Snøhvit er et gass- og kondensatfelt nordvest for Hammerfest i Nord-Norge. Det var den første feltutbyggingen i Barentshavet, etter funnet i 1984. Produksjonen startet i august 2007.
Hammerfest LNG er et landanlegg på Melkøya som mottar og behandler naturgassen fra Snøhvit gjennom en 143 km rørledning fra Barentshavet. Anlegget kjøler ned gassen til Liquefied Natural Gas (LNG) slik at den kan sendes til utlandet.
Hammerfest LNG-anlegg på Melkøya. Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor
Snøhvit-produksjonen er for tiden i sin platåfase, og for å opprettholde produksjonen og forlenge levetiden til Hammerfest LNG er det nødvendig å oppgradere anlegget med kompresjon og elektrifisering på land. Dette prosjektet er kjent som Snøhvit Future.
Siden produksjonen startet i 2007 har det blitt boret ytterligere produksjonsbrønner i ulike strukturer, men for å opprettholde produksjonen, oppgradere og forlenge levetiden til Hammerfest LNG planlegger Snøhvit-partnerne nå å investere 13,2 milliarder kroner i oppgradering av LNG-anlegget med kompresjon og elektrifisering på land.
Den 9. august godkjente den norske regjeringen Snøhvit-partnernes planer for fremtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG. Se mer nedenfor.
Kart over Snøhvitfeltet med Nord-Norge og Hammerfest
Hammerfest LNG-anlegget, som ligger på Melkøya, var Europas første eksportanlegg for flytende naturgass og spiller en betydelig rolle i den europeiske energiforsyningen. Det kom i draft i 2007.
LNG-anlegget behandler gass fra Snøhvit for å produsere flytende naturgass, som deretter eksporteres hovedsakelig til europeiske markeder. Produksjonskapasiteten er på rundt 6,5 milliarder kubikkmeter LNG årlig.
Mer om Hammerfest LNGSnøhvit er et gass- og kondensatfelt nordvest for Hammerfest i Nord-Norge. Det var den første utbyggingen i det sørlige Barentshavet og var den første store utbyggingen på norsk sokkel uten overflateinstallasjoner.
Brønnstrømmen transporteres i en 143 kilometer lang rørledning for prosessering til flytende naturgass (LNG) på landanlegget på Melkøya ved Hammerfest. Karbondioksid (CO2) separeres og returneres til feltet i rørledning for injeksjon i akviferen (CCS), mens LNG, flytende petroleumsgass (LPG) og kondensater skipes til markedet.
Det er boret totalt 16 brønner på Snøhvitfeltet, 14 produsenter og to brønner for reinjisering av karbondioksid (CO2). Anlegget på Melkøya fanger CO2 fra brønnstrømmen, før det returneres til feltet langt under havbunnen. 700.000 tonn CO2 fanges og lagres hvert år, tilsvarende utslippene fra 400.000 biler.
Snøhvit-produksjonen har nå nådd platåfasen. Etter at feltet kom i produksjon, er det boret flere produksjonsbrønner i ulike strukturer. Etter den vellykkede gjennomføringen av Cold Return-prosjektet ble produksjonen gjenopptatt i juni 2022.
Gassen fra Snøhvit- og Albatross-reservoarene kom i produksjon i 2007, mens Askeladd ble satt i produksjon i desember 2022.
Beliggenhet: Blokkene 7120 og 7121 i Barentshavet
Oppstart: 21. august 2007
Produksjon: Gass
Snøhvit Future-prosjektet består av to utbygginger: Landkompresjon og elektrifisering. Prosjektet vil kutte utslipp og forlenge levetiden til Snøhvit-feltet.
20. desember 2022 leverte Equinor plan for utbygging og drift (PUD) av Snøhvit Future på vegne av partnerskapet til olje- og energiministeren. 8. august 2023 kunngjorde regjeringen at prosjektet var godkjent.
Opprettholder produksjonen
Partnerne i Snøhvit skal investere 13,2 milliarder kroner (2022) i oppgradering av Hammerfest LNG-anlegg, HLNG, på Melkøya. Den foreslåtte utbyggingen omfatter en landbasert kompressor, transformatorstasjon og elektriske dampkjeler på Melkøya, samt en forbindelse med en transformatorstasjon på Hyggevatn, samt utbygging av ny kraftkapasitet fra Skaidi til Hammerfest.
Gasskompresjon på land vil gi tilstrekkelig tilførsel fra reservoaret til å forlenge platåproduksjonen og opprettholde høy gasseksport fra HLNG utover 2030. Elektrifisering vil redusere CO2-utslippene fra HLNG med rundt 850.000 tonn per år.
Snøhvit Future vil styrke Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av LNG til Europa. Elektrifisering vil gjøre det mulig for oss å levere denne gassen med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet vil sikre langsiktig drift og gasseksport fra Melkøya frem mot 2050.
Store utslippsreduksjoner
Dette er et av de største enkeltstående utslippsreduserende tiltak for avkarbonisering av olje- og gassproduksjonen i Norge. Prosjektet er en viktig bidragsyter til det grønne skiftet.
Elektrifisering innebærer å erstatte dagens gassturbingeneratorer med kraft fra land. Dette vil kutte utslipp tilsvarende 13 prosent av olje- og gassnæringens samlede utslippsreduksjonsmål på 55 prosent innen 2030. Prosjektets utslippsreduksjoner tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp.
Om utbyggingsløsningen
Relaterte sider