Bortgjemte oljelommer i Gullfaks-feltet skal avdekkes ved hjelp av firedimensjonal seismikk.
Metoden er ny og lite utprøvd, og går ut på å sammenligne data fra tredimensjonale undersøkelser utført på samme felt på ulike tidspunkt. Tid inngår som en fjerde dimensjon.
"Dette er banebrytende arbeid," sier Lars Kristian Strønen, overgeofysiker i Gullfaks-organisasjonen.
Sist gang det ble skutt tredimensjonal seismikk på Gullfaks-feltet var i 1996. Nylig avsluttet båten Geco Topaz en identisk innsamlet undersøkelse i samme området som for tre år siden. Når dataene fra denne innsamlingen er behandlet, får Statoils fagfolk to nye sett med seismiske data fra ulike tidsperioder. Ved å tolke kartene er det mulig å "lese" hva som har skjedd i reservoaret de siste tre årene.
"Den firedimensjonale seismikken er et viktig verktøy for å øke utvinningen fra Gullfaks. Kartet kan hjelpe oss å plassere nye produksjonsbrønner optimalt i forhold til hvor oljen befinner seg i reservoaret," sier Strønen. Han legger til at to borelag til enhver tid borer nye produksjonsbrønner fra de tre plattformene.
Reservoaret på Gullfaks er komplisert og har mange forkastninger. Selve hovedfeltet består av mange små felt som henger sammen. Derfor er det viktig å øke forståelsen av reservoaret, forteller Strønen.
Han mener firedimensjonal seismikk hovedsakelig vil bli tatt i bruk i konkrete problemområder i et reservoar.
Gullfaks-feltet har siden starten i 1986 produsert rundt 1,6 milliarder fat olje. Utvinningen skal økes fra cirka 2,1 milliarder fat til rundt 2,3 milliarder fat innen 2016. Omlag 245 millioner fat tas ut ved å øke utvinningsgraden på feltet fra 54 til 61 prosent.