Det første møtet med flytende havvind gjorde kraftig inntrykk på Olea Synnøve Hofshagen.
Det er her på kontoret i Bergen, Sandsli, at vi møter vi Olea. Som driftsingeniør i Equinor har hun sammen med teamet sitt ansvar for drift og vedlikehold av Hywind Tampen – verdens største flytende havvindpark som forsyner olje- og gassplattformer offshore med fornybar kraft.
Hywind Tampen består av elleve turbiner som flyter ute i Nordsjøen, hver med et imponerende vingespenn på 167 meter – omtrent det samme som én og en halv fotballbane.
Tre av de flytende vindturbinene på Hywind Tampen. Plattformer på Snorre-feltet kan skimtes i horisonten. Foto: Alexei Mokel
– Første gang jeg var offshore og fikk se turbinene, ble jeg overrasket over hvor store de faktisk er. Å stå der ute, og se opp mot de enorme bladene som roterer, gir virkelig perspektiv på størrelsen, sier Olea.
Flytende havvind åpner muligheter for å utnytte noen av verdens beste vindressurser langt ute til havs, hvor havet er for dypt for de tradisjonelle, bunnfaste turbinene.
– Fordelen er at vi kan plassere turbiner i områder med høyere vindhastigheter, noe som gir mer stabil og effektiv kraftproduksjon, forklarer Olea.
Hywind Tampen leverer strøm direkte til Snorre- og Gullfaks-plattformene, noe som reduserer bruken av gassturbiner og dermed karbonutslippene betydelig. – Vi sparer omtrent 200 000 tonn CO2 årlig, noe som tilsvarer å ta 100 000 biler av veiene hvert år, forteller Olea fornøyd.
Selv om flytende havvind representerer banebrytende teknologi, er Olea åpen om at havvindsbransjen har utfordringer.
– Per i dag er flytende havvind avhengig av støtte, primært fordi verdikjeden ennå ikke er utviklet, men erfaringene vi får fra Hywind Tampen gjør at vi kan redusere kostnader og forbedre framtidige prosjekter.
Havvind er inne i en krevende tid, der kostnadsnivå, inflasjon, høye renter og flaskehalser i leverandørkjeden har gjort økonomien vanskelig for både utbyggere og leverandører. Der både landvind og bunnfast havvind har rukket å bli store industrier globalt, er flytende havvind fortsatt i startgropen. Men målet er at etableringen av verdikjeder og storskala produksjon vil komme til å redusere kostnader betraktelig, og åpne dørene for en ny, norsk industri med et globalt potensial.
Olea forteller entusiastisk om arbeidsoppgavene, som spenner fra teknisk drift og vedlikehold, til samarbeid med helikopterpiloter for å styrke beredskapen offshore. Som utdannet geolog har prosjektet gitt henne mye erfaring med å jobbe på tvers av disipliner.
Daglig overvåker hun kraftproduksjonen sammen med operatørene i kontrollrommet på Sandsli i Bergen, og gjennomgår kraftprognoser som hjelper plattformene å optimalisere sitt energiforbruk. Hun reiser også jevnlig ut til feltet på vedlikeholdsoppdrag. Varigheten på turene er stort sett et par dager, men avhenger av værforholdene på feltet.
– Vi blir nesten hobbymeteorologer, fordi vær og vind bestemmer så mye for både produksjon og vedlikeholdsarbeid. Når vinden er sterk, produserer vi mye energi, men da kan vedlikeholdet bli utfordrende. Er det flatt hav og sol, går alt som planlagt med vedlikeholdet. Da er det en glede å være ute, sier hun.
Vedlikeholdet på Hywind Tampen er et samarbeid mellom flere faggrupper.
Foto: Alexei Mokel
Forskning og teknologi spiller en viktig rolle i Oleas jobb. Blant annet samarbeider hun tett med Equinors avdeling for teknologi, digitalisering og innovasjon, som gjennom ulike prosjekter undersøker vindparkens mulige påvirkning på marint liv og fugleliv. Ved hjelp av kameraovervåking og kunstig intelligens kartlegger de fuglelivet i området, og driver observasjon av fisk og marine pattedyr.
Etter to år i drift, er læringen fra Hywind Tampen allerede betydelig. Blant annet har overgangen fra stål til betong i bunnstrukturene både vært viktig for kostnadsreduksjon, samtidig som det har skapt nye muligheter for norsk leverandørindustri.
– Vi bygger videre på erfaringer fra tidligere prosjekter, som Hywind Demo utenfor Karmøy, og Hywind Scotland – der fem vindturbiner forsyner fiskerbyen Peterhead med fornybar energi. Erfaringsoverføringen er sentral for videre utvikling av flytende havvind, ikke bare i Norge, men globalt, påpeker Olea.
Det mest inspirerende med jobben, ifølge Olea, er samspillet mellom kollegaer fra både olje- og gassbransjen og fornybarsektoren.
– Vi har skapt et sterkt samhold og samarbeider tett for å løse utfordringer raskt og effektivt, sier hun.
Loading...
Hun trekker også fram stoltheten i å være med på å forme framtidens havvindindustri.
– Jeg lærer mye og føler virkelig at jeg får påvirke hvordan vi driver med havvind i Norge. Det skjer mye spennende i Equinor, med mange prosjekter i drift og flere i utbyggingsfasen, og det gjør meg positivt innstilt for framtiden, sier Olea.
Selv om det er mye diskusjon og usikkerhet rundt lønnsomheten i havvind for tiden, finner Olea motivasjon og håp i at verden trenger mer energi – og mange steder er havvind raskeste og beste løsning.
– Den raske teknologiutviklingen og fordelene med flytende havvind gjør meg optimistisk.
Olea har fotografi som hobby og tar kameraet med seg på turene offshore. Bildene laster hun opp i Equinors mediabank, og ett har blitt tapetsert i et møterom i Stavanger. – Jeg spurte spøkefullt om jeg skulle signere veggen da jeg var innom på besøk, forteller hun.
Foto: Olea Synnøve Hofshagen
Dette er Hywind Tampen
Hywind Tampen-prosjektet bidrar til videreutvikling av flytende havvindteknologi, og reduserer kostnadene ved framtidige havvindparker – noe som skaper nye industrimuligheter for Norge, lisensene og den norske leverandørindustrien i et globalt energimarked.
Verdens største flytende havvindpark, åpnet i august 2023.
Lokalisert om lag 140 km utenfor norskekysten.
Vanndybden er mellom 260 og 300 meter.
Turbinene er montert på flytende betongstrukturer med felles forankringssystem.
Total systemkapasitet er på 94,6 MW, noe som tilsvarer det årlige forbruket til 25 000 husholdninger.
Siden oktober 2024 har kapasitetsfaktorene vært langt over 50 prosent. Til sammenligning er vanlig kapasitetsfaktor for landvind på ca 20–40 prosent.
Hywind Tampen forsyner Snorre- og Gullfaks-feltene med elektrisk kraft – noe som reduserer utslipp av CO2 med 200 000 tonn årlig og utslipp av NOX med 1 000 tonn årlig.
Eies av partnerne på Gullfaks og Snorre: Equinor, Petoro, OMV, Vår Energi, Harbour Energy og INPEX Idemitsu Norge AS.
Enova har støttet prosjektet med 2,3 milliarder kroner.
En real omstilling
Stine Myhre Selås liker at det blåser litt. Hvis ikke hadde hun ikke vært leder innen havvind i Equinor. Eller fortsatt å jobbe med vind i det hele tatt...
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.
