Ved å bore gjennom produksjonsrør på petroleumsfelt i Nordsjøen som nærmer seg haleproduksjon, sparer Statoil millioner av kroner i boreutgifter.
Alternativet er å trekke opp det eksisterende produksjonsrøret og bore ned til reservoaret på nytt.
"Det blir mye dyrere, både fordi produksjonsrøret må skiftes ut og fordi det må bores et lenger hull," sier Stein Kristian Andersen, overingeniør i enheten Teknologi.
Metoden har gitt høyere utvinningsgrad blant annet på Gullfaks-feltet.
Etter å ha gått inn i brønnen gjennom eksisterende produksjonsrør, gjøres et "sidesteg". (Illustrasjon: Thor Oliversen)
Statoil begynte med boring gjennom produksjonsrør i 2000 og har siden boret 12 brønner på denne måten. Teknikken er benyttet fra produksjonsplattformene på Gullfaks-, Statfjord- og Veslefrikk-feltene. Besparelsen ligger på mellom 10 og 20 millioner kroner per operasjon.
Borehullet blir mindre når borekronen føres gjennom produksjonsrøret. En typisk størrelse er om lag 5,5 tommer, mot vanligvis 8,5 tommer. Ofte brukes en eksisterende brønn som har sluttet å produsere. Nytt hull i reservoaret bores til et annet sted hvor det fortsatt finnes hydrokarboner.
"Kostnadsbesparelsen gir oss økonomi til å undersøke flere potensielle hydrokarbon-"lommer" i reservoaret," sier Andersen. Det gir økte inntekter fra olje og gass som i mange tilfeller ikke hadde blitt utvunnet. Tiltaket bidrar til å sikre økt utvinning og forlenge levetiden for installasjonene til havs.
Selskapet undersøker nå muligheten for å bore gjennom produksjonsrør fra flyterigg på en havbunnsbrønn på Norne-feltet i Norskehavet. Med dagens teknologi kan det spares opptil 50 millioner kroner for hver brønn.
Boringen må da utføres gjennom et stigerør. Den stadige bevegelsen fra flyteriggen kan være en utfordring.
En annen utfordring blir hvordan det tynne borerøret kommer til å oppføre seg i det store stigerøret og i annet havbunnsutstyr for konvensjonell boring.
Målet med undersøkelsene er å bore gjennom produksjonsrør på havbunnsbrønner i september 2004.