Skip to content

Skip, lager og rør – og en helt ny industri

Vi når ikke klimamålene med fornybar energi alene. Derfor jobber Knut Mathias Vestbø med et stort lager under havbunnen ute i Nordsjøen. Eller som prosjektdirektør for Smeaheia, for å være helt presis.

– Jeg kjenner jo på det. Å sikre at vi klarer å ta vare på kloden og bidra til en framtid for neste generasjon, det er viktig. Derfor føles det ekstra meningsfylt for meg å jobbe med det jeg gjør.

Knut Mathias er oppvokst tett på naturen i fjordlandskapet i Ryfylke i Rogaland. Interessen for matematikk og fysikk kom tidlig, og førte han i retning av ingeniørstudier og arbeid innen olje og gass. Med 18 års fartstid i Equinor, har han hatt flere ulike roller og jobbet med en rekke forskjellige prosjekter.

I en miljøengasjert familie, har jobben hans ført til mange diskusjoner rundt middagsbordet. Etter at han begynte å jobbe med karbontransport og -lagring, opplever han å ha «steget litt i gradene». Men det betyr ikke at de kritiske spørsmålene har tatt slutt. Tvert imot. For er ikke karbonfangst og -lagring bare med på å legitimere det å fortsette å slippe ut CO2? Og hvorfor puttes ikke pengene inn i fornybart i stedet?

Ettermiddagssola skinner i Øygarden. I likhet med delegasjoner fra Japan og Belgia, har vi tatt turen til den lille kystkommunen 50 kilometer nordvest for Bergen. Foran oss, forbi et kraftig sikkerhetsgjerde, ser vi rett på en avansert konstruksjon, bestående av tolv skinnende blanke sylindre som rager 32,5 meter over bakken og som er tilkoblet et avansert rørsystem. Om ikke lenge skal søylene motta utslipp fanget hos europeisk storindustri. Både vi og de dresskledte delegatene er her for å besøke Northern Lights Det nyoppførte anlegget er et joint venture-partnerskap mellom Equinor, Shell og TotalEnergi, og blir verdens første kommersielle anlegg for transport, mottak og permanent lagring av CO2. I løpet av året vil det stå klart for å ta imot rundt 1,5 millioner tonn CO2 årlig, som vil fraktes til anlegget i store skip fra industrianleggene hvor utslippene har blitt fanget. 

– Herfra går et rør ut i havet og 2600 meter ned under havbunnen, der forholdene med porøs sandstein er spesielt godt egnet for å injisere flytende CO2. Over dette ligger det skifer, en tett bergart som holder CO2-en på plass, forklarer Knut Mathias. 

Portrett av Knut Mathias Vestbø
For å sikre en levelig klode for etterkommerne våre, så må vi bidra med det vi kan. Og dette er jo et område der Equinor som selskap og Norge som nasjon har en mulighet til å bidra, både med erfaringen vi har fra olje, og med de geologiske formasjonene utenfor kysten vår, sier Knut Mathias.
Foto: Eirik Stordrange

I møte med kritikken er han sikker i sin sak. Klimaendringer er en global utfordring, og skal vi klare å oppfylle målene i Parisavtalen, vil det kreve enorme reduksjoner i globale CO2-utslipp. Størrelsen på utfordringen og behovet for hastighet, betyr at en satsning på fornybar energi alene, ikke gjør at vi kommer i mål. Enten vi liker det eller ikke, må fornybare energiformer kompletteres, blant annet med lavkarbonteknologier. Særlig er Knut Mathias opptatt av næringene som ikke har mulighet for å redusere klimagassutslippene sine på andre måter.

– Sementproduksjon, stålverk og avfallsforbrenning er tre industrier som på engelsk ofte beskrives som «hard-to-abate», altså industrier som rett og slett ikke kan elektrifiseres. For vi trenger å bygge bruer og hus, også i et lavkarbonsamfunn. Uten disse industriene, er ikke det mulig. Skal vi klare å gjøre oss utslippsfrie, er CO2-fangst og -lagring en av de mekanismene som må innføres i stor skala, slår han fast.

Kort forklart, består CCS (carbon capture and storage) av å fange CO2-utslippene direkte fra industrien, for så å lagre de trygt og permanent. At vi snakker om et av de viktigste verktøyene for å styre inn mot en mer bærekraftig utviklingsbane, er Knut Mathias helt overbevist om. Og han mener det er naturlig og riktig at Equinor satser stort på området.

– Som en nasjon med olje- og gassbakgrunn, har vi et ekstra ansvar for å bidra til disse løsningene. Ikke bare har vi med Sleipner-feltet snart 30 års erfaring med vellykket undersjøisk CO2-lagring, geologien utenfor kysten vår er i tillegg spesielt godt egnet for dette, sier han.

At Equinor nå ønsker å gjøre Nordsjøen til en ledende provins for CO2-lagring i Europa, synes han er kjempespennende. Og han ser store muligheter.

Få kilometer fra dagens omvisning, skal prosjektet Knut Mathias leder de neste årene ta form. Smeaheia kan bidra til et taktskifte innen CO2-transport og -lagring i Nordvest-Europa, og ambisjonen er å knytte europeiske kunder og utslippskilder til et enormt CO2-lager i Nordsjøen, både gjennom en rørledning og gjennom tilrettelagt skipstransport.

– Det vi planlegger med Smeaheia er langt ifra nok for å redde verden, men det er en start, og vi snakker om store mengder. Får vi bygd store skipsterminaler og rørledninger fra Europa, så begynner det på ordentlig. Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet til å lagre CO2, og har potensialet til å lagre CO2 tilsvarende 1000 år med norske utslipp, sier Knut Mathias.

Men det er fortsatt et stykke dit, og noen hindringer står i veien. Mye handler om forretningsutvikling.

– Per i dag så er disse løsningene avhengig av støtte for å kunne etableres. Derfor er det viktig å få opp skala og tekniske løsninger som får utviklingskostnadene ned. Men vi jobber med forenklinger, forbedringer og kostnadsreduksjoner, sånn at vi kan selge tjenesten så rimelig som mulig. Avgifter spiller også en rolle, og industriaktørene må se det som mer hensiktsmessig å sende CO2 til oss, enn å la utslippene gå ut i atmosfæren, forklarer Knut Mathias.

Smeaheia

  • Å utvikle CO2-transport og -lagring raskt og i stor skala er avgjørende for at Europa skal nå sine klimamål.
  • Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet til å lagre CO2, og har potensialet til å lagre CO2 tilsvarende 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen.
  • Vår ambisjon med Smeaheia er å utvikle transport- og lagringsløsninger for inntil 20 millioner tonn CO2 per år, noe som vil innebære en stor økning i kommersiell CCS-kapasitet på verdensbasis.
  • Transportkonseptene som vurderes er en rørledning fra Nordvest-Europa til Smeaheia, og en skipstransportløsning med en landbasert mottaksterminal på vestkysten av Norge — med en egen CO2-rørledning til brønnene på Smeaheia.
  • Lisensen er 100 prosent operert av Equinor og dekker et stort område øst for Troll-feltet utenfor vestkysten av Norge.
  • Prosjektet bygger på joint venture-anlegget Northern Lights, samt over 25 års erfaring med CO2-lagring i Nordsjøen, og er planlagt å være i drift fra 2028.
Les mer om Smeaheia

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.