På en hyttetur på åttitallet diskuterte de to forskerne hva man kunne gjøre med CO₂-utslippene fra gassutvinning. 36 år senere er løsningen helt avgjørende i innsatsen mot klimaendringene.
En sommerkveld i 1986 satt to forskere fra Sintef og diskuterte en idé som skulle få stor betydning. Erik Lindeberg hadde invitert Torleif Holt med på hytta i Sverige. Samtalen handlet om et tema de begge var opptatt av: Hvordan håndtere CO₂ fra gassutvinning? Var det mulig å fange CO₂-gassen, og deretter føre den tilbake dit den kom fra?
10 år senere ble de tidlige ideene til virkelighet på Sleipner-feltet i Nordsjøen, da CO₂ for første gang ble pumpet tilbake under havbunnen. Equinor og partnerne kunne bevise for verden at trygg lagring var mulig.
I dag er klimakrisen vår største utfordring. Karbonfangst og -lagring (CCS) vil bli en viktig teknologi for å redusere verdens klimagassutslipp. Beskjeden fra FNs klimapanel er tydelig; CCS er avgjørende for at verden skal nå våre felles klimamål. Og vi trenger det i stor skala.
Forbrenning av fossile energikilder øker andelen av CO₂ i atmosfæren. Så hvorfor ikke bare slutte med det? Svaret er like enkelt som løsningen er kompleks: Ikke alle industrier kan elektrifiseres, og ofte sitter industrien igjen med karbon fra selve produksjonen. Derfor blir fangst og lagring av karbon viktig.
I Norge er vi i full gang. Northern Lights-prosjektet til Equinor, Shell og TotalEnergies inngår i satsningen regjeringen kaller Langskip. Prosjektet har ambisjoner om å realisere CCS i full skala. Ingen andre land i verden har et slikt system. Og vi ser større muligheter. Vårt nye CO₂-lager Smeaheia kan bli verdens største lagringssted for CO₂ – rett utenfor kysten av Bergen.
