Nord-Norge er viktig for Equinor. Da må også Equinor være viktig for Nord-Norge. Og det øverste ansvaret for det, har Grete.
Det nærmer seg to år siden Grete Haaland takket ja til stillingen som områdedirektør for utforskning og produksjon Nord. Det gjorde hun uten å noen gang ha vært i Harstad, hvor den nye jobben skulle ha base. Nå har byen midt i Nord-Norge blitt hennes andre hjem.
– Som en som er vokst opp i Bergen, og bodd store deler av livet i Stavanger, så må jeg jo si at nordlendingene skryter på seg alt for mye dårlig vær, ler Grete.
Midnattssolen skinner over de bratte fjellene. For noen timer siden satt hun på kontoret i sentrum av Harstad. Nå er jobbklær og veske byttet ut med turklær og sekk.
– Å komme seg opp i høyden og opp på en utsikt, er balsam for sjelen, sier Grete, men legger til at det også blir litt jobb:
– Når jeg går tur, får jeg reflektert. Jeg får tenkt på de jeg har møtt og de samtalene jeg har hatt i løpet av dagen. Hva som var viktig, hva som kanskje var mindre viktig, og hvordan jeg skal følge opp alt dagen etter. Jeg føler meg rett og slett klarere.
Og det er ikke få samtaler og møter i løpet av en dag. Selv om både tittel og plassering kan tilsi at Grete kun jobber med Equinors tilstedeværelse i Nord-Norge, har hun ansvar for all drift i hele «region nord», noe som betyr alt nord for Kristiansund. Et stort geografisk område, hvor Equinor har flere kontorer og landanlegg, og mye aktivitet. Både pågående og planlagt.
– Det blir mye reising, men jeg trives godt med det. Ingen dag er lik, og jeg får møtt mange ulike mennesker og vært med på mye forskjellig. En stor del av jobben min handler om relasjoner og samarbeid, med alt fra politikere, leverandører og næringsliv, til høyskoler og universiteter, og det er ikke noe man kan gjøre fra en kontorstol, sier Grete, og utdyper:
– Å være på lag med regionene og lokalsamfunnene hvor vi er til stede er viktig. Vi er selv avhengige av det for å få gjennomført prosjektene våre, men det skulle også bare mangle at vi bidrar og skaper positive ringvirkninger i områdene hvor vi har aktivitet.
Equinor investerer flere titalls milliarder norske kroner i prosjekter på kysten utenfor Nord-Norge slik at vi kan forlenge levetiden til installasjonene som allerede finnes her. Arbeidsplasser består og energisikkerheten til Europa ivaretas ved at prosjekter som Irpa og Verdande bygges ut i Norskehavet for å opprettholde produksjonen fra Aasta Hansteen og Nornefeltet. Samtidig styrkes letingen etter olje og gass på sokkelen i nord, ved at omtrent halvparten av alle letebrønnene som skal bores i år ligger her. Slik er vi både med på å opprettholde verdiskapningen i regionen og dekke Europas energibehov.
For å eksemplifisere, viser Grete til Johan Castberg. Det nye 313 meter lange produksjonsskipet ligger i dag ved Stord, men starter snart ferden mot Barentshavet, hvor det etter planen går i produksjon mot slutten av 2024.
– Når det kommer i drift, vil det sysselsette rundt 800 stykker, både hos oss og på skipet, men også på land i form av leveranser av varer og tjenester. Det vil skape aktivitet langs hele kysten, sier Grete.
Det å bruke og involvere lokale bedrifter og leverandører, er helt avgjørende for å skape verdiskapning utover egen virksomhet, mener Grete. Og i årene framover ønsker hun at enda flere av de store kontraktene Equinor tildeler skal gå til norske og lokale leverandører.
– En stor strategisk samarbeidsavtale vi har gjort de siste årene er med norske Aibel. De har tilstedeværelse i store deler av landet, og leverer vedlikehold og modifikasjoner til anleggene våre. Slike strategiske samarbeid blir viktige for oss framover. Også i Nord-Norge, sier hun.
Snøhvit Future på Melkøya, ett av Nord-Norges største industriprosjekter, er et annet eksempel Grete trekker frem. Det gir store ringvirkninger og flere lokale leverandører er knyttet til prosjektet der det nå investeres over 13 milliarder kroner i. Det er ventet at rundt 70% av verdiskapningen i utbyggingsfasen går til norske bedrifter. Men den planlagte elektrifiseringen av Hammerfest LNG er også et eksempel på at sameksistens ikke bare er lett. Meningene om prosjektet er både delte og sterke.
– Med store prosjekter og investeringer kommer naturligvis en del diskusjoner, og vi setter pris på at lokalsamfunnet engasjerer seg. Samtidig er det slik at Snøhvit Future vil sikre videre drift på Melkøya der det i dag jobber rundt 500 stykker, og bidra til å kutte 850.000 tonn CO2-utslipp årlig.
Noe av det Grete er mest opptatt av, er å få flere til å bli i landsdelen.
– I årene framover kommer vi til å se mange nye spennende arbeidsplasser og mye lokal verdiskapning i nord, det er jeg ikke noe bekymret for. Det vi derimot må jobbe med, er å skape bolyst og blilyst. At folk blir, påtar seg jobber her og blir med på å utvikle regionen.
Og det er ikke fordi hun ønsker at alle skal bli for å jobbe med energi.
– Nei, for all del. Nord-Norge har og skal ha plass til mange næringer. Og jeg tror det er det vi må gjøre: spille på lag. Det må være sånn at man kan jobbe et langt liv og være innom forskjellige næringer. For eksempel, begynne i havbruk og så gå over i energinæringen, eller motsatt. Det tror jeg er positivt for oss og for regionen. Nord-Norge skal fortsette å være rikt, levende og mangfoldig, akkurat slik det er i dag, avslutter hun.