En av Norges mest profilerte meteorologer, Siri Kalvig i Storm Weather Center, valgte å runde av foredragsturneen "Himmel og hav" på Utsira, der Hydro har et demonstrasjonsprosjekt for produksjon av elektrisitet med hydrogen og vindkraft.
Før helgen ble Kalvig og et filmproduksjonsteam fra Sydvest Films vist rundt på Hydros prosjektanlegg på Utsira. Omvisningen skal inngå i en dokumentarserie om klima og miljø som TV2 skal sende til vinteren, produsert i sammenheng med foredragsturneen "Himmel og hav". I dokumentasjonsfilmen blir Kalvig fulgt gjennom en turné som startet i Oslo i april. Foredraget handler om konsekvensene av klimaendringer og mulige løsninger.
– Forskere bekrefter nå at vi mennesker er ansvarlige for klimaendringene, og at virkningene kommer tidligere enn vi trodde, sier Cecilie Mauritzen, som deltok i "Himmel og hav"-foredraget i Sirahallen på Utsira. Selv er hun oseanograf og klimaforsker ved Meteorologisk institutt og medlem av FNs klimapanel. – I dag kan man også statistisk sett si at vi har et problem, konstaterer hun.
Alvorlige ringvirkninger
I foredraget understreker Kalvig muligheten for oss som individer å ta ansvar og kutte ned på våre utslipp. For eksempel slipper hver nordmann i gjennomsnitt ut 11 tonn CO2 hvert år, mens snittet i Bangladesh ligger på 0,5 tonn CO2 per år. I USA ligger snittet på 20 tonn per år.
Hun peker også på at det kommer til å bli varmere i Norge, og at temperaturstigningen blir tydeligst lengst i nord, med påfølgende store problemer for utsatte dyrearter som isbjørn og fjellrev.
På Vestlandet er det ventet 15-20 prosent mer regn i 2071-2100, grøsset Kalvig. Samtidig blir vannmangel en annen stor utfordring globalt sett. Klimaforsker Mauritzen tror det vil skape politisk uro: – Norge scorer høyst på listen av de mest tilpasningsdyktige landene i forhold til klimaforandringene. Men med det kommer også et press fra resten av verden. Norge kan ikke hvile på oljerikdommen. Vi må komme oss videre.
– Vi trenger også en rivende teknologiutvikling og ønsker å stimulere ungdom til å søke realfag. Vi trenger løsninger, ikke bare prat, understreker Kalvig i foredraget, og legger til: – Her passer Hydros Utsira-prosjekt godt inn.
Utsira – eksempel på en løsning
Sjur Bratland, seksjonssjef i Ny Energi i Hydro, viste Kalvig og Mauritzen rundt på Hydro-anlegget på Utsira og forklarte hvordan hydrogenprosjektet ble utviklet.
– Dette prosjektet er et praktisk bevis på at det er mulig å få til noe. Og det illustrerer Hydros evne til å innovative løsninger til å fungere. Vi har lagd noe så unikt at selv etter tre års drift kommer folk hit for å lære mer.
Besøket av "Himmel og hav"-foredraget på Utsira er ett eksempel på den løpende interessen for prosjektet. Også andre kjendiser har besøkt Hydros hydrogen- og vindkraftanlegg i Norges minste kommune; popartisten Morten Harket besøkte øya i 2006, og den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj besøkte Utsira i 2004. Hydro-prosjektet har dessuten fått verdensomspennende pressedekning og interesse.
Men hvorfor akkurat Utsira, undret Kalvig. – Prosjektet trengte et unikt sted med en entusiastisk og initiativrik befolkning. Det fant vi hos de 220 innbyggerne på Utsira, sa Bratland.
Og Utsiras ordfører Geir Helge Rasmussen la ikke skjul på ambisjonene – den lille kommunen vurderer nå videre muligheter for å utvikle et fornybart samfunn med null utslipp.
Kort om Utsira-prosjektet
- Hydrogen- og vindanlegget på Utsira er et demonstrasjonsprosjekt som forsyner ti hustander med strøm. Når det blåser mye, lagres overskuddsstrømmen fra en vindmølle som hydrogen. En brenselcelle, eller hydrogenmotor, omdanner så hydrogenet til strøm når det ikke blåser. På den måten får brukerne av anlegget en stabil og sikker strømforsyning uten å være avhengige av strøm fra det nasjonale strømnettet.
- Utsira-prosjektet har vært i drift siden 2003. Første fase er nå avsluttet, der målet har vært å sikre at de installerte komponentene fungerer godt sammen i det autonome systemet, og at prosjektet kan levere strøm med forventet kvalitet og regularitet til kundene. Neste fase går ut på å videreutvikle de ulike delene av prosjektet og se på muligheter for kostnadsreduksjoner, tekniske/operasjonelle forenklinger og optimaliseringer, samt kommersialisering og markedsføring. Selv om forskningprosjektet avrundes i 2008, vil vindmøllene stå i 25 år framover. Hydro er eier av disse møllene.
- Formålet med prosjektet er å gi en fullskala demonstrasjon av hvordan fornybare energikilder kan gi sikker og effektiv energiforsyning i fjerntliggende områder. Hydros partnere i prosjektet har blant annet vært Enercon, Enova og Statens forurensningstilsyn (SFT).
Kort om foredragsturneen "Himmel og hav"
- En av utfordringene i den offentlige klimadebatten er å finne rom til lengre analyser og årsakssammenhenger om hva som egentlig skjer med jordens klima, hva som er fakta, hva som er usikkert og hva som er rene spekulasjoner. Det er et stort behov for arenaer hvor det er tid til å gå i dybden på hva som egentlig skjer med jordens klima. Dette er en av de viktigste grunnene til at Miljøverndepartementet og Storm Weather Center, i samarbeid med Meteorologisk institutt, har arrangert foredragsturneen "Himmel og hav". Et tjuetall steder i Norge er besøkt med foredrag siden april. Foredragsturneen er ryggraden i opplegget, men det kommer også en bok og dokumentarserie.