Statoil deltar i et EU-støttet forskningsprosjekt som går ut på å undersøke om karbondioksid (CO2) kan lagres i grunnen ved Kalundborg i Danmark, Berlin, Sør-Wales og kysten av Midt-Norge.
Prosjektet er en videreføring av forskning knyttet til CO2-injiseringsprogrammet på de Statoil-opererte Sleipner-feltene i Nordsjøen.
Første del av forskningsprosjektet Saline Aquifer CO2 Storage (SACS) ble nylig avsluttet. Målet var å overvåke CO2-deponeringen på Sleipner-feltene. I andre fase av prosjektet, som starter i høst, tar forskerne med seg erfaringene fra Sleipner til fire steder i Europa hvor det kan være mulig å injisere karbondioksid.
For eksempel kan det være aktuelt å avviksbore fra raffineriområdet på Kalundborg, slik at karbondioksid fra Statoil-raffineriet og nabobedriftene kan injiseres i en undergrunnsformasjon litt lenger nord.
De første par årene skal forskerne gjøre studier og simuleringer basert på lokal geologikunnskap.
"Vi skal planlegge så langt fram at det skulle være mulig for både industri og myndigheter å ta stilling til om injiseringen kan gjennomføres," sier Tore Torp, overingeniør i enheten Forskning og teknologi.
Å deponere karbondioksid på land innebærer andre sikkerhetsmomenter enn til havs. Grundige sikkerhetsvurderinger må legges til grunn, og forskerne ønsker å komme i inngrep med myndigheter og publikum om dette.
Parallelt følger de med på Sleipner for å se hva som skjer med CO2-deponiet 500 til 1000 år fram i tid.
Foruten Statoil deltar olje- og energiselskapene BP, ExxonMobil, Norsk Hydro, TotalFinaElf og Vattenfall i SACS-prosjektet. Vitenskaplige institutter i Danmark, Frankrike, Nederland, Norge og Storbritannia deltar også. Prosjektet finansieres av EU, energiselskapene og nasjonale myndigheter i deltakerlandene.