Sleipner feltsenter blir delelektrifisert

9. juni 2020 13:57 CEST | Sist endret 9. juni 2020 15:01 CEST
Bilde av Sleipner feltsenter
Sleipner-feltet i Nordsjøen. (Foto: Øyvind Gravås and Bo B. Randulff / Equinor ASA)

Equinor og partnerne Vår Energi, LOTOS og KUFPEC har tatt en investeringsbeslutning for å delelektrifisere Sleipner feltsenter. Partnerskapet leverer i dag en revidert plan for utbygging og drift til myndighetene.

– Vi er glade for at vi i dag kan overlevere utbyggingsplaner for Sleipner elektrifisering som både vil gi ringvirkninger og nye, store utslippskutt på norsk sokkel. Denne investeringen bidrar til å utvikle norsk sokkel videre mot målet om null klimagassutslipp i 2050 sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor.

– Med gårsdagens gledelige melding om bred politisk enighet om midlertidige tilpasninger i petroleumsskatten, får nå industrien forutsigbarhet til å jobbe videre med planlagte prosjekter som vil stimulere til nye investeringer og opprettholde aktivitet i en krevende tid, sier Opedal.

Løsningen for Sleipner feltsenter innebærer at det legges en kraftkabel fra Sleipner til Gina Krog-plattformen som kobles opp til områdeløsningen for kraft fra land på Utsirahøyden. I de periodene behovet for kraft er større enn kapasiteten i områdeløsningen, vil Sleipner bruke gassturbiner, som de gjør i dag, for å dekke kraftbehovet.

Utslippsbesparelser fra alle feltene tilknyttet områdeløsningen på Utsirahøyden er estimert omtrent 1,15 millioner tonn CO₂ i gjennomsnitt per år. Sleipners andel av denne reduksjonen er forventet å være mer enn 150.000 tonn CO₂ årlig. Næringslivets NOx-fond bidrar med opptil 430 millioner kroner for å kunne realisere delelektrifiseringen av Sleipner feltsenter og de tilknyttede feltene.

Foto av Anders Opedal og Arne Sigve Nylund
Anders Opedal (t.v.), konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring, og Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel.

– Sleipner er et viktig felt, som bidrar med enorme verdier til det norske samfunn. Feltet har også vært helt i forkant av teknologiutvikling og innovasjon, blant annet gjennom å fange, injisere og lagre over 20 millioner tonn CO₂ siden 1996. Derfor er det svært gledelig at partnerskapet i Sleipnerlisensen har besluttet å utvikle feltet videre i tråd med våre ambisiøse planer om å redusere klimagassutslippene på norsk sokkel, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel.

I oktober 2019 kom Johan Sverdrup-lisensen sammen med partnerne i Gina Krog, Ivar Aasen, Edvard Grieg og Sleipner med tie-in feltene til enighet om fordeling av landkraft fra Utsirahøyden. Kraft fra land til områdeløsningen er en del av andre fase av Johan Sverdrup utbyggingen og blir utviklet med en tilleggskapasitet på 35 MW for å kunne dekke ytterligere kraftbehov framover.

Aibel tildelt oppdrag for Sleipner og Gina Krog
Aibel ble i oktober 2019 tildelt en FEED-kontrakt (forprosjektering og design) for elektrifisering av Sleipner. Kontrakten er nå utvidet til en EPCIC-kontrakt (prosjektering, anskaffelser, bygging, installasjon og ferdigstillelse).

Kart over installasjoner på Utsirahøyden
Illustrasjon: Kraft fra land til Utsirahøyden og Sleipner feltsenter

EPCIC-kontrakten har en verdi på omtrent 400 millioner kroner og vil gi ca. 170 årsverk fordelt over 2 år ved Aibels kontor i Stavanger og på verftet i Haugesund. Det forventes også innkjøp av utstyr hos underleverandører i størrelsesorden 150 millioner kroner. Kontrakten har forbehold om endelig myndighetsgodkjennelse av endret plan for utbygging og drift.

Det er også tatt en investeringsbeslutning om elektrifisering av Gina Krog. Dette var et krav fra myndighetene i forbindelse med godkjenning av plan for utbygging og drift for feltet. EPCIC kontrakt for å ferdigstille arbeidet med elektrifisering av Gina Krog er også tildelt Aibel. Kontrakten er i størrelse 160 millioner kroner og gir ca. 60 årsverk fordelt på 1,5 år.

For å muliggjøre delvis elektrifisering av Sleipnerfeltet må det legges en 28 km lang kraftkabel mellom Gina Krog og Sleipner. Gina Krog skal kobles til Johan Sverdrup med en 62 km lang kraft kabel. Kontrakt for produksjon og legging av kablene er tildelt kabelleverandøren NKT. NKT har allerede gjennomført arbeidet med å legge kraftkabel fra Johan Sverdrup til Gina Krog feltet.

Investeringene for Sleipner elektrifisering vil være i størrelsesorden 850 millioner norske kroner og for Gina Krog elektrifisering i størrelsesorden 640 millioner norske kroner. Planen er at Sleipner og Gina Krog skal kobles opp til kraft fra land områdeløsningen på Utsirahøyden innen slutten av 2022.

Partnere i Sleipner-lisensen: Equinor Energy AS, Vår Energi AS, LOTOS Exploration and Production Norge AS, KUFPEC Norway AS

PUD-OVERLEVERING TIRSDAG 09.06.2020

  • Olje- og energiminister Tina Bru (H) mottar i dag utbyggingsplaner for Sleipner elektrifisering på vegne av partnerne i Sleipner-feltet fra konserndirektør i Equinor, Anders Opedal.
  • Presse er velkommen til å delta.
  • Overrekkelsen finner sted i Olje og Energidepartementet tirsdag 09.06.2020, kl 15.30
  • Adresse: Akersgaten 59, resepsjonsområdet. (R5)
  • Pressekontakt Equinor: Fredrik Jebsen Bråten tlf 98 40 22 55

Relaterte sider

Elektrifisering

  • Utslippsbesparelser fra områdeløsningen til Utsirahøyden er estimert omtrent 1,15 millioner tonn CO₂ i gjennomsnitt per år.
  • Sleipners andel av denne reduksjonen er forventet å være mer enn 150.000 tonn CO₂ årlig.
  • Sleipner vil bidra til reduserte NOx utslipp i størrelsesorden 700 tonn pr år
  • Næringslivets NOx-fond bidrar med opptil 430 millioner kroner for å kunne realisere delelektrifiseringen av Sleipner og de tilknyttede feltene.
  • Områdeløsningen til Utsirahøyden var opprinnelig planlagt for de fire feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog. Sleipner feltsenter med de tilknyttede feltene – Gudrun, Gina Krog, Utgard, Gungne og Sigyn – vil motta kraft fra land fra områdeløsningen.

Sleipner:

  • Sleipner-feltene er en av de to store gassprodusentene i Nordsjøen og et knutepunkt for gasstransport til Europa og til Kårstø landanlegg. Området omfatter gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst, Gungne og Sleipner Vest. Produksjonen startet på Sleipner Vest i 1996.