skip to content

CCS: Karbonfangst og -lagring — Slik kan vi oppnå netto null

Medarbeidere på Northern Lights. Foto: Ole Jørgen Bratland
  1. Hjem
  2. Energi
  3. Karbonfangst, -utnyttelse og -lagring

Hvorfor trengs CCS for å nå klimamålene?

Klimaendringer er en global utfordring. Det påvirker hvert eneste land i verden. Å oppfylle målene i Parisavtalen vil kreve enorme reduksjoner i globale CO2-utslipp.

Størrelsen på utfordringen og behovet for hastighet betyr at fornybar energiteknologi alene ikke vil bringe oss på en vei som er i samsvar med klimamålene. De må kompletteres med lavkarbonteknologier og mange andre tiltak også.

CCS, som fanger CO2 der det slippes ut og lagrer det trygt og permanent under bakken, er et av de viktige verktøyene for å komme inn på en mer bærekraftig utviklingsbane enn den vi ser for øyeblikket.

  • Fangst

    CO2 fanges ved utslippskilden: kraftproduksjon, industri, avfall

  • Transport

    CO2 transporteres med skip eller rørledning til injeksjonsanlegget

  • Lagring

    CO2 injiseres og lagres trygt på store dyp, typisk mer enn 1 kilometer

Sleipner

Visste du at…?

Equinor bygger videre på nesten 30 års erfaring med vellykket CO2-lagring offshore i Norge. Vi er allerede en av de største CCS-operatørene på verdensbasis, og vi har ambisjoner om å utvikle ytterligere lagringslisenser på norsk sokkel. Vi har som mål å bygge ut en rørledningsbasert infrastruktur som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner for CCS-verdikjeder.

  • >25 år

    Vi har drevet teknologiutvikling og CO2 lagring offshore i mer enn 25 år

  • >1000 meter

    CO2 injiseres og lagres trygt mer enn 1000 meter under havbunnen

  • 1000 år med karbon

    Et årtusen med norske CO2-utslipp kan potensielt lagres på norsk sokkel

Kan karbonfangst være en av løsningene til klimakrisen?

Aksepter informasjonskapsler

Vil du se alt? Vi vil gjerne dele dette innholdet med deg, men først må du akseptere markedsførings-informasjonskapsler ved å tillate dem i innstillingene.

Lær mer om hvordan CCS fungerer i denne videoen.

Slik lagrer vi karbon trygt og permanent under havbunnen

CO2 skilles fra naturgass eller kjemiske prosessstrømmer, eksosgasser eller til og med luft, og lagres deretter permanent.
Den fangede CO2en komprimeres, gjøres flytende og pumpes dypt ned i undergrunnen for å isolere klimagassen fra atmosfæren.

Slik kan industrien avkarboniseres

For å dekarbonisere industrier og energisystemet generelt er det nødvendig å ta inn all tilgjengelig teknologi, inkludert fornybar energi, rent hydrogen og CCS. Mens noen sektorer er lettere å avkarbonisere, er andre mer komplekse.

Gapet mellom hva det koster å slippe ut CO2 og hva det koster å implementere CCS, blir mindre etter hvert som kostnadene ved å slippe ut CO2 øker, og dermed forbedres den økonomiske begrunnelsen for CCS.

Our ambitions in CCS (brosjyre, engelsk, sept. 2023) (PDF)

Vår erfaring med CO2-lagring

Karbonfangst og -lagring på norsk sokkel

1996
Første dedikerte CO2-lagring på Sleipner-feltet utenfor norskekysten. Opereres av Equinor.

2008
Andre industrielle CO2-lagring i Europa på Snøhvit-feltet, offshore Norge. Opereres av Equinor.

2020
26 kommersielle CO2-lagringsanlegg i drift globalt med en total kapasitet på rundt 40 millioner tonn per år (GCCSI, 2020)

  • Equinor er allerede en av de største CCS-operatørene i verden.
  • 25 års erfaring med offshore CO2-lagring i Sleipner-feltet og 13 år i Snøhvit-feltet i Norge.
  • CO2-lagringserfaring på land fra In-Salah, Algerie
  • Har operert teknologisenteret Mongstad siden 2012, verdens største og mest fleksible anlegg for testing og forbedring av teknologier for CO2-fangst.

Å utnytte vår FoU- og innovasjonsevne vil være nøkkelen til å utvikle nye energiløsninger til en akseptabel kostnad. Vi fokuserer på alternativer for å opprettholde konkurranseevnen til olje og gass i en fremtid med lavkarbon, med innsats innen lagring og utnyttelse av CO2, dekarbonisering av naturgass gjennom hydrogenverdikjeder og løsninger for transport av drivstoff med lavt karbon. Vi utforsker også synergier mellom fornybar energi og olje- og gassverdikjeder.

I august 2023 kjøpte Equinor en eierandel på 25 prosent i Bayou Bend CCS LLC, som er godt posisjonert til å bli et av de største amerikanske karbonfangst- og lagringsprosjektene langs kyten i Sørøst-Texas.

  • CO2 vil bli lagret 2,5 km under havbunnen, trygt og permanent.

  • Northern Lights vil i første omgang ha en lagringskapasitet på ca. 1,5 millioner tonn CO2 per år.

Northern Lights

Langskip og Northern Lights-prosjektet

Northern Lights-prosjektet er en del av det norske fullskala CCS-prosjektet Langship som skal fange CO2 fra industrielle kilder, transportere den med skip til Vest-Norge, og føre den via rørledning til permanent lagring offshore i Nordsjøen.

Smeaheia CCS

Equinor er tildelt operatørskapet for utviklingen av CO2-lageret Smeaheia i Nordsjøen. Lisensen er en viktig byggestein for å utvikle norsk sokkel til en ledende provins for CO2-lagring i Europa.

Sleipner Vest

Siden 1996 har vi fanget CO2 fra naturgassen på det Equinor-opererte Sleipner-feltet i norsk del av Nordsjøen. Mer enn 19 millioner tonn CO2 er lagret i en saltholdig formasjon 1 km under havbunnen.

Technology Centre Mongstad (TCM)

Teknologisenteret Mongstad (TCM) er verdens største testanlegg for CO2-fangstteknologier, lokalisert ved et av Norges største industrianlegg, Mongstad i Hordaland. Kunnskapen tilegnet fra TCM-anlegget vil være en viktig bidragsyter til utviklingen av karbonfangstteknologi.

Andre CCS-prosjekter

Vi har flere tiårs erfaring fra CCS-prosjekter av ulik størrelse, der teknologien er modnet fra forsknings- og utviklingsstadiet til drift. Dette gir oss en ledende posisjon der vi kan bidra til å gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt.

Gjennom å dele forskning og kompetanse med forskningsinstitusjoner, akademia, andre selskaper og myndighetene bidrar vi også til videreutvikling av CCS globalt.

Ta et dypdykk innen CCS: ofte stilte spørsmål om karbonfangst og -lagring

Andre aktuelle nettsider om CCS

For å lære mer om CCS- og CCUS-teknologien, hvordan den fungerer, og hvordan den kan anvendes, se lenkene til aktuelle nettsider her.