- Vi ser Plantar som et ledd i utprøvingen av ulike prosjekter for å forbedre klimasituasjonen, sier Lasse Nord og Liv Rathe i Hydro. Sentrale miljøvernorganisasjoner har imidlertid bedt både Hydro, Statoil og Staten om å revurdere sin deltakelse i det brasilianske klimaprosjektet som skal gi selskapene klimakreditter.
I pressen er det opplyst at Hydro og Statoil har investert fem millioner amerikanske dollar hver, mens den norske staten har investert ti millioner dollar eller til sammen om lag 150 millioner kroner, i det brasilianske Plantar-prosjektet. Dette er en misforståelse, sier direktør Lasse Nord, leder for Klima og miljø i Hydro.
- De 150 millionene er den totale norske investeringen i Verdensbankens Prototype Carbon Fund (PCF) som i dag vurderer et 30-tall prosjekter, sier han. - Plantar er det eneste påbegynte utviklingslandprosjektet innenfor PCF som gir muligheter for karbonbinding - et område som i dag utgjør en ubetydelig andel av det totale antall prosjekter. Mer enn halvparten av prosjektene i fondet vil være rettet mot fornybare energikilder, spesielt vindkraft.
Prototype Carbon Fund, som ble etablert i kjølvannet av FNs klimakonvensjon i Kyoto, skal investere i prosjekter som fører til reduksjon i utslippene av klimagasser i utviklingsland og i "land med overgangsøkonomi", som for eksempel Øst-Europa. Fondet er med på å etablere et marked for kvoter fra utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland og Øst-Europa.
Seks land, deriblant Norge, Sverige, Finland og Nederland, og 17 selskaper har investert i fondet, som forvalter en kapital på 180 millioner dollar.
Trekull erstatter koks
Det omdiskuterte Plantar-prosjektet i Brasil er et tredelt karbonkreditt-prosjekt som utbyggeren, treplanteselskapet Plantar, skal delfinansiere gjennom salg av klimakreditter.
I første del av prosjektet skal Plantar plante eukalyptus på et tidligere beitemarkområde i delstaten Minas Gerais. Den andre delen dreier seg om renere produksjon av trekull som vil resultere i redusert utslipp av metan. Den tredje og siste delen innebærer at Plantar bruker trekull som erstatning for koks i produksjon av råjern. Både karbonopptaket i plantasjeskogen, renere forbrenning ved produksjon av trekull og bruken av trekull i stedet for koks skal etter planen føre til reduksjon i CO2-utslippene og derfor kunne selges som klimakreditter.
Forklaringene til at skog kan bidra til å redusere drivhusgasser, er at trærne forbruker CO2 (karbondioksid) i vekstprosessen. De utskiller oksygen og binder dermed karbon.
Miljøvernere går imot
Flere miljøvernorganisasjoner i Norge - Framtiden i våre hender, Norges Naturvernforbund, WWF-Norge og FIVAS (Foreningen for internasjonale vann- og skogstudier), samt organisasjonen CDMWatch - går imidlertid mot skogplantingsdelen av prosjektet. De råder selskapene til å avvise kredittene, som de mener ikke inneholder noen garanti for at prosjektene gir en langsiktig positiv klimaeffekt, og hevder at Plantar vil kunne tjene millioner av dollar på salg av kreditter i et prosjekt som er klimamessig verdiløst.
- Ved å godkjenne kredittene vil Norge være med på å legge grunnlaget for en praksis der bedrifter og land kan oppfylle sine forpliktelser til reduksjon av karbonutslipp gjennom bruk av kvoter som ikke har økologisk eller klimamessig verdi. Dette vil ikke bare undergrave effektiviteten til CDM (Den grønne utviklingsmekanismen), men til hele Kyoto-protokollen, heter det i brevet fra miljøvernorganisasjonene.
Læreprosess
I sitt svar betoner Hydro betydningen prosjektet vil ha i en læreprosess.
- Vi mener at Prototype Carbon Fund er et konstruktivt bidrag til å utvikle troverdige registrerings- og styringsmekanismer for klimagassreduksjoner globalt. Men det bør ikke overraske noen at enkelte av de første prosjektene kan bli gjenstand for ulike vurderinger med hensyn til klimaeffekter, sier Nord.
Liv Rathe, seksjonssjef i Ny energitilførsel i Hydro Energi og medlem av investorstyret i PCF, peker på at PCF er det første initiativet for å etablere et bredt og konstruktivt samarbeid mellom industri og myndigheter og vertslandene for å skape et pålitelig system for klimagassreduksjoner.
Hun legger til at selv om Plantar-prosjektet er godkjent av PCF, er det ennå ikke klart hvordan regelverket for kvotehandel vil bli utformet, og om vilkårene for å få godskrevet kreditter fra dette prosjektet er oppfylt. I en tidlig fase er det imidlertid uhyre viktig å skaffe seg erfaring fra ulike typer prosjekter, sier Rathe.
U-landenes verktøy
Nord og Rathe mener at miljøvernorganisasjonene tar opp et viktig problem når de krever at skogtilvekst ikke skal krediteres, blant annet på grunn av problemene forbundet med å beregne de langsiktige effektene.
- Dette er et legitimt standpunkt, men det har ikke vunnet fram i internasjonale miljøforhandlinger. Binding av karbon i skog har vært et virkemiddel som mange land - også de minst utviklede landene med lite industri - legger stor vekt på. Det er på dette området de har noe å selge, forklarer Nord og Rathe, som ikke tror at skogprosjekter kommer til å utgjøre noen stor del av prosjektmassen: Kreditter fra skogprosjekter i utviklingsland er begrenset til én prosent av landets totale klimagassutslipp.
- Vi forventer at slike prosjekter vil få et helt ubetydelig omfang i selskapets framtidige handel med utslippskvoter. På den annen side anser vi at det ikke er riktig å gjøre en endelig vurdering av utslippskreditter fra enkeltprosjekter allerede i dag.