
På Gullfaks-feltet i Nordsjøen har teknologi for økt oljeutvinning bidratt til økt produksjon på 60 millioner fat. (Foto: Øyvind Hagen)
Flere av de StatoilHydro-opererte feltene på norsk sokkel er allerede i verdenstoppen når det gjelder utvinningsfaktor. Likevel satser selskapet for fullt på IOR fremover, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi og ny energi. Hun presenterer selskapets arbeid innen økt utvinning på StatoilHydros energiseminar i Bergen i dag, 25. februar.

Margareth Øvrum (Foto: Helge Hansen)
– Mange store oljefelt på norsk sokkel er i ferd med å bli eldre, og produksjonen på disse feltene går nedover. Det er viktig at vi utvikler og tar i bruk teknologi som gir økt utvinning. I tillegg er det vesentlig at vi søker løsninger som kan bygge ut små funn på en kostnadseffektiv måte, sier Øvrum.
Hun fremhever utvikling og bred bruk av teknologi som kan øke oljeutvinningen som viktige faktorer for at StatoilHydro skal nå sine ambisiøse utvinningsmål på norsk sokkel.
Programmet for uttesting av ny teknologi vektlegger våre fokusområder innenfor reservoarovervåking og intelligent boring. Bruk av 4D-seismikk har gitt en gjennomsnittlig tilleggsøkning av reservene på feltene på omkring 5 prosent fordi produksjonsbrønnene kan plasseres med større sikkerhet.
– På Gullfaks-feltet har det bidratt til økt produksjon på 60 millioner fat. På Snorre-feltet går StatoilHydro og partnerne der et skritt videre. Der er det lagt fiberoptiske kabler på havbunnen for å overvåke reservoaret bedre og se hvordan oljen og gassen beveger seg i grunnen. Dette gjør oss i stand til å bore mer presist etter olje og gass som ligger igjen i reservoaret, sier Øvrum.
Hun viser til at StatoilHydro tester ut teknologi som bidrar til at det blir enklere og billigere å bore og at selskapet kan bore i mer krevende reservoarer enn tidligere.

Hege Marie Norheim (Foto: Kjetil Alsvik)
– Vi har for eksempel gjennomført trykkbalansert boring på Kvitebjørn- og Gullfaks-feltene med stor suksess. Det betyr at vi kan bore i reservoarer som vi tidligere ikke har kunnet bore i med konvensjonelle boremetoder, sier Øvrum.
IOR-prosjektene StatoilHydro besluttet i fjor tilsvarer reservene på Kristin-feltet i Norskehavet.
Over halvparten av dette kommer fra boring av flere drenerings- og injeksjonsbrønner i reservoarene, resterende fra lavtrykksproduksjon, vanninjeksjon, gassinjeksjon og andre metoder for økt oljeutvinning.
– Etter fusjonen har vi utviklet arbeidsmetoder som tydeligere viser resultatene vi oppnår ved å jobbe med økt utvinning. Dette bedrer muligheten til å oppnå synergieffekter innen økt utvinning på tvers av feltene, sier Hege Marie Norheim, direktør for reserve- og forretningsutvikling på norsk sokkel.