye markeder.
Vi er sta og ærgjerrige. Den siste hjulmakeren i Norge, det var min far. Men vi kan ikke leve av bare å være sist. Derfor passer vi på at vi også er lengst fremme blant dem som driver utviklingen videre.
Jostein Bøeadministrerende direktør i Stryvo.
I dag har Stryvo 95 ansatte, spredt rundt i landet.
– Det er kanskje ikke så mange arbeidsplasser i den store sammenhengen. Men 50 ansatte innerst i fjorden ved Stryn, det er viktige distriktsarbeidsplasser. Det samme er de 16 arbeidsplassene i Skjåk.
Stryvo er nå i full sving med å skaffe seg nye jaktmarkeder. Etter å ha bygget opp kompetanse og erfaring innen olje og gass, har de rigget seg for å kunne levere til de nye industriene som er på vei.
Stryvo Bismo er en av mange leverandører som har bidratt på nork sokkel de siste 50 årene. 16 av de ansatte jobber i Skjåk.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Mens utslippene må ned, trenger verden mer energi og nye løsninger for å bekjempe klimakrisen. For Norges del betyr det storstilt utvikling av havvind, å skape kommersielle verdikjeder innen hydrogen, samt å bruke undergrunnen under Nordsjøen til lagring av CO2.
Stryvo har sørget for å bli kjent med alle de nye segmentene. De har vært med å bygge en prototype for karbonfangst, og de er i ferd med å gå inn i et hydrogenprosjekt.
– Vi skal fortsette å levere til olje og gass, men vi skal mer og mer over i det grønne skiftet. Havvind er noe av det mest spennende, og vi ser etter nye muligheter hver dag. Rent strategisk peiler vi oss inn på bærekraftige segmenter i produksjonen vår, sier han.
Stryvo Bismo leverer filtre til verdens største offshore vindpark, Dogger Bank. Her er en filterstav som står inne i et vannfilter.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Kraften i samarbeidet
Endringene i leveranser fra Skjåk og Stryvo symboliserer noe viktig: Verden er i endring. Mange av krisene som treffer oss er globale. Dette gjelder særlig klimakrisen. For å lykkes med energiomstillingen, der målet er å kunne tilby mer energi, men med netto null utslipp av klimagasser, er det én ting som er helt avgjørende: Samarbeid.
Det er samarbeid mellom myndigheter, industri og organisasjoner som gir oss kraften som skal til for å lykkes med energiomstillingen.
Henriette Undrum
Henriette Undrum er ansvarlig for Norway energy hub, Equinors industrielle plan for omstilling av norsk sokkel. Forutsetningen for videre verdiskaping fra petroleumsindustrien – og helt sentralt i Norway energy hub – er avkarbonisering av hele verdikjeden, både produksjon og produkter.
– I tillegg skal vi produsere betydelige mengder elektrisitet fra havvind og utvikle nye, kommersielle verdikjeder og produkter. Dette inkluderer for eksempel hydrogen og karbonfangst- og lagring, ifølge Undrum.
Photo: Ole Jørgen Bratland
– Vi skal transformere Norge fra en olje- og gassprovins til et energisentrum.
Det er de samme miljøene som de siste 50 årene har levert til offshoreindustrien som skal levere til de nye næringene. Slik kan norsk industri både få et marked her hjemme, og konkurrere internasjonalt.
– Norsk leverandørindustri har vist stor evne til å omstille seg etter hvert som norsk sokkel har utviklet seg. De har utviklet løsninger som vinner frem på prosjekter både i Norge og internasjonalt. Det er ingen grunn til at ikke dette kan gjelde for nye verdikjeder, sier Undrum.
Spredt over hele Norge er det bygget opp viktige miljøer som fremover ikke bare skal levere til olje og gass. Blant veldig mye annet skal de forme utviklingen av karbonfangst- og lagring. De skal bidra på utviklingen av norsk sokkels flytende vindkraftverk. Og de skal sørge for at vi klarer å fange CO2 fra naturgass slik at vi kan lage nye verdikjeder for hydrogen, basert på allerede kjente løsninger og infrastruktur.
Med Rolf Hellems oljebud friskt i minne, ligger alt til rette for at norske arbeidsplasser, norske lokalsamfunn og den norske kompetansen skal utvikles videre.
– I 50 år har kunnskap, kompetanse og samarbeid blitt utviklet. Dette vil være helt avgjørende for å nå ambisjonen om et annet, og viktigere 50-tall: Netto null utslipp av klimagasser i 2050, avslutter Undrum.
Hva er Norway Energy Hub?
Norway Energy Hub er Equinors plan for energinasjonen Norges neste fase, der målet er å videreutvikle Norges posisjon som energinasjon. Kompetanse og ressurser skal videreutvikles for å skape nye arbeidsplasser, utvikle ny industri og bygge konkurransekraft. Planen inkluderer fire hovedområder:
Avkarbonisere olje og gass
Industrialisere havvind
Levere kommersiell karbonfangst og lagring
Levere hydrogen i industriell skala
Dette er en av mange historier fra våre første 50 år. Historien er også en del av fortellingen om hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.
Abonner på magasinhistoriene våre
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.
