Kan et rør bli en klimaløsning for Europas tungindustri?
Under den norske havbunnen er forholdene perfekte for å lagre CO2 som Norge – og Europa – må bli kvitt. Nå legges planene for et rør som kan frakte CO2 fra Europa til Norge.
Verden står i en klimakrise. Fornybar energi, som sol og vind, vil være avgjørende for å løse krisen. Men det løser ikke alt.
For noen typer industri er rett og slett for energikrevende til å elektrifiseres. I tillegg slipper noen produksjonsprosesser ut store mengder CO2.
Derfor er karbonfangst og -lagring – eller CCS (carbon capture and storage) som det også kalles – avgjørende for å kutte utslippene og nå klimamålene.
Blant dem som ser fram til å ta i bruk denne teknologien, er gjødsel- og kjemikaliekonsernet Yara. De har nylig signert verdens første avtale om fangst, transport og lagring av CO2 på tvers av landegrenser. I løpet av de neste 15 årene skal de fjerne rundt 12 millioner tonn CO2 fra ammoniakkproduksjonen deres i Sluiskil i Nederland – og lagre den minst en kilometer under havbunnen på norsk sokkel.
Karbonfangst og -lagring er avgjørende for at tungindustri skal nå klimamålene.
Foto: Ole Jørgen Bratland
– Karbonfangst og -lagring er særlig aktuelt for industrianleggene våre hvor det ikke er tilstrekkelig tilgang på fornybar energi til å elektrifisere. Vi har ingen tid å miste, og må ta i bruk alle verktøy vi har for å kutte utslipp raskt. Vi mener at det ikke er mulig å nå klimamålene uten CCS.
Magnus Krogh AnkarstrandDirektør for Yara Clean Ammonia
Lang erfaring fra norsk sokkel
Å fange og lagre CO2 kan kanskje virke som en vill idé. Men Equinor har allerede brukt teknologien i snart 30 år, og har dermed dokumentert at det virker og er sikkert. Så hvordan fungerer det egentlig?
FANGST: CO2 kan fanges på flere måter. Gassen skilles ut fra eksosgass på kraftverk og i andre industrielle prosesser.
Det er også mulig å skille ut og fange CO2 fra naturgass som behandles for å få rett kvalitet før den sendes kundene.
TRANSPORT: Deretter blir CO2-gassenkomprimert og transportert, enten gjennom en rørledning, på land eller på et skip, til et mottaksanlegg. Herfra går ferden via rør til stedet CO2-en skal lagres: under havbunnen.
LAGRING: CO2 blir sendt ned i tette, underjordiske bergformasjoner, på rundt en kilometers dyp eller mer.
Der ligger den trygt og permanent lagret – på samme måte som oljen og gassen har vært fanget under jorden i millioner av år.
Og på samme måte som den norske havbunnen er Europas største kilde til olje og gass, har den også Europas største lagringspotensial for CO2. Her er det plass til å lagre en CO2-mengde som tilsvarer mer enn 1000 år med norske utslipp.
Rør er sentrale for transport av gass – som her på Kårstø. Nå planlegges det rør som skal frakte CO2.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Unikt utgangspunkt for å bli ledende Men kan det bli en unnskyldning for å forlenge oljealderen, slik flere har hevdet?
CCS skal ikke gå på bekostning av, eller erstatte, fornybar energi, understreker Grete Tveit, direktør for lavkarbonløsninger i Equinor. Og både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at karbonfangst og -lagring vil være en viktig del av løsningen i en lavkarbonframtid.
– Vi trenger en bredde av tiltak og løsninger for å få ned utslippene tilstrekkelig – og CCS er et av de viktigste verktøyene vi har for å oppnå det. Utviklingen av CCS skjer samtidig med at vi investerer stadig mer i fornybare energiløsninger.
Grete TveitDirektør for lavkarbonløsninger i Equinor
Nå er flere store prosjekter i gang for å gjøre den norske havbunnen til en viktig lagerplass for CO2, også for resten av Europa.
Equinor har ambisjoner om å utvikle flere lagringslisenser både på norsk sokkel og andre steder. Målet er å bygge en felles rørinfrastruktur, som bidrar til avkarbonisering i stor skala og en betydelig kostnadsreduksjon for CCS-verdikjeden.
Ambisjonen er at Equinor til sammen skal kunne transportere og lagre mellom 30 og 50 millioner tonn CO2 hvert år innen 2035, som vil være et viktig bidrag i Europas energiomstilling. Til sammenlikning var Norges totale utslipp på 48,9 millioner tonn CO2 i 2022.
Rørledninger står klare i Øygarden for å frakte CO2.
Foto: Arne Reidar Mortsensen
– Norge og Equinor har et unikt utgangspunkt for å bli ledende i Europa innen lagring av CO2. Vi har både erfaringen, kompetansen og de naturgitte forholdene, fastslår Torbjørg Klara Heskestad, leder for CCS i Equinor.
Planlegger storstilt rør Et av de viktigste prosjektene som planlegges, er en 1000 kilometer lang rørledning mellom Norge og Europa. Dette røret skal europeiske industriklynger kunne koble seg på for å frakte CO2 til Norge på en enklere og billigere måte.
Equinor har nesten 30 år med erfaring fra karbonfangst og -lagring. Det gir et godt utgangspunkt for å lede an i utviklingen.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Den planlagte rørledningen har fått navnet CO₂ Highway Europe, og vil kunne redusere transportkostnadene med over 50 prosent, sammenliknet med skip. Den vil i tillegg bidra til å åpne opp, skalere og kommersialisere markedet for CO₂- lagring i Norge og Europa.
Planen er at røret skal transportere CO2 til det som kan bli et av verdens største CO2-lager: Smeaheia, som ligger omkring 80 kilometer ute i havet nordvest for Bergen, like ved Troll-feltet. Målet er at Smeaheia skal være klart for å ta imot og lagre CO2 fra 2028, og at røret skal være klart i 2030.
– Smeaheia og CO2 Highway Europe vil være banebrytende for CO2-transport og -lagring i Nordvest-Europa. Det er utrolig spennende å utvikle strategiske prosjekter som har et så stort potensial.
Torbjørg Klara HeskestadLeder for CCS i Equinor
Equinor er også partner i Northern Lights-prosjektet, sammen med Shell og TotalEnergies. Northern Lights blir Norges første fullskala CO2-verdikjedeanlegg for transport og lagring av CO2, med en lagringskapasitet på inntil 1,5 millioner tonn CO2 per år.
Equinor deltar også i prosjekter for CO2-fangst og -lagring fra industrien i andre land, som USA og Storbritannia.
Fra Northern Lights-anlegget i Øygarden.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Krever store investeringer Grete Tveit påpeker at det har krevd enorme investeringer over flere tiår å få på plass dagens energisystemer – og at det også vil kreve både tid og store investeringer å endre energisystemene.
– Det at vi nå ser stadig flere prosjekter innen lavkarbonløsninger i selskapet, gir tro på framskritt og resultater – både når det gjelder klima og framvekst av ny industri, sier Tveit.
Karbonfangst og -lagring åpner opp mange nye industrimuligheter.
Foto: Ole Jørgen Bratland
Hun understreker at mye må på plass for å lykkes med den nye industrien.
– Vi har ikke alle løsningene, men vi åpner for mulighetene. Det krever samarbeid, teknologiutvikling, politiske ambisjoner – og ikke minst kunder – for å lykkes med en robust lavkarbonindustri.
Dette er CCS:
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange og lagre mer enn 95 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) fra produksjonen av elektrisitet og industriprosesser – og på den måten unngå at utslippene går ut i atmosfæren.
Bruk av CCS i sement- og stålindustrien kan også gi betydelig utslippsreduksjon, siden denne sektoren står for 14 prosent av verdens CO2-utslipp.
Europakommisjonen har CCS som et av syv innsatsområder for å nå målet om et klimanøytralt Europa i 2050.
CCS spiller også en nøkkelrolle i produksjonen av hydrogen. Ved hjelp av karbonfangst og -lagring kan vi framstille blått hydrogen av naturgass, med svært lave utslipp.
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.
