Å navigere i energiomstillingen

Som strategidirektør står Henriette midt i det. Hun har ansvaret for å stake ut kursen for Equinor i en tid der skiftene skjer brått og noen ganger uventet, med stadig høyere energietterspørsel, en fornybarindustri som for tiden er i motvind, samt nye energiløsninger og markeder som må utvikles før kundene er på plass. Verden trenger energi, og behovet øker år etter år. Samtidig må energisystemene omstilles, skal verden lykkes med å bremse den globale oppvarmingen. Olje og gass skal gradvis fases ut. Andelen fornybar energi skal økes betraktelig. I tillegg skal vi finne løsninger for hvordan CO₂-utslipp som ikke kan kuttes, skal håndteres. Oppgaven er enorm.

– Omstillingen vi står overfor kan sammenlignes med å utføre en livsnødvendig hjertetransplantasjon, samtidig som vi løper maraton med pasienten, sier Henriette.

Verdens energisystem kan på mange måter ses som hjertet i den globale samfunnsutviklingen – en utvikling som er helt nødvendig for å løfte flere mennesker ut av fattigdom og sikre gode liv. Energi trengs ikke bare til transport og tjenester, det trengs også for å lage ting vi alle omgir oss med i hverdagen – som mat, klær, lys og varme i dagliglivet, samt materialer og produkter av alle slag. Dagens energisystem har blitt bygget opp gjennom mer enn hundre år. I løpet av de neste tjue til tretti årene, skal systemet gå gjennom en total omstilling.

– Å jobbe på lag med forholdene, det er jo grunnleggende for hele filosofien, uansett om vi snakker seiling eller selskapsstrategier, sier hun og utdyper:

– Det som er fint med å være i seilbåten, er hvordan du legger en plan for hvor du vil dra. Samtidig både vet og erkjenner du at du er nødt til å justere kursen underveis, litt avhengig av vær og vind. Men det er alltid deilig når du, etter å ha krysset i motvind, endelig ankommer målet og kan kaste anker.

Gjennom årene sine i Equinor har Henriette vært innom mange ulike oppgaver, fra feltutbygging til daglig drift og forbedring av offshoreinstallasjoner. Hun har jobbet opp mot det politiske, og vært med å utvikle teknologiene og bygge opp fagmiljøene som nå utgjør kjernen i satsningene på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. All erfaringen kommer godt med, nå som jobben er å sette kursen for den pågående, omfattende og langvarige transformasjonen.

– Verden trenger en energiomstilling, rett og slett fordi dagens energisystem bidrar med veldig store CO₂-utslipp, og er en av hovedårsakene til klimaendringene. Samtidig er det viktig både med stabil og sikker tilgang på energi til en pris som folk har råd til.

Med mål om omstilling og et mer elektrisk basert energisystem trer dilemmaet fram: Tar vi bort de fossile energiformene før nye energiløsninger er på plass – eller er vi bedre tjent med å opprettholde balansen i energisystemet, ved å fase inn det nye så raskt som mulig og reduseres bruken av fossile i takt med at erstatninger kommer på plass? Henriette tror bestemt på det siste, selv om det innebærer at både hun og Equinor må tåle motstand og kritikk. Hun mener tiden er moden for å nyansere bildet.

– Det har rådet en feilaktig forestilling om det grønne skiftet som «enkelt og billig». Dessverre viser det seg å bli både dyrt og vanskelig, sier Henriette.

Enorme investeringer kreves for å bygge et «nytt» energisystem, og behovet for endring griper inn i alle deler av samfunnet. Da er det lett å tro at energiomstillingen handler om å endre dagens elektrisitetsproduksjon fra fossil til fornybar energi. Det er både riktig og viktig, men utfordringen er at elektrisitet i dag bare dekker tjue prosent av det globale energiforbruket. Så den virkelig vanskelige jobben er å omstille alt som ikke er mulig å gjennomføre med elektrisitet i dag. Krevende områder er for eksempel industri som trenger mye varme, transport over lange avstander, samt konstruksjon og drift av bygninger. Alt tyder på at elektrifisering vil være den viktigste løsningen, sammen med CO₂-fangst og -lagring.

– Omstillingen vil kreve mye mer av oss alle enn de fleste har trodd, og det budskapet er i ferd med å bli bedre forstått, mener Henriette.

For Equinor gjelder det å bidra der det monner mest, og det er gjennom storskala industrielle løsninger. Selv om hun skjønner at noen syns det er problematisk at et selskap, som fremdeles stort sett har olje og gass i porteføljen sin, nå skal gå inn og være med på energiomstillingen, håper Henriette likevel at flere kan forstå hvor mye Equinor allerede bidrar med.

– Vi er allerede en stor industriell aktør, så det å kunne dra nytte av den kraften og potensialet for å få til de løsningene vi trenger i stor skala, det er viktig, påpeker Henriette.

Hun har et poeng, for allerede skjer det ganske mye. Fra 2022 til 2023 doblet Equinor produksjonen av fornybar kraft. Og de neste årene vil den øke ytterligere. Henriette forteller engasjert om s-kurven som tegner seg når prosjekter som har tatt tid å igangsette, plutselig skyter fart. Flere prosjekter kommer til å akselerere de neste årene, og det gjør henne optimistisk.

– Vi har satt en tydelig retning, og nå er vi i gang. Prosjektene beviser at vi har viktig kompetanse og kan samarbeide godt. Viljen og muligheten til å finne nye løsninger gjør meg håpefull. Samtidig er jeg utålmodig, for det er jo ikke tvil om at vi trenger å øke tempoet i omstillingen betraktelig – både vi som selskap, men også verden totalt sett – dersom vi skal klare å komme i havn tidsnok. Ingen kan løse klimaproblemet på egenhånd.

Som på sjøen gjelder det få vind i seilene og styre mot målet som er satt, samme hvor strabasiøs den neste etappen blir. For Henriettes del handler mye om å anerkjenne kompleksiteten i det hele.

– Vi har et ansvar i å ikke komme med enkle svar, der enkle svar ikke finnes.