To deltagere i Færderseilasen begynte å drodle på baksiden av en serviett – og fikk en idé. I dag, 20 år senere, er genistrekene forvandlet til Hywind –teknologien som nesten er synonymt med flytende vindturbiner.
Vi dro på seiltur med mennene bak Hywind for å finne ut hvordan de kom frem til konseptet – løsningen som er selve grunnlaget for den nyåpnede vindparken Hywind Tampen, verdens største flytende vindpark.
—Det er alltid labre vindforhold om natta i Færder-seilasen i Oslofjorden, sier Dag Christensen. Han står til rors i seilbåten sin. Han har ofte deltatt i den berømte regattaen, som går av stabelen hvert år i juni, og som er beryktet for sine krevende vindforhold — med negativt fortegn. Og denne gangen, for 16 år siden, hadde han med seg kollega og ivrig seiler Knut Solberg på turen som mannskap.
— Så det var altså en av de gangene dere måtte ankre opp i Drøbaksundet for å vinne Færder’n, for å slippe å drive med strømmen akterover? spør vi spøkefullt.
— Det er ikke sikkert man vinner da, men man blir i alle fall ikke aller sist! skyter Knut Solberg inn fra babord rekke.
Jeg satt og så på en flytestake i vannet og tenkte—hvis vi hadde klart å lage det 100 meter høyt istedenfor fire meter, så kunne vi lage offshore vindkraft.
Dag ChristensenDag Christensen, pensjonert ingeniør
Begge disse nå pensjonerte ingeniørene, den gang ansatt i Hydros energidivisjon, hadde tidligere konkurrert flere ganger i seilasen, vanligvis i hver sin båt. Men, for en gangs skyld seilte de sammen, og denne gangen ga stillheten rom for nye tanker.
—Jeg hadde begynt å jobbe med vindkraftsatsningen til Hydro. Og så satt jeg og betraktet en flytestake på sjøen og tenkte at bare vi gjør den 100 meter høy isteden for fire, så har vi et vindmølletårn, sier Christensen.
Vel tilbake i kantina i Sandvika kom de to i prat. Året var 2001.
—Får man en idé som går i retning av hva man driver med, er det naturlig å dele det med noen. Det er ikke vanskeligere enn det, sier Dag beskjedent.
Hvis du bygger én vindmølle på hver kvadratkilometer på et område syv ganger syv mil, så fordobler du Norges strømproduksjon
Knut SolbergPensjonert ingeniør
—Men om ikke Knut hadde vært der, så ville det ikke blitt noe. Det er noen som har tanker, og noen som er iverksettere. Knut var iverksetteren, han er Reodor Felgen, sier han.
—Vi tegnet det hele opp på en serviett! I lunsjen, der og da, sier Solberg. —Jeg tegnet et par løsninger med en stramt forankret flyter. Så fikk jeg tak i vinddata fra Frigg-feltet, og da gikk det et lys opp for meg: Vi er da virkelig en stormakt på vind!
Aksepter informasjonskapsler
Vil du se alt? Vi vil gjerne dele dette innholdet med deg, men først må du akseptere markedsførings-informasjonskapsler ved å tillate dem i innstillingene.
—For å sette det i perspektiv, hvis du plasserer en vindmølle per kvadratkilometer i et område på 70 km x 70 km, kan du doble Norges kraftproduksjon," sier han.
De søkte og fikk 300.000 kroner som de brukte til å utrede ideen hos Aker Solutions. Og svaret som kom tilbake fra konsulentene var positivt. Dette var verdt å se nærmere på. I neste budsjettrunde søkte de om tre millioner kroner. Også denne gangen ble de tilgodesett med midler.
Så noen turte altså satse penger på dette?
—Det er en av fordelene med selskaper som Hydro og Equinor; frihet under ansvar. Det settes pris på initiativ. Dette åpner for en del muligheter, sier Christensen, som også roste deres ledere for evne til å se mulighetene, og for vilje til å slåss for prosjektet internt.
Nå kom prosjektet inn i en ny fase. Via teknologiforum fikk Forskningssenteret i Bergen ballen. Kunne de gjøre en forstudie på vindturbiner til havs?
Forskerne Finn Gunnar Nielsen, til høyre, og Tor David Hanson, løste krevende modelleringsoppgaver i forbindelse med Hywind.
Foto: Colin Dobinson
Seniorforskerne Finn Gunnar Nielsen, Tor David Hanson og Dagfinn Sveen i Bergen tok Hywind-konseptet videre til neste fase. Finn Gunnar Nielsen forteller:
—Vi spilte litt ball i forhold til hvordan det skulle se ut, og hvordan vindmølletårnet oppfører seg dynamisk: Hvordan er samspillet mellom en vindturbin som får last fra vind og en flytende struktur som får last fra bølger og strøm. Dette var veldig utfordrende. Tor jobbet hele tiden med beregninger på dette. Dagfinn jobbet med design og detaljer. Det hele ser tåpelig enkelt ut, og det er også en enkel struktur, men med komplisert dynamikk.
Men er ikke slike offshorekonstruksjoner noe som Equinor har lang erfaring med?
—Joda, det er mye fra offshoreindustrien som rent teknisk kan overføres. Problemet var at du skulle forsvare hele løsningen med strømprisen. Dyre løsninger kan du bare glemme. Du må gjøre det enkelt, sier Nielsen videre.
Det hele var nybrottsarbeid. Ingen hadde tidligere forsøkt å modellere denne type dynamikk for en slank sylinder med vindturbin på. Det kulminerte med vellykkede tester i en prøvetank hos Marintek, nå Sintef Ocean, i Trondheim i november 2005. Dette banet vei for fullskalaløsningen som ble bygget i Finland og slept til Karmøy i 2009.
—Teknisk sett var den største utfordringen å få denne konstruksjonen til å leve i 20 år, det er materialtretthet som er den store utfordringen, sier Tor David Hanson. Påkjenningene på den store konstruksjonen er enorme—bare rotorbladene er hele 82 meter lange.
Hywind Demo-prosjektet fullførte åtte års feilfri drift utenfor Karmøy i 2017, og viste at designkonseptet oppførte seg tilfredsstillende i alle vind- og bølgeforhold. Hywind Scotland er den første fullskala kommersielle vindparken bygget på Hywind-teknologi, og ble åpnet i oktober 2017.
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.
