Kan vi fortsette med olje og gass?

Viktig å gjøre nye funn

De fikk indikasjoner på at det kunne være gass i denne strukturen for flere år siden – og helt siden lisensen ble tildelt i 2020, har de jobbet intenst med prosjektet.

– Ikke alle hadde tro på at vi kom til å finne noe. Det er krevende å gjøre nye gassfunn – for de fleste store strukturene er allerede boret. Men med nye data og metoder kan vi gjøre nye funn også i komplekse dypvannsområder som dette, forteller petrofysiker Zoë Cumberpatch.

Obelix Upflank ble funnet gjennom feltnær leting – det vil si leting nær eksisterende infrastruktur. Feltnære funn trenger mindre volum for å utvikles lønnsomt, og kan raskt settes i produksjon med lavere CO₂-utslipp og kort tilbakebetalingstid. 80 prosent av Equinors leting er feltnær, mens 20 prosent skal teste nye ideer eller foregå i mindre utforskede områder tildelt gjennom lisensrundene.

– Produksjonen på norsk sokkel går ned på kort sikt, og leting er kritisk for å kunne dempe denne nedgangen, poengterer Kristensen.

Forsyner 170 millioner mennesker med energi

I tillegg er olje og gass avgjørende for å dekke verdens energibehov – som er ventet å øke i takt med at befolkningen og levestandarden øker.

For selv om utviklingen av fornybare energikilder – som vind og sol – stadig gjør nye framskritt, er fortsatt olje og gass den viktigste energikilden for mesteparten av verdens transport, oppvarming og elektrisitet. Det vil det også være i mange år framover, noe blant annet Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast.

– Det betyr at vi må fortsette å lete for å ivareta en stabil og sikker energiforsyning. Vi er den største leverandøren av energi til Europa, og krigen i Ukraina har for alvor vist hvor viktig vårt bidrag er for energisikkerheten. Vi forsyner 170 millioner mennesker og bedrifter hver dag med energi fra Equinor, og det er et stort ansvar, påpeker Aamodt.

Stadig mindre utslipp fra produksjonen

Det er i tillegg store forskjeller i hvor mye som slippes ut i tilknytning til produksjonen av olje og gass. Den norske olje- og gassproduksjonen har betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet – og blir stadig lavere.

Da Johan Sverdrup fase 2 startet produksjonen i desember i fjor, var det med om lag 95 prosent mindre utslipp enn det globale gjennomsnittet.

Ambisjonen er at Equinor innen 2030 har halvert klimagassutslippene fra egne felt.

– Det skjer gjennom en rekke store og små energieffektiviseringstiltak på plattformene, gjennom å optimalisere bruken av eksisterende installasjoner og stenge ned enkelte installasjoner. Men det absolutt mest effektfulle grepet er å bytte ut gassdrevne turbiner på plattformene med elektrisk fornybar kraft fra land, konstaterer Aamodt.

Slik kan Equinor redusere utslippene med totalt 5 millioner tonn CO₂ per år – noe som tilsvarer nesten 10 prosent av Norges årlige utslipp. Det vil gi 70 prosent reduksjon av utslippene i 2040 og ned mot netto nullutslipp i 2050.

Derfor er elektrifisering av sokkelen et viktig klimatiltak

Elektrifiseringen av store punktutslipp som offshoreinstallasjoner er omdiskutert – og blir blant annet kalt «symbolpolitikk» av kritikerne. Når gassen ikke brukes på installasjonene, vil den jo brukes av kundene i stedet, hevder kritikerne.

Dette er ikke riktig, påpeker Aamodt.

– Det er som når du kjøper en elbil: Selv om bensinen fortsatt er tilgjengelig i markedet, er utslippet fra bilkjøringen din tatt bort.

Det bekrefter rapporten fra Thema Consulting Group, som slår fast at elektrifiseringen på norsk sokkel også har en global effekt. Den konstaterer også at Norge ikke når klimamålene uten å elektrifisere felt-sentre og prosessanlegg med store utslipp og lang levetid.

For tiden pågår et prosjekt for å opprettholde produksjonen og forlenge levetiden til gassanlegget på Melkøya, også kalt Hammerfest LNG. Snøhvit-partnerne investerer 13,2 milliarder kroner i oppgraderingen med kompresjon og elektrifisering på land. Prosjektet gir store ringvirkninger og arbeidsplasser både i Finnmark, Nord-Norge og nasjonalt. Elektrifiseringen reduserer CO₂-utslippene fra anlegget med rundt 850 000 tonn årlig. I tillegg vil Snøhvit Future-prosjektet, som elektrifiseringen er en del av, sikre langsiktig drift og eksport fra Melkøya fram mot 2050.

Bygg- og anleggskontrakten som Equinor nylig tildelte den nordnorske bedriften Leonhard Nilsen & Sønner, vil for eksempel bidra til om lag 200 årsverk i nord. Totalt er det estimert at Snøhvit Future-prosjektet vil sysselsette om lag 1700 årsverk i Nord-Norge i byggefasen.

Det har vært og er mye debatt rundt prosjektet. Aamodt understreker at myndighetenes forutsetning for Melkøya-elektrifiseringen er at det samtidig skal bygges ut mer kraft og nett i Finnmark – slik at landsdelen totalt sett får et kraft- og industriløft.

– Melkøya er et av de største punktutslippene i Norge, og dermed er dette et klimatiltak som virkelig monner. Vi har samtidig stor forståelse for at dette er en vanskelig og kompleks sak – og nå handler det om at utbyggingen skjer på en best mulig måte.

Leter hele tiden etter bedre løsninger

Aamodt poengterer at verden er avhengig av en bredde av tiltak for å nå klimamålene.

– Vi må bruke alle verktøyene i verktøykassen. Samarbeid mellom land, myndigheter, næringsliv og samfunn er helt avgjørende for å nå målet om netto null innen 2050. Vi har full trøkk på å utforske og finne løsninger for å ta oss nærmere målet.