Skip to content
Søk
en|
no
Melkøya

Om Melkøya, Snøhvit og Hammerfest LNG

Snøhvit er et gass- og kondensatfelt nordvest for Hammerfest i Nord-Norge. Det var den første feltutbyggingen i Barentshavet, etter funnet i 1984. Produksjonen startet i august 2007.

Hammerfest LNG er et landanlegg på Melkøya som mottar og behandler naturgassen fra Snøhvit gjennom en 143 km rørledning fra Barentshavet. Anlegget kjøler ned gassen til Liquefied Natural Gas (LNG) slik at den kan sendes til utlandet.

Hammerfest LNG-anlegg på Melkøya. Foto: Ole Jørgen Bratland, Equinor

  1. Hjem
  2. Energi
  3. felt og plattformer
  4. snøhvit

Snøhvit-feltet

Snøhvit-produksjonen er for tiden i sin platåfase, og for å opprettholde produksjonen og forlenge levetiden til Hammerfest LNG er det nødvendig å oppgradere anlegget med kompresjon og elektrifisering på land. Dette prosjektet er kjent som Snøhvit Future.

Siden produksjonen startet i 2007 har det blitt boret ytterligere produksjonsbrønner i ulike strukturer, men for å opprettholde produksjonen, oppgradere og forlenge levetiden til Hammerfest LNG planlegger Snøhvit-partnerne nå å investere 13,2 milliarder kroner i oppgradering av LNG-anlegget med kompresjon og elektrifisering på land.

Den 9. august godkjente den norske regjeringen Snøhvit-partnernes planer for fremtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG. Se mer nedenfor.

Kart over Snøhvit-feltet, Nord-Norge og Hammerfest

Kart over Snøhvitfeltet med Nord-Norge og Hammerfest

Hammerfest LNG på Melkøya

Hammerfest LNG, Melkøya

Hammerfest LNG-anlegget, som ligger på Melkøya, var Europas første eksportanlegg for flytende naturgass og spiller en betydelig rolle i den europeiske energiforsyningen. Det kom i draft i 2007.

LNG-anlegget behandler gass fra Snøhvit for å produsere flytende naturgass, som deretter eksporteres hovedsakelig til europeiske markeder. Produksjonskapasiteten er på rundt 6,5 milliarder kubikkmeter LNG årlig.

Mer om Hammerfest LNG

Historie og fakta om Snøhvit-feltet

Snøhvit er et gass- og kondensatfelt nordvest for Hammerfest i Nord-Norge. Det var den første utbyggingen i det sørlige Barentshavet og var den første store utbyggingen på norsk sokkel uten overflateinstallasjoner.

Brønnstrømmen transporteres i en 143 kilometer lang rørledning for prosessering til flytende naturgass (LNG) på landanlegget på Melkøya ved Hammerfest. Karbondioksid (CO2) separeres og returneres til feltet i rørledning for injeksjon i akviferen (CCS), mens LNG, flytende petroleumsgass (LPG) og kondensater skipes til markedet.

Det er boret totalt 16 brønner på Snøhvitfeltet, 14 produsenter og to brønner for reinjisering av karbondioksid (CO2). Anlegget på Melkøya fanger CO2 fra brønnstrømmen, før det returneres til feltet langt under havbunnen. 700.000 tonn CO2 fanges og lagres hvert år, tilsvarende utslippene fra 400.000 biler.

Snøhvit-produksjonen har nå nådd platåfasen. Etter at feltet kom i produksjon, er det boret flere produksjonsbrønner i ulike strukturer. Etter den vellykkede gjennomføringen av Cold Return-prosjektet ble produksjonen gjenopptatt i juni 2022.

Gassen fra Snøhvit- og Albatross-reservoarene kom i produksjon i 2007, mens Askeladd ble satt i produksjon i desember 2022.

Beliggenhet: Blokkene 7120 og 7121 i Barentshavet
Oppstart: 21. august 2007
Produksjon: Gass

Snøhvit Future: gasskompresjon og elektrifisering på land

Snøhvit Future-prosjektet består av to utbygginger: Landkompresjon og elektrifisering. Prosjektet vil kutte utslipp og forlenge levetiden til Snøhvit-feltet.

20. desember 2022 leverte Equinor plan for utbygging og drift (PUD) av Snøhvit Future på vegne av partnerskapet til olje- og energiministeren. 8. august 2023 kunngjorde regjeringen at prosjektet var godkjent.

Opprettholder produksjonen

Partnerne i Snøhvit skal investere 13,2 milliarder kroner (2022) i oppgradering av Hammerfest LNG-anlegg, HLNG, på Melkøya. Den foreslåtte utbyggingen omfatter en landbasert kompressor, transformatorstasjon og elektriske dampkjeler på Melkøya, samt en forbindelse med en transformatorstasjon på Hyggevatn, samt utbygging av ny kraftkapasitet fra Skaidi til Hammerfest.

Gasskompresjon på land vil gi tilstrekkelig tilførsel fra reservoaret til å forlenge platåproduksjonen og opprettholde høy gasseksport fra HLNG utover 2030. Elektrifisering vil redusere CO2-utslippene fra HLNG med rundt 850.000 tonn per år.

Snøhvit Future vil styrke Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av LNG til Europa. Elektrifisering vil gjøre det mulig for oss å levere denne gassen med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet vil sikre langsiktig drift og gasseksport fra Melkøya frem mot 2050.

Store utslippsreduksjoner

Dette er et av de største enkeltstående utslippsreduserende tiltak for avkarbonisering av olje- og gassproduksjonen i Norge. Prosjektet er en viktig bidragsyter til det grønne skiftet.

Elektrifisering innebærer å erstatte dagens gassturbingeneratorer med kraft fra land. Dette vil kutte utslipp tilsvarende 13 prosent av olje- og gassnæringens samlede utslippsreduksjonsmål på 55 prosent innen 2030. Prosjektets utslippsreduksjoner tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp.

Snøhvit Future
Snøhvit Future

Snøhvit Future i fakta og tall

  • Rettighetshavere på Snøhvit er: Equinor Energy ASA (36,79 %), Petoro AS (30,00 %), TotalEnergies EP Norge AS (18,40 %), Neptune Energy Norge AS (12,00 %) og Wintershall Dea Norge AS (2,81 %).
  • Snøhvit Future Project består av to utbygginger: Landkompresjon og elektrifisering.
  • Utbyggingen omfatter: 1) landkompressoren, transformatorstasjonen og elektriske dampkjeler på Melkøya, 2) nettforbindelsen inkludert en transformator stasjon på Hyggevatn, og 3) utbygging av ny kraftkapasitet fra Skaidi til Hammerfest.
  • Kompresjon på land vil bidra til å opprettholde tilstrekkelig innløpstrykk for LNG-anlegget etter hvert som reservoartrykket synker. Det vil også redusere risikoen for væskeansamling i den lange flerfaserørledningen fra felt til land. Dette vil gi et lengre driftsvindu og forlenge platåproduksjonen.
  • Elektrifisering av anlegget på Melkøya vil minimere utslippene fra LNG-produksjonen, noe som vil føre til en årlig utslippsreduksjon på nærmere 850.000 tonn CO2, tilsvarende utslippene fra 5.000 fossildrevne (ICE) biler.
  • Det vil redusere karbonavtrykket fra LNG-produksjonen på Melkøya fra 3,8 til 0,6 g CO2e/MJ.
  • Utslippsreduksjoner fra HLNG oppfyller kravene i myndighetenes godkjenning av plan for utbygging og drift av Snøhvit fra 2002.
  • Landkompresjon er planlagt å starte i 2028, mens myndighetene i sine vilkår har utsatt elektrifisering av anlegget fra 2028 til tidligst 1. januar 2030.

Om utbyggingsløsningen

  • Utbyggingsprosjektet vil innebære større utbygginger på Melkøya og på fastlandet.
  • Tre moduler skal bygges: en modul for en mategasskompressor, en modul for elektriske dampkjeler og en transformatorstasjon.
  • Høyspentkabler skal knytte Melkøya til Hyggevatn transformatorstasjon. Det skal bygges en tunnel under havbunnen for å lede en strømkabel fra Melkøya til Meland.
  • Nettkapasiteten til Hammerfest vil øke takket være Statnetts nye nettforsterkning mellom Hyggevatn og Skaidi.
  • I 15 år har et av verdens mest energieffektive LNG-anlegg levert flytende naturgass til kunder over hele verden. 350 fast ansatte sørger for stabil og sikker drift, og Bodø Science Park har bevist at de faktiske ringvirkningene i Nord-Norge er rundt 900 årsverk ved normal drift.
  • Prosjektet vil sikre viktige arbeidsplasser i flere tiår fremover, og representerer en videreføring av dette store industrieventyret, både i prosjektfasen og driftsfasen.

Siste nytt

Relaterte sider

Fremtiden til LNG-fabrikken på Melkøya kronikk (april 2023)

PUD for Snøhvit Future overlevert til ministeren (desember 2022)

Mer gass til Hammerfest LNG: Askeladd (nyheter, desember 2022)

Produksjonsstart ved Hammerfest LNG (nyheter, juni 2022)

Om Hammerfest LNG

Aksepter informasjonskapsler

Vil du se alt? Vi vil gjerne dele dette innholdet med deg, men først må du akseptere markedsførings-informasjonskapsler ved å tillate dem i innstillingene.