Slik blir naturgass til mat på bordet

Fra kornaksene på jordet i Litauen til gassreservoarene under havbunnen i Barentshavet finnes en sammenheng. Kornet trenger kraft fra gjødselen, gjødselfabrikken trenger naturgass, og på mottaksanlegget ved kysten av Litauen importeres naturgassen blant annet fra Norge.

På gården i den fruktbare Kėdainių-regionen i Litauen ligger de flere kvadratkilometer store jordene stille denne ettermiddagen. Det er regn i lufta, og bare lyden av noen yre fugler bryter stillheten. En langbeint stork rydder i sitt rufsete reir som den har dandert på toppen av en trestolpe. Landbruksmaskinene, som har hatt hektiske dager før det varslede og livgivende regnet, står nå parkert på det romslige gårdstunet.

Dette er tunet til en gård som har vokst frem gradvis, fra noen få hektar til en moderne familiebedrift med flere tusen hektar og rundt 40 ansatte. I dag er gården blant de største i Lituaen. Bonden Šarūnas Šiušė er stolt over hva han har bygget opp, men understreker at det også ligger hardt arbeid bak.

Gjødsel avgjørende for matproduksjon

En times kjøring sørøst for gården til Šarūnas, i industribyen Jonava, ligger Achema som er den største gjødselfabrikken i Baltikum. Her brukes naturgass for å lage nitrogenbaserte gjødselprodukter som ammoniakk, urea og ammoniumnitrat.

Naturgassen er selve grunnlaget for produksjonen. Den brukes til å fremstille hydrogen, som videre brukes for å produsere ammoniakk som er den aller viktigste ingrediensen i kunstgjødsel.

– Å ha denne gjødselfabrikken i Litauen er ikke bare viktig for Litauen, men for Europa. Dette gjør oss uavhengige, vi må ikke importere gjødsel for å sikre at bøndene har gjødsel til kornet de dyrker, sier Ramūnas Miliauskas som er direktør hos Achema.

Han forklarer at uten gjødsel ville avlingene blitt mye lavere, matprisene mye høyere, og tilgangen på mat mer usikker.

Redusert sårbarhet i energi- og matkjeden

Frem til 2022 importerte Litauen fortsatt en del av naturgassen sin fra Russland via rørledninger. Etter oppstarten av LNG-terminalen i Klaipėda med FSRU-en (flytende lagrings- og gassifiseringsenhet for LNG) Independence i 2014 fikk landet imidlertid tilgang til alternative LNG-leveranser. Dette styrket Litauens forhandlingsposisjon og reduserte avhengigheten av russisk rørgass.

I 2021 utgjorde russisk gass fortsatt en del av Litauens gassforsyning, men landet var ikke lenger avhengig av Russland som sin eneste praktiske importvei.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 stanset Litauen all import av russisk gass. Siden da er landets gassbehov dekket gjennom alternative kilder, særlig via LNG-terminalen i Klaipėda, som mottar leveranser fra flere leverandører. Denne omstillingen bygger på langsiktige investeringer i infrastruktur og samarbeid med naboland. Resultatet er en langt mer robust og fleksibel energiforsyning i regionen, med mindre politisk sårbarhet. Equinor leverte den første lasten til terminalen i 2014 og har siden vært en hovedleverandør av gass til Litauen.

Der energien kommer inn

Ved Litauens kyst mot Østersjøen, i havnebyen Klaipėda, ligger LNG-terminalen som et knutepunkt mellom hav og land. Her ankommer skip med flytende naturgass kjølt ned til minus 162 grader, før den igjen gjøres om til gass og sendes videre inn i energisystemet.

Denne dagen ligger LNG-skipet Arctic Aurora fortøyd ved terminalen for å losse gass fra Melkøya i Hammerfest. Fra de store tankene om bord pumpes gassen over til mottaksanlegget Independence. Et navn som forteller noe om hva denne infrastrukturen har gjort mulig for Litauen de siste årene.

Leveranser som dette skjer jevnlig, og lossingen tar rundt et døgn. Deretter sendes gassen videre gjennom rørledningene som binder Litauen sammen med resten av Europa.

– Vi mottar vanligvis tre til fire leveranser i måneden, og gassen kommer både fra Norge og USA, avhengig av markedssituasjonen, forteller Nerijus Strazdauskas, logistikksjef ved Klaipėda LNG-terminalen.

Blant leverandørene er Equinor den største. Leveransene er betydelig høyere enn fra andre aktører.

Terminalen spiller en nøkkelrolle i regionen. Litauen og Baltikum var tidligere helt avhengig av russisk gass, LNG-terminalen i Klaipėda har gitt regionen tilgang til globale gassmarkeder.

- LNG-terminalen gir oss muligheten til å kjøpe gass fra hvor som helst i verden. Vi trenger naturgassen til husholdninger, industri og kraft- og varmeproduksjon, sier Jurgita Šilinskaitė-Venslovienė som er konserndirektør for samfunnskontakt i KN Energies som er selskapet som opererer terminalen i Klaipėda.

Hun forteller at terminalen er fullt booket frem til 2032, og at naturgassetterspørselen er stor. Også Equinor har inngått langsiktige avtaler for fremtidige leveranser til Klaipeda kommende årene.

En sammenhengende kjede

Fra havna i Klaipėda transporteres naturgass trygt og stabilt inn i landet. Den fraktes videre til gjødselfabrikken i Jonava. Og gjødslet ender opp på jordene i Kėdainiai, hos bonden som er avhengig dette for å kunne dyrke korn.

Denne kjeden binder sammen energiforsyning og matsikkerhet, ikke bare i Litauen, men i hele regionen.

For bonden betyr det at han kan fortsette å så, dyrke og høste. Og for folket i regionen betyr det noe helt konkret; at brødet fortsatt ligger i hyllene i butikken. Hver dag.

Film og foto på denne siden: Ole Jørgen Bratland
Foto av Ramūnas Miliauskas: Achema