Eirin setter standarden

Nå endrer vi takten for hvordan vi skal jobbe på norsk sokkel. Vi må lete mer, jobbe raskere og mer standardisert, og samarbeide tettere. Rett og slett gjøre som Eirin.

Eirin høres kanskje ut som et menneske, men det er et felt i området rundt Gina Krog, om lag 250 kilometer vest for Stavanger. Det ble først oppdaget i 1978 da vi undersøkte området rundt funnet av Sleipner Vest, men den gang ble feltet sett på som altfor lite. 

Eirin ble rett og slett en “David” mot datidens enorme “Goliat”-utbygginger, og klarte ikke å vinne frem til å bli satt i produksjon den gangen. Men nå har tidene forandret seg, og det er de små prosjektene som er i fokus. Rett og slett fordi vi ikke regner med å finne flere store felt. Da må vi bygge ut de mindre feltene rundt installasjonene vi allerede har.

Derfor samlet vi et team i 2023 som skulle gyve løs på jobben med å utvikle Eirin på ny. Det var ingen enkel oppgave. De måtte jobbe raskt, samarbeide tett, håndtere mye økonomisk usikkerhet og hadde et stramt tidsskjema å gå på. Større feltutbygginger har vanligvis tatt opp til 10 år. På lille Eirin fikk laget maks tre år.

Da må man starte på tegnebrettet.

På Eirin har det vært helheten og den korte tidsfristen som styrte skuta. Da må du tenke litt annerledes.

– Du kan ikke være en perfeksjonist på hver minste detalj. Man må finne balansen mellom det som er «godt nok» og får helheten til å fungere, legger Annika til.

Akkurat denne balansen preget hele prosessen. Med en tidsfrist som pustet dem i nakken var de raske beslutningene å finne i alle ledd.

Standardisering er den nye ingeniørkunsten

Ruth Austvoll Larsen har jobbet som flerfaseingeniørpå prosjektet, og jobbet for å sikre at alt flyter som det skal mellom brønnen og plattformen. For å få til fungerende design i rett tid til rett kost så er det viktig med samarbeid på tvers i alle disipliner, tenke litt nytt og utfordre standard design. 

For eksempel er det normalt med vanlige stålrør på havbunnen for å frakte olje og gass opp til plattformen. Men de fant raskt ut at det ikke var mulig å skaffe dette i tide, og da måtte de tenke litt annerledes.

– Da endte vi med å gå for fleksibel rørledning, som aldri har blitt brukt på et slikt prosjekt før. Det krevde gode løsninger mellom de ulike disiplinene og litt overbevisning av ulike eksperter for å finne et systemdesign som ville fungere, forteller Ruth. 

Løsningen ble litt ekstra trykksikring for å beskytte røret, og litt mer omfattende operasjonsprosedyrer.

Der ligger en annen kjerne i hvordan vi må endre måten vi jobber på. Tidligere kunne vi ta oss råd til spesialløsninger på ulike områder, men nå må vi bruke det som er «hyllevare». Løsninger som allerede finnes og som vi kan ta “rett fra hylla”.

Det betyr ikke at tiden for stor ingeniørkunst er forbi. Den har bare endret seg litt.

– For at vi skal klare å bygge ut alle disse «småpyttene» som de mindre feltene er, må vi bygge på eldre installasjoner som allerede fins. Da har vi ulike teknologier og byggeklosser, og det spennende er å få alle disse til å snakke sammen, sier Inge.

Standardisering og bruk av tilgjengelige løsninger gjør det mulig å gjennomføre prosjekter både raskere og rimeligere, samtidig som ingeniørkompetansen brukes på nye måter.

Vi må samarbeide på tvers

Det å jobbe på denne måten, krever at må man være en person som tåler å leve med litt usikkerhet. I tillegg må du være åpen og løfte blikket, forteller Annika.

Hun kom inn 1,5 måned etter prosjektstart i 2023, og tenkte «hvordan i all verden skal dette gå». Da var det bare å brette opp ermene og sette i gang. Heldigvis er hun generelt positiv og åpen av natur.

Skal vi få til disse avanserte operasjonene trengs den rette miksen av folk. Man kan ikke bare ha de som kun ser løsninger.

– For å kunne jobbe raskt og finne gode løsninger så trenger vi velfungerende team med både folk som ser totaliteten og de som dykker ned i detaljene og stiller gode kontrollspørsmål, sier Ruth.

De har brukt mye tid på at de ulike fagfeltene i teamet skal forstå hverandre, slik at de lettere kan stille gode spørsmål og jobbe mot det samme målet. Tverrfaglig samarbeid og en åpenhet for usikkerhet vil bli sentralt fremover i en tid hvor alle må bidra og forstå hverandres roller.

Alle jobber mot samme mål

Usikkerhet og raske beslutninger er det ikke bare vi i Equinor som må leve med og håndtere. Det må alle samarbeidspartnerne våre også.

Eirin-prosjektet har fått god hjelp fra alle; fra vår egen driftsorganisasjon, partnere, leverandører og myndigheter. Alle har jobbet mot samme mål og hjulpet prosjektet i land.

– Det å ha partnerne tett på tidlig, har vært en nøkkel for Eirin. Når relasjonene var etablert, var det veldig lett å fortsette samarbeidet. Vi visste hva vi kunne forvente av hverandre, hva som var i fokus og de torde å spørre når noe var uklart.

Det er alltid et snev av usikkerhet ved slike utbygginger, men et viktig poeng ved Eirin er at nedsiden er lav, mens oppsiden er høy. Enkelt forklart er risikoen lav. Vi får igjen investeringene selv om produksjonen blir lavere enn forventet, og god avkastning dersom feltet produserer som forventet eller bedre.