Skip to Content
no

Loading...

Kan vi fortsette med olje og gass?

Verden er i en klimakrise som det haster å gjøre noe med.

Går det an å være et ledende selskap i energiomstillingen – og samtidig lete etter mer olje og gass?

Lille julaften i fjor står jubelen i taket hos leteteamet i Equinor i Harstad.

På 3200 meters dyp under havbunnen har boreriggen Deepsea Stavanger gjort et gassfunn i brønnen Obelix Upflank i Norskehavet.

– Det var en utrolig god følelse, og en veldig fin julegave, fastslår geolog Linn Kristensen.

Equinor-kontoret i Harstad, sett fra sjøsiden. Bildet er tatt på vinteren like før solnedgang, med snølandskap i bakgrunnen.
Equinor-kontoret i Harstad fikk gode nyheter like før jul i fjor.
Foto: Kevin Rex Norlander

Viktig å gjøre nye funn

De fikk indikasjoner på at det kunne være gass i denne strukturen for flere år siden – og helt siden lisensen ble tildelt i 2020, har de jobbet intenst med prosjektet.

– Ikke alle hadde tro på at vi kom til å finne noe. Det er krevende å gjøre nye gassfunn – for de fleste store strukturene er allerede boret. Men med nye data og metoder kan vi gjøre nye funn også i komplekse dypvannsområder som dette, forteller petrofysiker Zoë Cumberpatch.

Obelix Upflank ble funnet gjennom feltnær leting – det vil si leting nær eksisterende infrastruktur. Feltnære funn trenger mindre volum for å utvikles lønnsomt, og kan raskt settes i produksjon med lavere CO2-utslipp og kort tilbakebetalingstid. 80 prosent av Equinors leting er feltnær, mens 20 prosent skal teste nye ideer eller foregå i mindre utforskede områder tildelt gjennom lisensrundene.

– Produksjonen på norsk sokkel går ned på kort sikt, og leting er kritisk for å kunne dempe denne nedgangen, poengterer Kristensen.

Portrettfoto av Linn Kristensen og Zoë Cumberpatch ved Equinor i Harstad som står utendørs i vinterklær, og med hav og snødekte fjell i bakgrunnen.
Takket være nye data og metoder kan geolog Linn Kristensen og petrofysiker Zoë Cumberpatch gjøre nye gassfunn sammen med kollegene.
Foto: Kevin Rex Norlander

Obelix Upflank-funnet anslås til å være på mellom to og elleve milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. Til sammenligning tilsvarer det forbruket til over en million britiske husstander i syv år. Nå vurderes det å lete i flere deler av strukturen, og å knytte Obelix Upflank til Irpa. Irpa er en undervannsutbygging som skal knyttes til Aasta Hansteen-plattformen. Undervannsutbyggingen vil forlenge levetiden til Aasta Hansteen med sju år, og bidra til både verdiskaping og sikker energiforsyning til Europa.

– Det er viktig å gjøre nye funn som dette. Verden vil fortsatt trenge olje og gass framover, og nye funn sikrer at vi kan være en trygg leverandør av energi verden trenger, sier Kristensen.

Rundt 300 mennesker jobber ved Equinors Harstad-kontor, som ble etablert for snart 50 år siden. Herfra driftes Aasta Hansteen-, Norne- og snart Johan Castberg-feltet.

Oljeplattformen Aasta Hansteen i Nordsjøen.
Det nye gassfunnet i Obelix Upflank kan bidra til å forlenge levetiden til Aasta Hansteen-plattformen.
Foto: Gudmund Nymoen

Vanskelige spørsmål

Samtidig står verden midt i en klimakrise – og det haster å få ned utslippene. Klimautvalgets rapport anbefaler midlertidig stans i all leting etter olje og gass før en strategi for sluttfasen til olje og gass er på plass.
Equinor har som ambisjon å være et ledende selskap i energiomstillingen. Men hvordan er det mulig å ha en slik ambisjon og samtidig fortsette å lete etter olje og gass?

– Det er to hovedårsaker til at Equinor fortsetter å lete etter olje og gass: Fordi verden fortsatt trenger sikker og stabil forsyning av energi, og fordi energiomstillingen trenger finansielle muskler, sier Camilla Aamodt, Equinors strategisjef innen leting og produksjon i Norge.

Hun påpeker også at leting etter gass kan muliggjøre nye verdikjeder, som utviklingen av blått hydrogen.

En person med rød vernehjelm og signalgul jakke med Equinor-logo står med ryggen til og ser utover gassanlegget på Melkøya. Havet skimtes i bakgrunnen.
Equinor har som mål å være et ledende selskap i energiomstillingen – og samtidig levere energi verden trenger.
Foto: Ole Jørgen Bratland

Equinors ambisjon er å fortsette å levere energi til samfunnet med stadig lavere utslipp og netto null innen 2050. I tillegg øker energiselskapet investeringene i fornybar energi og lavkarbonløsninger betydelig: Ambisjonen er at mer enn 30 prosent av Equinors bruttoinvesteringer skal gå til fornybar- og lavkarbonløsninger innen 2025. Innen 2030 vil dette gjelde for minst halvparten av investeringene.

– Det er utrolig kostbart å lede an i en omstillingsfase. Du skal pushe grenser, utvikle ny teknologi, prøve og feile. Olje- og gassvirksomheten vår er det som finansierer alt dette – og uten denne inntekten hadde det ikke vært mulig å omstille seg i det omfanget vi ønsker.

Camilla AamodtEquinors strategisjef innen leting og produksjon i Norge
Portrettfoto av Camilla Aamodt, Equinors strategisjef innen leting og produksjon i Norge

Energinasjonen Norge podcast

Når kommer all den nye havvinden? Hvorfor investerer ikke Equinor mer i fornybar energi? Går det an å ha en ambisjon om å være ledende i energiomstillingen – og samtidig lete etter olje og gass? Henriette Undrum, strategidirektør i Equinor, svarer på de komplekse spørsmålene om energi og omstilling.

Les mer

Forsyner 170 millioner mennesker med energi

I tillegg er olje og gass avgjørende for å dekke verdens energibehov – som er ventet å øke i takt med at befolkningen og levestandarden øker.

For selv om utviklingen av fornybare energikilder – som vind og sol – stadig gjør nye framskritt, er fortsatt olje og gass den viktigste energikilden for mesteparten av verdens transport, oppvarming og elektrisitet. Det vil det også være i mange år framover, noe blant annet Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast.

– Det betyr at vi må fortsette å lete for å ivareta en stabil og sikker energiforsyning. Vi er den største leverandøren av energi til Europa, og krigen i Ukraina har for alvor vist hvor viktig vårt bidrag er for energisikkerheten. Vi forsyner 170 millioner mennesker og bedrifter hver dag med energi fra Equinor, og det er et stort ansvar, påpeker Aamodt.

Hvite gassrør ved Melkøya-anlegget i Hammerfest.

Visste du at ...?

Olje og gass har mye høyere konsentrasjon av energi enn fornybare energikilder. Derfor tar det også tid å bygge ut tilstrekkelig fornybar energi til å dekke verdens energibehov.

Som eksempel seiler det hver femte dag ut et skip med LNG-gass fra Hammerfest til Europa, lastet med en energimengde på 1 terrawattime. Det tilsvarer Drammens årlige forbruk av energi. Den samme energimengden bruker alle Tysklands 1539 havvindturbiner 14 dager på å produsere.

Stadig mindre utslipp fra produksjonen

Det er i tillegg store forskjeller i hvor mye som slippes ut i tilknytning til produksjonen av olje og gass. Den norske olje- og gassproduksjonen har betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet – og blir stadig lavere.

Da Johan Sverdrup fase 2 startet produksjonen i desember i fjor, var det med om lag 95 prosent mindre utslipp enn det globale gjennomsnittet.

Ambisjonen er at Equinor innen 2030 har halvert klimagassutslippene fra egne felt.

– Det skjer gjennom en rekke store og små energieffektiviseringstiltak på plattformene, gjennom å optimalisere bruken av eksisterende installasjoner og stenge ned enkelte installasjoner. Men det absolutt mest effektfulle grepet er å bytte ut gassdrevne turbiner på plattformene med elektrisk fornybar kraft fra land, konstaterer Aamodt.

Slik kan Equinor redusere utslippene med totalt 5 millioner tonn CO₂ per år – noe som tilsvarer nesten 10 prosent av Norges årlige utslipp. Det vil gi 70 prosent reduksjon av utslippene i 2040 og ned mot netto nullutslipp i 2050.

Slik skal Equinor kutte utslippene fra olje og gass:

Elektrifisering av plattformer
Erstatte gassturbiner som produserer strøm, med kraft fra land.
Johan Sverdrup-feltet slipper ut mindre enn 5 prosent av verdensgjennomsnittet for oljeproduksjon. Det skjer takket være strøm fra land (hovedsakelig vannkraft), noe som sparer mer enn 620 000 tonn CO2 hvert eneste år.

Energieffektivisering
Energieffektiviseringen skjer gjennom hundrevis av små og store tiltak på plattformene.
På Statfjord C skal for eksempel en ny dampturbin produsere strøm ved hjelp av overskuddsvarme fra to gasskompressorer. Det erstatter to gassturbiner, og kutter 25 prosent av de årlige CO2-utslippene fra plattformen – tilsvarende utslipp fra 50 000 fossilbiler.

Redusert bruk av fakling knyttet til driftsforstyrrelser er også et svært viktig tiltak – noe som har redusert CO2-utslippene på norsk sokkel med 574 000 tonn mellom 2011 og 2022. Det tilsvarer utslippene fra 285 000 fossilbiler. 

Konsolidering
Innebærer at man stenger ned enkelte installasjoner og samtidig optimaliserer bruken av eksisterende infrastruktur på norsk sokkel. Statfjord A-plattformen skal for eksempel stenges i 2027, noe som gir utslippskutt på 160 000 tonn, mens produksjonen fra feltet fortsetter fra Statfjord B og C. Når Equinor sammen med partnerne gjør nye funn på sokkelen, kobles det også i stor grad opp mot eksisterende infrastruktur.

Derfor er elektrifisering av sokkelen et viktig klimatiltak

Elektrifiseringen av store punktutslipp som offshoreinstallasjoner er omdiskutert – og blir blant annet kalt «symbolpolitikk» av kritikerne. Når gassen ikke brukes på installasjonene, vil den jo brukes av kundene i stedet, hevder kritikerne.

Dette er ikke riktig, påpeker Aamodt.

– Det er som når du kjøper en elbil: Selv om bensinen fortsatt er tilgjengelig i markedet, er utslippet fra bilkjøringen din tatt bort.

Det bekrefter rapporten fra Thema Consulting Group , som slår fast at elektrifiseringen på norsk sokkel også har en global effekt. Den konstaterer også at Norge ikke når klimamålene uten å elektrifisere felt-sentre og prosessanlegg med store utslipp og lang levetid.

For tiden pågår et prosjekt for å opprettholde produksjonen og forlenge levetiden til gassanlegget på Melkøya, også kalt Hammerfest LNG. Snøhvit-partnerne investerer 13,2 milliarder kroner i oppgraderingen med kompresjon og elektrifisering på land. Prosjektet gir store ringvirkninger og arbeidsplasser både i Finnmark, Nord-Norge og nasjonalt. Elektrifiseringen reduserer CO₂-utslippene fra anlegget med rundt 850 000 tonn årlig. I tillegg vil Snøhvit Future-prosjektet , som elektrifiseringen er en del av, sikre langsiktig drift og eksport fra Melkøya fram mot 2050.

Bygg- og anleggskontrakten som Equinor nylig tildelte den nordnorske bedriften Leonhard Nilsen & Sønner, vil for eksempel bidra til om lag 200 årsverk i nord. Totalt er det estimert at Snøhvit Future-prosjektet vil sysselsette om lag 1700 årsverk i Nord-Norge i byggefasen.

Oversiktsbilde av Equinors gassanlegg på Melkøya, sett fra sjøsiden en vinterdag.
Elektrifisering av Equinors gassanlegg på Melkøya vil gi store utslippsreduksjoner.
Foto: Ole Jørgen Bratland

Det har vært og er mye debatt rundt prosjektet. Aamodt understreker at myndighetenes forutsetning for Melkøya-elektrifiseringen er at det samtidig skal bygges ut mer kraft og nett i Finnmark – slik at landsdelen totalt sett får et kraft- og industriløft.

– Melkøya er et av de største punktutslippene i Norge, og dermed er dette et klimatiltak som virkelig monner. Vi har samtidig stor forståelse for at dette er en vanskelig og kompleks sak – og nå handler det om at utbyggingen skjer på en best mulig måte.

Leter hele tiden etter bedre løsninger

Aamodt poengterer at verden er avhengig av en bredde av tiltak for å nå klimamålene.

– Vi må bruke alle verktøyene i verktøykassen. Samarbeid mellom land, myndigheter, næringsliv og samfunn er helt avgjørende for å nå målet om netto null innen 2050. Vi har full trøkk på å utforske og finne løsninger for å ta oss nærmere målet.

Ansatt på Melkøya

Snøhvit Future

Snøhvit Future vil styrke Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av gass produsert med svært lave klimautslipp. Prosjektet vil sikre arbeidsplasser i Hammerfest og energiforsyning til Europa fram mot 2050.

Les mer om Snøhvit Future her

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her