Generaldirektør Eivind Reiten og andre ledere i Hydro møtte representanter for Amnesty International i Oslo tirsdag for å drøfte menneskerettighetssamarbeidet som ble opprettet mellom de to i en unik avtale som først ble undertegnet i mars 2002 og deretter fornyet året etter.
Reiten viste til Hydros identitetsprosjekt "The Hydro Way" og forklarte hvordan Hydros arbeid med å skape et mer livskraftig samfunn også gjelder menneskerettigheter.
– Samarbeidet vi har med dere, bidrar til denne livskraften – det handler om respekt, framsyn og samarbeid. Det er umulig å hevde at selskapet bryr seg om menneskerettigheter uten at menneskerettighetene faktisk respekteres. Jeg er overbevist om at Hydro Way-prosessen er i samsvar med det dere prøver å oppnå.
Større ansvar
Generalsekretær Petter Eide i Amnesty International Norge gjorde oppmerksom på at flere av landene der Hydro har virksomhet, har dokumenterte tilfeller av brudd på menneskerettighetene.
– Vi tror at selskaper med makt må bruke sin innflytelse for å beskytte menneskerettighetene, hevdet han. – Det er fortsatt regjeringen i det enkelte land som vil være viktigst for å beskytte menneskerettighetene, men i et stadig mer globalisert samfunn ligger ansvaret i økende grad hos multinasjonale konsern som Hydro.
Han berømmet Hydros vilje til å delta i dette arbeidet. – Diskusjonen går ikke på om dere skal gjøre det, men hvordan dere skal gjøre det. Jeg føler meg sikker på at dere er oppriktig opptatt av disse verdiene.
En del av løsningen
Reiten innrømmet at det nylig er fattet tre beslutninger om å investere i land med et tvilsomt forhold til menneskerettighetene.
– Ofte spør jeg meg selv om vi er en del av løsningen eller en del av problemet. Om vi faktisk er en del av problemet, må vi vurdere om vi skal være representert i dette landet overhodet… Men når jeg for eksempel er i Iran og snakker om åpenhet, ser jeg hvordan vi lykkes i å åpne øyne gjennom måten vi arbeider på.
Reiten utdypet dette videre: – En kort rundtur på kontoret i Teheran viser hvordan vi behandler og respekterer folk slik at det skapes et godt arbeidsmiljø. Hvis vi spør dem om Norge, er det ofte frihet og åpenhet som trekkes fram.
– Jeg er helt overbevist om at vi bidrar til et bedre samfunn. Og etter hvert som vi blir bedre kjent, øker denne gjensidige forståelsen.
Han understreket av det er Hydros ansatte og forretningsvirksomhet som gis øverste prioritet, og la vekt på hvor viktig det er å formidle bekymringer om menneskerettigheter diplomatisk og effektivt når det gjøres forhandlinger i tvilsomme land.
Deltakelse fra multinasjonale selskaper
Chris Marsden, tidligere leder i BP og nåværende sjef for Amnesty Internationals næringslivsavdeling i Storbritannia, sa at den rollen multinasjonale konsern spiller i kampen for å bedre menneskerettighetene, har modnet det siste tiåret fra å bidra med pengebeløp til frivillige organisasjoner til å se menneskerettigheter som et grunnleggende prinsipp for å kunne drive forretningsvirksomhet.
Likevel ba han innstendig om at de store multinasjonale selskapene må ta enda større ansvar: – Vi vil ikke få den framgangen vi ønsker uten at ledende krefter i næringslivet går i spissen for dette.
Han redegjorde for BPs samarbeid med Amnesty, blant annet ved å vise til at det innarbeides forutsetninger om menneskerettigheter i dokumenter for rørledningsprosjektet Baku-Tiblisi-Ceyhan – som et klassisk eksempel på at Amnesty har skapt resultater både når det gjelder beskyttelse av menneskerettigheter og juridisk eksponering for selskapet.
Marsden sa at Hydros engasjement i menneskerettighetsspørsmål er større enn hos tilsvarende selskaper i Storbritannia, men spurte "hvor dypt stikker det i organisasjonen?"
– Noe av det som er så flott med et selskap som Hydro, er at dere ikke bare har adgang til ledere som Russlands president Putin, men også hele veien ned til grunnplanet – der hvor dere kan gjøre noe konkret og virkelige skape forbedringer.
Graver dypere
– Vi verdsetter muligheten til å fornye samarbeidet med Amnesty, ikke bare for å kunne reflektere over det, men også for å kunne grave litt dypere i de utordringene vi står overfor, sa Reiten til Eide, Marsden og de to representantene for Amnesty International Norge, Beate Slydal og Gerald Folkvord.
Avtalen omfatter støtte fra Amnesty til å integrere menneskerettigheter i eksisterende lederprogrammer, i tillegg til de nylig lanserte opplæringsprogrammene om menneskerettigheter på nettet som er innarbeidet i Hydros e-læringsstrategi og systemer på intranett. Samarbeidet er en pilotprosjekt både for Hydro og Amnesty. Statoil har en lignende avtale. Samarbeidet følges med interesse verden over.
Se også:
| Amnesty International |