Emilie Heyerdahl og Anders Walberg Nilssen sittende ved et bord utendørs

Filter

Tvil, tro og takhøyde

Personer og perspektiver
Det grønne skiftet og netto null

Hva skjer når unge, nyutdannede som Emilie Heyerdahl og Anders Walberg Nilssen begynner å jobbe i et stort energiselskap? Hvordan er det å tilhøre en generasjon som forventer handling – samtidig som de står midt i en av vår tids vanskeligste omstillinger?

For Emilie Heyerdahl, med en master i Human Resource Management, ble overgangen fra studier til arbeidsliv en tankevekker.

– Reaksjonene var ikke bare positive, og det overrasket meg litt. De spurte ikke bare ‘Kult, hva skal du jobbe med?’, men heller: ‘Hva syns du om retningen de er på vei? Hvorfor er det fortsatt så mye olje og gass?’.

Emilie Heyerdahl foran laptopen, en kaffe og grønne planter på bordet. Man kan se mennesker på utsiden gjennom et vindu bak henne. — Med en fersk mastergrad fra Copenhagen Business School, ble Emilie Heyerdahls første møte med Equinor hjemme i Norge en påminnelse om at hun nå var en del av et selskap midt i energiomstillingen.
Foto: Andreas Kleiberg.

Spørsmålene tvang fram en indre dialog.

– Jeg måtte gå en runde med meg selv: Hva vil jeg bidra med? Hvorfor har jeg lyst til å jobbe i Equinor? Og hvorfor akkurat nå, i en tid hvor mye føles usikkert? Svaret for henne, og for Anders Walberg Nilssen, var det samme: Mer enn noen gang er dette riktig tidspunkt å være en del av løsningen og bidra til å forme endring fra innsiden.

En kultur for kritiske spørsmål

Som deltakere i Equinors toårige graduate-program ble de ikke møtt med en forsiktig innføring, men med en klar forventning om å bidra fra første dag. De ble, med Anders’ ord, «kastet ut i det». Anders, som har to mastere fra NMBU, jobber med å koble Equinor med innovative startup-selskaper. Han beskriver en kultur der nye perspektiver aktivt etterspørres.

– Hver gang jeg kommer inn et nytt sted, er noe av det første de sier til meg: «Anders, nå kommer du inn med nye øyne. Nå trenger vi dine perspektiver», forteller han.

Anders Walberg Nilssen i kontorene til Equinors Startup Hub — I Equinor Startup Hub bygger Anders bro mellom Equinors store systemer og den raske, kreative innovasjonen man finner i startup-miljøer.
Foto: Andreas Kleiberg

Denne opplevelsen av tillit er sentral, enten man snakker med en kollega eller en toppleder. Emilie forteller om sitt første ledermøte som faglig assistent for en toppleder, der hun ble bedt om å utfordre etablerte tanker.

– Jeg satt der og bare: OK, jeg vet så vidt hva vi skal diskutere i dag, ler hun.
Etter hvert, sier Emilie, forstod hun at det å få tillit til å utfordre tidlig er noe unikt ved kulturen i Equinor.

– Det er nesten forventet at vi skal stille kritiske spørsmål. For det er jo sånn vi skaper nye løsninger, forteller hun.

Å navigere kompleksitet og tvil

Equinor sin ambisjon er å være et ledende selskap i energiomstillingen. For å klare det, trengs det ikke bare kloke hoder, men også nye hoder som kan tenke nye tanker. Men veien dit er alt annet enn rett fram. For Anders ble dette tydelig allerede på hans første arbeidsdag.

– Første dagen min på kontoret ble jeg møtt av en demonstrasjon fra Greenpeace og Extinction Rebellion. Da kjente jeg det dunka litt i brystet. Nå tar du virkelig et veivalg, forteller han.

Både han og Emilie har fått kjenne på den enorme kompleksiteten i oppgaven.

– Når vi har kommet på innsiden, ser man jo at ting er mye mer komplekst enn de spørsmålene vi får fra utsiden. Det er aldri svart-hvitt, utdyper Emilie.

Emilie har selv kjent på tvilen om hvorvidt Equinor faktisk kan lykkes med sine ambisjoner. Hun mener det er viktig at det snakkes enda mer om hvorfor selskapet tar de valgene de tar, spesielt når ytre hendelser hele tiden påvirker beslutningene. Nettopp denne åpenheten om dilemmaene er noe hun mener hennes generasjon forventer.

– Noen dager har jeg skikkelig trua, mens andre dager er det bare: Vi kommer aldri til å lykkes, sier Anders. Det er en ærlighet som speiler utfordringens omfang.

Teknologi og nye tanker som kompass

Hva er det da som gir dem håp og optimisme? For Anders ligger svaret krystallklart i teknologien. Gjennom sitt arbeid ser han en enorm innovasjonskraft og en vilje til å ta i bruk nye løsninger raskere enn før. For ham er teknologiutvikling helt kritisk for å lykkes.

For Emilie ligger optimismen i menneskene og den tverrfaglige kompetansen hun har oppdaget i selskapet.

– Jeg har skjønt hvor mye vi investerer og hvor mange vi har ansatt for å finne nye løsninger. Vi har alt fra psykologer til strateger og læringsspesialister. Det er denne miksen av så mange forskjellige hoder som tenker på forskjellige måter, som er nøkkelen, sier hun.

Emilie og Anders bærende på en kajakk ved sjøen

For Equinor er denne nye generasjonen helt uunnværlig. De bringer ikke bare fersk kunnskap, men også et kritisk blikk og en iboende utålmodighet. At de velger å bli, til tross for tvilen, er kanskje det sterkeste vitnesbyrdet om at kulturen fungerer. De er ikke bare med på å forme framtiden; de holder nåtiden ansvarlig, ett kritisk spørsmål av gangen.

– Hadde energiomstillingen vært lett, så hadde de ikke hatt bruk for sånne som oss, konstaterer Anders.

– Og det er jo vi som skal forme Equinor framover. Vi er med og former framtiden, og det er veldig motiverende, fortsetter han.

Vi leter etter neste generasjon som søker etter bedre – er det deg? Søk på Equinors graduate-program. Finn mer informasjon og søk på Equinors graduate-program.

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her