Hvordan er det å være graduate i Equinor?

Daniel flyttet til et nytt land og en jobb der mye føltes fremmed. Tonje forlot et fagfelt hun kjente, for å begynne på nytt i et annet. Som graduates i Equinor har begge oppdaget at du ikke trenger å ha alle svarene. Men du må tørre å stille spørsmålene.

Eksamen er endelig levert og bestått, og så kommer første arbeidsdag. Plutselig sitter du i møter hvor det brukes ord og forkortelser du aldri har hørt om. Oppgavene er reelle, beslutningene får konsekvenser, og kollegene dine har brukt flere år enn du har levd på å bygge kompetansen sin.

Da er det lett å tenke at du burde forstå mer enn du gjør. Det gjorde i hvert fall både Daniel og Tonje.

Sommeren 2025 flyttet Daniel fra England til Norge for å begynne som graduate i Equinor. Her ventet et nytt land, en ny kultur og en ny arbeidsplass hvor han måtte finne ut av både hva jobben gikk ut på og finne sin egen plass i den.

Daniel studerte maskinteknikk, men begynte å jobbe med leteboring i Equinor, et område han lenge hadde vært fascinert av. For der andre ingeniører kan se det de jobber med, foregår boringen flere kilometer under havbunnen.

Daniel og kollegene kan analysere data, tolke målinger og planlegge nøye. Men de kan aldri se med egne øyne hva som venter under bakken.

– Det er litt som en gåte eller et mysterium. Du leter etter noe uten å vite helt sikkert hva du kommer til å finne, sier Daniel.

Daniel studerte maskinteknikk, og da han begynte med boring, var mye av fagområdet nytt. I noen møter kunne det være krevende å forstå både språket og sammenhengen.

– Jeg husker at jeg satt i noen møter og tenkte: «Hva er det egentlig disse menneskene snakker om?», sier han og ler.

Men det betydde ikke at han måtte stå på sidelinjen og vente til han var klar.

Når spørsmål blir en del av jobben

I begynnelsen forsøkte Daniel å lese seg opp på egen hånd etter jobb. Det hjalp litt, men han oppdaget fort at den viktigste læringen skjedde i arbeidshverdagen.

– Du kan ta kurs og lese mye selv, men den største utviklingen kommer når du jobber med faktiske oppgaver og får hjelp av noen med mer erfaring.

Han lærte mye av prosjektet, fagansvarlige og kollegene i teamet. Ikke minst lærte han å stille mer presise spørsmål.

– Lurer du på noe så finnes det alltid noen du kan spørre. Jeg følte meg ikke alene med oppgavene, sier han.

Gradvis begynte forkortelsene å gi mening og oppgavene fikk en tydeligere plass i det store bildet. Men det skjedde ikke i løpet av en uke eller en måned. Daniel anslår at det tok mer enn tre måneder før han begynte å forstå hvordan de ulike delene hang sammen.

Å finne sin plass i et nytt land

For Daniel har overgangen handlet om mer enn et nytt fagområde. Han har også måttet finne sin plass i et nytt land.

Musikken har vært en viktig del av livet hans lenge. Som liten ble det forventet at han skulle være god i ulike idretter fordi han var høy. Men idretten ble aldri helt hans arena. Det ble derimot musikken.

Etter hvert begynte han å se noen klare likheter mellom det å lære et instrument og det å starte i en ny jobb i et nytt land:

Hva om du vil prøve noe helt annet?

Graduate-programmet kan gi deg muligheten til å prøve et annet fagområde enn ditt eget gjennom rotasjoner. Tonje startet som geolog, og da kollegene snakket om brønnplanlegging og boring, merket hun at hun manglet grunnlaget som skulle til for å følge diskusjonene.

Da ble nysgjerrigheten vekket og hun ba om å få rotere over til boring og brønn. Ønsket ble oppfylt, og plutselig var hun på jobb som «completion engineer».

– Plutselig kalte de meg ingeniør. Jeg er egentlig geolog, så jeg måtte begynne helt fra start, sier Tonje.

Overgangen var større enn etasjene mellom avdelingene. I geologien hadde hun den faglige kunnskapen i bunn, men i den nye rollen var både begrepene, utstyret og arbeidsprosessene fremmede. Det ble en øvelse i å være nybegynner igjen.

Litt etter litt lærte hun av folkene rundt seg. Erfaringen viste henne også verdien av rotasjoner. Du kan prøve en ny retning uten å måtte vite på forhånd om den passer.

– Kanskje oppdager du at det er veldig spennende. Kanskje finner du ut at du vil tilbake til der du kom fra. Muligheten til å teste forskjellige ting var en av grunnene til at jeg søkte graduate-programmet, forklarer hun.

Telefonen hun helst ville slippe å ta

Som completion engineer skulle Tonje være med på å planlegge en brønn. Det innebar samarbeid med leverandører som hadde spesialistkunnskap om delene og utstyret som skulle brukes. Hun skulle være med på å planlegge brønnen, men manglet detaljforståelsen hun trengte for å gjøre jobben.

Da måtte hun gjøre noe hun helst ville unngå på den tiden: ringe til folk hun ikke kjente for å si at “dette forstår jeg ikke”. Hun fryktet at reaksjonene skulle bli negative og avsløre at hun ikke visste hva hun snakket om. Men virkeligheten var helt annerledes:

– Alle jeg ringte var bare glade for at jeg var nysgjerrig og interessert i det de jobbet med. De satt med detaljkunnskapen og ville gjerne forklare, og ingen reagerte negativt på at en graduate hadde spørsmål, smiler Tonje.

– Etter hvert ble jeg komfortabel med å ringe og spørre, i stedet for å forsøke å google meg frem til alt. Jeg gikk direkte til kilden. Det ga mye bedre resultater, sier hun.

Det kan være krevende å vise andre at man ikke mestrer noe med én gang. For Tonje var dette et mønster hun kjente fra langt utenfor arbeidslivet. Tidligere holdt hun seg helst til aktiviteter hun visste at hun var god til. Så bestemte hun seg for å utfordre den vanen. Det begynte med løping:

Hvordan er det sosiale miljøet?

Når du er ny i arbeidslivet, møter du mye på én gang: nye oppgaver, nye kolleger og forventninger du ennå ikke kjenner. For både Daniel og Tonje har det vært viktig å ha andre graduates rundt seg som er i samme situasjon.

Daniel beskriver samlingene som en mulighet til å møte mennesker fra ulike land, byer og fagområder.

For Tonje har graduate-fellesskapet ført til flere nære vennskap. Under en av de første samlingene oppdaget hun at flere i gruppen delte interessen hennes for fantasy- og science fiction-bøker. Det tok ikke lang tid før de opprettet en digital bokklubb. Hver måned møttes de på Teams for å diskutere boken de hadde lest.

Bokklubben er ikke en del av det offisielle graduate-programmet, men den sier noe om hvordan det er å være graduate i Equinor: du begynner ikke alene. Fellesskap skapes tross alt ikke bare av samlinger, men mellom mennesker som går gjennom mange av de samme tingene samtidig.

Hva lærer du egentlig om deg selv?

Faglig utvikling er lett å peke på. Du lærer nye systemer, arbeidsprosesser og metoder. Den personlige utviklingen er vanskeligere å måle.

Tonje merker den blant annet når telefonen ringer. Tidligere kunne hun grue seg til å ringe noen hun ikke kjente. Nå tar hun kontakt når hun trenger svar. Det skal også mer til før en ukjent oppgave stresser henne.

– Jeg har nok blitt litt mer robust, smiler hun.

Hun har ikke blitt trygg fordi hun kan svaret på alle spørsmål. Hun har blitt tryggere på at hun kan finne ut av det.

Daniel beskriver også en lignende endring. Da han begynte, følte han at han måtte bevise at han fortjente plassen sin. Nå ser han læring som noe teamet gjør sammen.

Ingen av dem er ferdig utlært, og det blir du nok heller aldri – hverken som graduate i Equinor eller ellers. Men graduate-programmet gir deg oppgaver som utfordrer deg, mennesker å lære av og muligheten til å prøve nye retninger.

Daniel fortsetter å finne sin plass i et nytt land og et nytt fagmiljø. Tonje fortsetter å stille spørsmål hun tidligere kanskje ville holdt for seg selv.

Ingen av dem sitter med alle svarene. Men begge har blitt flinkere til å finne dem.