- Det er vanskelig Ă„ forestille seg at et seriĂžst energiselskap ikke skulle engasjere seg i fornybar energi.
Hvorfor skal en produsent av olje, gass og vannkraft investere i alternativ energi?
JÞrgen Rostrup, leder av Fornybar energi og hydrogen i Hydro, som er en sammenslÄing av de tidligere enhetene Vindkraft, Hydrogen og Norsk Hydro Technology Ventures, svarer med Ä beskrive det globale klimagassproblemet.
Han viser til Kyoto-avtalen og EUs mÄlsetting om Ä doble den andelen som fornybar energi utgjÞr av EUs totale energiforbruk i 2010, og slÄr fast at en stor olje- og gassprodusent som Hydro ikke kan la vÊre Ä engasjere seg i disse spÞrsmÄlene.
Ă engasjere seg betyr for Hydros del Ă„ investere i vindkraft og hydrogen.
Selskapets fÞrste vindkraftpark ble satt i drift pÄ HavÞygavlen i Finnmark hÞsten 2002, med Hydro som nest stÞrste eier med en eierandel pÄ 41,5 prosent.
Av andre vindkraftprosjekter som utredes, har Harbakkfjellet i SÞr-TrÞndelag kommet lengst. Den planlagte kapasiteten i denne vindkraftparken er dobbelt sÄ stor som HavÞygavlen-prosjektet som omfattet 16 vindturbiner med en total kapasitet pÄ 40 megawatt.
Ikke bare i Norge
Hydro ser ogsÄ pÄ vindkraftprosjekter utenlands.
â Vi utreder blant annet muligheten for Ă„ bygge vindkraftverk pĂ„ Hydros fabrikkomrĂ„der i Tyskland. Ved siden av Ă„ forsyne Hydro â som er en stor kraftforbruker â med elektrisitet, vil en betydelig del av kraften kunne leveres pĂ„ nettet, sier Rostrup.
Han legger til at mangelen pÄ insentiver er en utfordring for dem som vil investere i vindkraft i Norge.
â Vindkraftparken i Finnmark var basert pĂ„ salg av grĂžnne sertifikater til utlandet, fremst Nederland. Det er derfor et positivt signal at Stortinget har bedt regjeringen om Ă„ utrede grĂžnne sertifikater til 2005. Vi stĂžtter dette initiativet; sertifikatmarkedet er en viktig innfallsvinkel for Ă„ innfase ny teknologi i samarbeid med andre land.
Hydro og hydrogen
Det andre store satsingsomrÄdet er hydrogen, som nÄ allment omtales som en av framtidens store energibÊrere. Her har Hydro et sÊrlig godt utgangspunkt, bÄde i egenskap av gjÞdselprodusent og tilvirker av elektrolysÞrer. I selskapets ammoniakkanlegg framstilles hydrogen gjennom reformering av naturgass, mens datterselskapet Norsk Hydro Electrolysers pÄ Notodden produserer ektrolysÞrer som anvendes for Ä produsere hydrogen via vannelektrolyse.
Hydro har de senere Ă„rene investert betydelige summer i utvikling av hydrogenprosjekter. To prosjekter skiller seg ut â Utsira og transportsatsingen pĂ„ Island.
â Fyllestasjonen som nylig ble Ă„pnet pĂ„ Island, er verdens fĂžrste fyllestasjon for hydrogen pĂ„ en kommersiell stasjon. Stasjonen har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og vil bli etterfulgt av lignende stasjoner i Hamburg og Berlin.
En bil som gÄr pÄ hydrogen i kombinasjon med lavtemperatur-brenselcelle, er forurensningsfri; alt den slipper ut er vann. Den tekniske bÞygen har vÊrt Ä produsere egnede brenselceller der hydrogen blir omdannet til strÞm i bilens elektromotor. NÄ er drÞmmen i ferd med Ä bli virkelighet.
00:00I samarbeidsprosjektet pÄ Island deltar foruten Hydro Shell og Icelandic Holding Company VistOrka hf og DaimlerChrysler.
Se pÄ Utsira
PĂ„ Utsira â et lite Ăžysamfunn med rundt 240 innbyggere 18 kilometer vest for Haugesund â skal Hydro sammen med samarbeidspartneren Enercon starte opp et mye omtalt vindkraft- og hydrogenanlegg.
â Her vil vi kunne vise at det er mulig Ă„ forsyne avsidesliggende omrĂ„der som ikke har tilfredsstillende infrastruktur for elektrisitet med energi. Forutsetningen er at stedet har gode vindforhold, sier Rostrup. Utsira fĂ„r i dag dekket kraftbehovet sitt via kabel fra fastlandet, men har som langsiktig mĂ„l Ă„ bli selvforsynt med elektrisitet.
Ingrediensene i forsknings- og utviklingsprosjektet er to vindturbiner, en elektrolysÞr, en lagringsenhet for hydrogen og en brenselcelle, og demonstrasjonsprosjektet skal etter planen pÄgÄ i to Är.
Hva er verdt Ä satse pÄ?
Ved siden av hovedomrĂ„dene vindkraft og hydrogen vurderer Fornybar energi og Hydrogen investeringsmuligheter innenfor fornybar energi og distribuert kraftgenerering. PĂ„gangen fra grĂŒndere og teknologiselskaper er svĂŠrt stor â Rostrup anslĂ„r at oppimot 200 forslag kommer inn til Hydro hvert Ă„r. Hittil har Ă„tte prosjekter, deriblant et bĂžlgekraftprosjekt, passert nĂ„lĂžyet.
En verdi ved disse prosjektene der Hydro gjerne har smÄ eierandeler, er at selskapet fÄr god innsikt i hva som skjer innenfor nye energiteknologier.
â Vi skal ikke bare tjene penger pĂ„ prosjektene vi deltar i, men ogsĂ„ fĂ„ merverdi i form av Ăžkt kunnskap, sier Rostrup. â Mye forskning og utvikling pĂ„ dette omrĂ„det foregĂ„r utenfor de store selskapene.