Snøhvit
Snøhvit var den første utbyggingen i det sørlige Barentshav. Uten installasjoner på havoverflaten føres store mengder naturgass til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG, Liquified Natural Gas.
Snøhvit var den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten.
Undervannsinstallasjonene er konstruert for å være overtrålbare, slik at verken installasjoner eller fiskeriutstyr tar skade av å møtes.
Ingen plattform eller produksjonsskip ute i Barentshavet markerer hvor feltet befinner seg. Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, mellom 250 og 345 meter under havoverflaten. Her vil det til sammen bli boret 20 brønner som skal produsere gassen i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Gassen transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning. På Snøhvit-feltet er det boret 12 brønner totalt – ti produksjonsbrønner og to brønner for reinjisering av karbondioksid (CO2). Anlegget på Melkøya fanger CO2 fra brønnstrømmen og lagrer den på havbunnen. 700 000 tonn CO2 fanges og lagres hvert år. Det tilsvarer det årlige utslippet fra 400 000 biler.
Gass fra reservoarene Snøhvit og Albatross ble satt i produksjon i 2007. Askeladd settes først i produksjon i 2020.
Beliggenhet: Blokkene 7120 og 7121 i Barentshavet.
Oppstart: 21. august 2007
Produksjon: Gass