For 100 år siden la Hydros grunnlegger Sam Eyde fram sine visjoner på møte i Polyteknisk Forening i Oslo om framveksten av en ny norsk industri. Tirsdag kveld sto Hydros generaldirektør Eivind Reiten på samme talerstol og presenterte Hydros visjoner for de neste 100 årene.
Da Sam Eyde var ferdig med sin tale for 100 år siden, reiste forsamlingen seg og sang "Sønner av Norge". Etter servering av punsj skålte forsamlingen for den nye Kongen og for betydningen av den nye norske industrien, og det hele kulminerte med at de alle høytidsstemt stemte i med "Ja, vi elsker".
– Ikke rart jeg som Hydro-sjef takket ja til å holde foredrag om framtidsvisjoner i Polyteknisk Forening nesten på dagen 100 år etter – uten å antyde at jeg forventer samme respons fra forsamlingen som den gang! kommenterte en humoristisk Eivind Reiten. Samtidig la han ikke skjul på at han følte seg både ydmyk og stolt.
– Hydro bygger på ideen om å utnytte vitenskap, teknologisk innsikt og menneskers skaperkraft – en overveldende idé som er gjort til et industrieventyr, og som har bygd livskraftige samfunn. Størrelsen på virksomheten og tanken på alle som har bidratt i dette 100-årige eventyret, gjør meg ydmyk når jeg i dag skal snakke om Hydros visjoner for framtiden. Ydmykheten blandes med stolthet over det Hydro som nå runder 100 år, og – kanskje enda viktigere – er vissheten om at vi har et unikt utgangspunkt for å fortsette industrieventyret mot nye hundre år, sa han.
Grensesprengende
– Da Sam Eyde snakket her for 100 år siden, var det først og fremst visjoner og vilje han støttet seg til. Visjonen og viljen er fortsatt viktige drivkrefter, men i dag er vi også en organisasjon med erfaring, kompetanse og en sterk finansiell posisjon som basis, sa Reiten.
– Hydros første store prosjekt vakte internasjonal oppsikt den gang. Våre prosjekter er fortsatt grensesprengende, konstaterte han og viste til at Hydro er halvveis i å gjennomføre det kanskje største prosjektet i Norge noensinne – Ormen Lange.
Hydro er i dag et ledende industriselskap med virksomhet i nesten 40 land – et stort oljeselskap og det tredje største aluminiumselskapet i verden, med om lag 35.000 ansatte og årsomsetning på nærmere 180 milliarder kroner, påpekte Reiten. Samtidig viste han til at Hydros utvikling har vært preget av et nært samspill mellom industribygging og nasjonsbygging. I form av aktivitet, teknologi, arbeidsplasser og inntekter har Hydro bidratt til å skape enorme verdier:
– Hvis offentlig sektor holdes utenfor, tilsvarer Hydros omsetning i dag så godt som 10 prosent av den samlede produksjonsverdien i Norge. Mellom 10 og 20 prosent av de årlige investeringene i norsk fastlandsindustri har vært fra Hydro. I tillegg kommer betydelige investeringer på sokkelen. De siste fem årene har Hydro betalt over 100 milliarder kroner i skatter i Norge. I jubileumsåret blir det trolig over 30 milliarder.
Utfordringer
I talen i Polyteknisk Forening trakk Reiten også fram de store utfordringer som Hydro står overfor når det gjelder globalisering, energi og miljø.
– Globalisering griper inn i nesten all vår virksomhet. Nesten 300.000 ingeniørtimer på Ormen Lange er levert av indiske ingeniører. Vår aluminiumvirksomhet har i dag 7.000 ansatte i Tyskland. Kraftprisøkning som følge av manglende liberalisering, et CO2-regime med uforutsette konsekvenser og høye energipriser tvinger oss til å legge ned den minst effektive produksjonen. Dette gir tap av arbeidsplasser. I tillegg må vi produsere mer, men med færre ansatte i vår gjenværende virksomhet. Det er ingen lett beskjed å gi når arbeidsledigheten i Tyskland er over 10 prosent på landsbasis.
– De som hevder at omstilling ikke er nødvendig, har ikke forstått de fundamentale drivkreftene som nå bestemmer den globale arbeidsdelingen. Vår erfaring er at omstillinger bør foretas mens vi fortsatt har handlekraft og finansiell bæreevne til å gjennomføre dem på en ansvarlig måte.
– Den andre store utfordringen er energiutfordringen. Siden 1985 har verden hvert år, bortsett fra i 1991, brukt mer olje og gass enn det vi har påvist av nye forekomster. Inntil nå har oljeindustrien greid å levere energi for å holde tritt med etterspørselsveksten, men kapasiteten er nå langt på vei utnyttet. Det er denne situasjonen som har skapt den høye prisen på energi.
– Energiutfordringen kommer til å bli større. Nye tall fra IEA viser at verdens etterspørsel etter energi vil øke med nesten 50 prosent de neste 25 år. Fossile brensler vil fortsatt dominere. Å møte denne energiutfordringen er en kolossal utfordring – og den viktigste nøkkelen vil være kunnskaps- og teknologiutvikling.
Samtidig understreket han at måten verden i dag møter sitt energibehov på, ikke er bærekraftig, og han trakk spesielt fram de globale klimaendringene.
– Hvordan skal vi møte verdens etterspørsel etter energi uten å ødelegge jordkloden? Hvordan skal energinasjonen Norge finne sin plass i dette bildet? Hvordan skal vi som internasjonal bedrift håndtere de mange avveininger vi må gjøre; mellom profitt og fordeling, mellom vekst og vern, mellom nasjonale interesser og internasjonale muligheter?
– Hensynet til miljø vil være en stadig viktigere begrensning, men også en industriell mulighet for dem som evner å utnytte den. Vi skal være blant dem, sa Reiten.
Fortsatt to sterke forretningsområder
I foredraget erkjente Reiten at det ikke er overraskende at Hydro får spørsmål om sin struktur – med så vidt ulike forretningsområder som aluminium og olje. Ekstraordinært høy inntjening i olje og energi, og kostnadsutfordringen og tilhørende lav lønnsomhet i aluminium, forsterker fokus på struktur.
– Det er begrensede driftsmessige synergier mellom våre to områder. Samtidig nyter vi godt av felles internasjonal erfaring og tilstedeværelse i flere land. Det ferskeste eksemplet er vårt nylige kjøp av en andel i et stort oljefelt i Brasil – et land vi kjenner godt fra vår aluminiumvirksomhet. Prosjektkompetansen i selskapet er like relevant for landbaserte prosjekter som til havs – på Sunndal, i Qatar, på Ormen Lange eller i Russland. God styring av kompliserte prosjekter er en kjernekompetanse og har faktisk vært et av Hydros varemerker gjennom 100 år.
– Vår strategi er å fortsette å utvikle disse to forretningsområdene i årene som kommer. Langsiktig industriell tenkning vil prege det vi måtte gjøre av eventuelle endringer også i framtiden. Vi kan heller ikke rette blikket mot de neste 100 år med fastlåste holdninger til vår portefølje.
Han oppsummerte framtidsvisjonen på følgende måte:
– Vi skal fortsette å vokse med høye krav til lønnsomhet. Vi skal ha fornøyde eiere. Våre prosjekter skal vekke internasjonal anerkjennelse, fordi vi går løs på ting som andre trodde ikke var mulig, og bidrar til å finne svar på krevende spørsmål. Vi skal fortsatt være en skaper av store verdier i Norge, men også en stadig viktigere aktør på den internasjonale arena. Vi skal være respektert for viktige gjennombrudd innen nye energiformer og industrielle løsninger. Vi skal være et selskap som nordmenn er stolte av. Vi skal fortsette å sprenge grenser. Vi skal tørre å spørre oss selv: Hvorfor ikke? Og vi skal vise at: Det går an å tenke stort i et lite land.