Da Equinor ble etablert i 1972, forelå det ingen planer om en kunstsamling for bedriften. Selskapet ansatte en egen fotograf for å dokumentere viktige hendelser i selskapets utvikling, og dermed milepæler i de første årene av Norges petroleumseventyr. Det var spektakulære fotografier av virksomhetens aktiviteter som satte sitt visuelle preg på arbeidsplassen.
I 1988 startet arbeidet med å bygge en kunstsamling. Selskapet ønsket en kulturell profil som kunne bidra til å stimulere de ansatte i en moderne teknologibedrift, og det første styringsdokumentet for kunstsamlingen ble vedtatt i 1991. Dokumentet slo fast at samlingen skulle ha som mål å fokusere på norsk samtidskunst av høy kunstnerisk kvalitet, og inkludere både malerier, billedvev, skulpturer og stedsspesifikke bestillingsverk.
I 2008 ble Equinors kunstprogram etablert og samlingsstrategien revidert. I de påfølgende årene fortsatte samlingen primært å fokusere på norsk samtidskunst, men for å reflektere selskapets stadig mer globale og digitaliserte virksomhet, ble strategien utvidet til å omfatte internasjonalt fotografi og nye medier. I tillegg til selve samlingen skulle programmet bestå av flere andre aktivitetsområder: utstillinger, formidling, læring og kunstpriser.
I 2019 vedtok Equinor en ny strategi for kunstprogrammet, hvor samlingens retningslinjer ikke er så ulike de som først ble etablert i 1991. Vårt mål i dag er å skape et særegent, helhetlig og anerkjent kunstprogram ved å samle og stille ut en betydelig samling av norsk samtidskunst, med hovedfokus på kunstverk fra 1972 til i dag.
Equinor kunstprogram har ambisjoner om å utvide både samlingen og aktivitetene knyttet til kunstprogrammet. Motet og åpenheten som kjennetegner samtidskunsten kan inspirere oss til å tenke nytt, på vei mot framtiden.
