Skip to content
Søk
Switch to English (UK)

Internasjonalt samarbeid for globale markedsmuligheter og energisikkerhet

  1. Hjem
  2. Energi
  3. Equinor rwe samarbeid

Norge og Tyskland samarbeider om å skape fremtidens energisystem

Sammen med det tyske energiselskapet RWE har Equinor presentert en plan for å kunne erstatte tyske kullkraftverk med gassfyrte, hydrogenklare kraftverk. Planen innebærer også å iverksette produksjon av lavkarbonhydrogen og fornybart hydrogen i Norge og deretter eksportere det i rørledning til Tyskland.

Å utvikle et avkarbonisert energisystem til Europa, som sikrer arbeidsplasser, industri og verdiskaping – og nok energi til mennesker og samfunn – er store og helt nødvendige løsninger på utfordringene vi som samfunn står ovenfor.

Planen for produksjon av lavkarbonhydrogen og fornybart hydrogen vil redusere CO2-utslippene betydelig.

Norge er den største leverandøren av gass til Europa, og norsk gass har det laveste karbonavtrykket sammenlignet med annen gassforsyning.

Samarbeidet skal:

  • Øke energisikkerheten til Tyskland, Europas ledende industriland, på kort og lang sikt
  • Tilby en løsning for sikker karbonfangst og lagring for de delene av industrien som ikke kan produseres med fornybar energi, slik som asfaltproduksjon.
  • Utvikle Norge, Europas ledende leverandør av naturgass, til en sentral leverandør av hydrogen til Tyskland og Europa.
  • Felles utbygging av havvindparker for produksjon av fornybart hydrogen som brennstoff for kraftkunder og andre industrikunder i framtiden.

Det er mulig å sikre energisikkerhet samtidig som vi reduserer utslippene av CO2.

Slik kan fremtidens energisystem se ut:

Secure natural gas supply. Reducing coal power plants. Building hydrogen ready power plants.

Sikker naturgassforsyning
Samarbeidet mellom Equinor i Norge og RWE i Tyskland vil gå over flere faser som vil være avgjørende for utbyggingen av den nye infrastrukturen.

Utfasing av kullkraftverk
Bygging av nye gasskraftverk skal skje i tråd med Tysklands veikart for utfasing av kullkraft. Equinor og RWE skal eie gasskraftverkene sammen.

Hydrogenklare kraftverk
I begynnelsen skal gasskraftverkene drives av naturgass. Deretter skal de gradvis trappe opp bruk av hydrogen som brennstoff, med en ambisjon om å drives utelukkende med hydrogen når volumer og teknologi er tilgjengelig.

Hydrogenproduserende anlegg
Anlegg i Norge skal bygges for produksjon av lavkarbonhydrogen fra naturgass med karbonfangst og -lagring.

Karbonfangst og -lagring
Lavkarbonhydrogen vil bli produsert fra norsk gass, og mer enn 95 % av CO2 fra gassen vil bli fjernet under produksjonsprosessen på land i Norge. CO2en vil da transporteres og lagres trygt under havbunnen utenfor Norge.
Lavkarbonhydrogenet skal da fraktes fra Norge til store industrikunder i Tyskland via rørledning.

Eksportrørledning for hydrogen
Etablering av en rørledning vil være avgjørende for pålitelig forsyning av hydrogen til både Tyskland og EU for øvrig. Dette blir nå evaluert av Gassco og partnerne i forbindelse med et tysk-norsk mulighetsstudie.

Offshore wind projects. Energy security

Havvindprosjekter
Samarbeidet tar sikte på felles utvikling av havvindparker for å produsere fornybart hydrogen som råstoff for kraftkunder og andre industrikunder i fremtiden.

De gassfyrte, hydrogenklare kraftverkene vil etter hvert benytte hydrogen som er produsert av havvindprosjekter i både Tyskland og Norge.

Dette vil føre til at både drivstoff og råvarer blir fullstendig dekarbonisert, at forsyninger til industri blir sikret, og at den periodiske kraftproduksjonen fra fornybare energikilder vil bli understøttet.

Energisikkerhet
Både RWE og Equinor har som mål å ta ledende posisjoner i det grønne skiftet. For å oppnå et fullstendig avkarbonisert energisystem er partene avhengige av samarbeid med myndigheter, lokale myndigheter, regulatorer, lokalsamfunn, industripartnere, leverandører og andre.

RWE and Equinor - Map

Hvordan vil dette prosjektet ta form?

Aksepter informasjonskapsler

Vil du se alt? Vi vil gjerne dele dette innholdet med deg, men først må du akseptere markedsførings-informasjonskapsler ved å tillate dem i innstillingene.

Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering, forklarer hvordan prosjektet vil utvikle seg og levere.

Prosjektet Clean Hydrogen to Europe jobber for å utvikle storskala hydrogenproduksjon i Norge, for å bidra til videre utvikling av klimapolitikk og industriell omstilling.

Gjennom strategisk samarbeid mellom næringsliv og nasjoner skal vi styrke langsiktig energisikkerhet i Europa, samtidig som vi finner mulige løsninger for energiomstilling i bransjer hvor avkarbonisering er krevende.

Produksjon og eksport av hydrogen fra reformert naturgass er en del av en intensjonsavtale som ble annonsert i samarbeid med det tyske energiselskapet RWE i januar 2023. Samarbeidet kan gjøre Norge til en svært viktig hydrogenleverandør for Tyskland og Europa. Dette er en unik mulighet til å bygge opp en hydrogenindustri i Norge, der hydrogenet også kan brukes til å forsyne norsk industri.

For å bli et ledende selskap i energiomstillingen og et fremtidig kraftsenter for Europa, må den norske energisektoren forholde seg til endringene som kommer, og oppfylle kriteriene for en bærekraftig energiproduksjon. Clean Hydrogen to Europe er et svar på den norske regjeringens ambisjoner med hensyn til grønn industriutvikling.

Industriell skala og pålitelig forsyning av hydrogen til Tyskland og EU avhenger av transportløsninger for CO2 og H2. Planen er å bygge en hydrogenrørledning fra Norge til Tyskland. Gassco konkluderte nylig med at hydrogentransport via rørledning mellom Norge og Tyskland vil være teknisk gjennomførbart innen 2030.

Teknologien må likevel kvalifiseres. Det gjelder blant annet kompressorer, ventiler og strømningsmålere. Denne kvalifiseringsprosessen kan påvirke både tidslinje og kostnader. I tillegg er det mye annet som må på plass: En reguleringsmodell, tekniske og regulatoriske regelverk, samt standarder og retningslinjer for offshore hydrogenrørledninger på tvers av landegrenser.

Til å begynne med vil en rørledning transportere lavkarbonhydrogen produsert fra naturgass med mer enn 95 prosent karbonfangst ved hjelp av eksisterende og utprøvd teknologi.

Det er ikke endelig avgjort hvor i Norge hydrogenproduksjonen skal finne sted, men både Mongstad og Kollsnes er attraktive alternativer, siden prosjektet åpner muligheter for synergi med utviklingsplaner på land og kan gjøre et høyutslippsanlegg om til et industrianlegg med lavt karbonavtrykk.

Ambisjonen er å produsere 2,5 millioner tonn lavkarbonhydrogen i året, og produksjonen forventes å starte i 2030.

Les mer om Smeaheiaprosjektet

Relaterte sider