Her finner du oss i Norge
Adresser til våre kontorer og forsyningsbaser i Norge.
Vårt raffineri, våre prosessanlegg og terminaler er foredlingsanlegg og transportknutepunkt som har som oppgave å omdanne råolje og naturgass til produkter som bensin, diesel, fyringsolje og metanol og transportere disse til markedet.
En pålitelig verdikjede for olje og gass er viktig for å gi forbrukerne en trygg og langsiktig energiforsyning, noe som er nødvendig for å skape økonomisk vekst. Trygge og effektive anlegg spiller derfor en svært viktig rolle når det gjelder å holde samfunnshjulene i gang.
Vårt raffineri, våre prosessanlegg og terminaler spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og bearbeiding av olje og gass. De fleste av produktene våre eksporteres til det europeiske kontinentet, men vi eksporterer også til Nord-Amerika og Asia. Produktene brukes som drivstoff til transport, til oppvarming, til generering av elektrisk kraft og som innsatsfaktor i industriproduksjon.
Fleksibilitet vedrørende tidspunkt og volum for levering av råolje er spesielt viktig ved salg av råolje utenom Nordvest-Europa, og dette er vi noe vi oppnår ved hjelp av mellomlagring.
Vi jobber hele tiden for å forbedre effektiviteten ved anleggene våre. Raffineriet på Mongstad har gjennomgått en betydelig oppgradering for å fjerne forurensende svovelholdige komponenter fra cracker-nafta, en av bestanddelene i ferdig bensin, mens anlegget på Tjeldbergodden er en av verdens mest energieffektive metanolprodusenter.
Aldbrough-anlegget består av ni underjordiske kaverner som brukes til lagring av naturgass.
Lagringskapasiteten er rundt 330 millioner kubikkmeter gass. Kavernene ble formet ved å vaske ut saltavleiringer med sjøvann om lag to kilometer under bakken, og anlegget har vært i drift siden 2012.
Aldbrough har kapasitet til å levere inntil 40 millioner kubikkmeter gass til NTS (National Transmission System) per dag, noe som tilsvarer det daglige gjennomsnittsforbruket i åtte millioner britiske husholdninger, og kan injisere om lag 30 millioner kubikkmeter gass per dag. Aldbrough står for om lag 7% av den samlede lagringskapasiteten for gass i Storbritannia i dag, og rundt 25% av leveringsevnen.
Aldbrough-anlegget eies av SSE og Equinor (UK) Ltd,som har henholdsvis to tredeler og en tredel hver.
Den økende etterspørselen etter gass i Tyskland på 1980-tallet førte til at Norge og Tyskland undertegnet nye gassforsyningsavtaler, og deretter bygging av gasslageret Etzel.
Statoil startet byggingen av lagringsanlegget Etzel Gas-Lager i 1986 i saltavsetningene i Etzel, og etter mer enn 15 år med vellykket gasslagring og drift av anleggene, besluttet partnerne Uniper Energy Storage, Statoil Deutschland Storage og Total Etzel Gaslager i 2006 å utvide anlegget ved å føye til ti kaverner, for å gjøre Etzel til et gassknutepunkt. Anlegget er knyttet til mottaksanleggene for gass i Emden og Dornum, og til NETRA-rørledningen.
Etzel Gas-Lager har i dag totalt 19 kaverner. Lagringskapasiteten for gass er økt fra rundt 500 millioner til over 1,2 milliarder standard kubikkmeter. Equinor Storage Deutschland er operatør av lagersystemet på sin del av anlegget.
Prosessanlegget på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen behandler gassen fra feltene Troll, Kvitebjørn, Visund og Fram. Anlegget kan behandle inntil 144,5 millioner standard kubikkmeter (Sm3) naturgass i døgnet.
Anlegget på Kollsnes ble åpnet i 1996. Det spiller en viktig rolle i eksport av gass til Europa fra norsk kontinentalsokkel, og ca. 40 prosent av all norsk gasseksport går via anlegget på Kollsnes.
NGL
På Kollsnes blir våtgassen (NGL – natural gas liquids) skilt ut av gassen. Tørrgassen som er igjen komprimeres før store kompressorer skyver den ut i rørsystemene som tar gassen ut til kundene.
Kvitebjørn og Visund
I 1999 ble det besluttet at gassen fra Kvitebjørn skulle føres i land på Kollsnes. Gassen fra dette feltet har en sammensetning som gjør den velegnet for videre bearbeiding til oppgraderte produkter. Med utgangspunkt i beslutningen om ilandføring, ble det bygget en ny fabrikk for utskilling av våtgass fra den rike gassen fra Kvitebjørn. Den nye fabrikken innledet en ny epoke på Kollsnes da den ble satt i drift 1. oktober 2004. Fra oktober 2005 ble også gass fra Visund-feltet ført i land på Kollsnes. Med en kapasitet på 26 millioner Sm3 gass per døgn og stor fleksibilitet, kan det nye NGL-anlegget også foredle gass fra framtidige felt som bygges ut.
Vestprosess
Gjennom Vestprosess sin rørledning er anleggene på Kollsnes knyttet til anleggene på Mongstad, der våtgass fra Kollsnes fraksjoneres til propan, butan og nafta.
Eier: Gassled
Operatør: Gassco
Teknisk driftsansvarlig: Equinor
Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Anlegget spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat/lettolje fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel.
Rundt 30 felt er knyttet opp til Kårstø via rørledninger. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og kondensat/lettolje inn til anlegget. Der blir de tyngre komponentene skilt ut. Resten, som kalles tørrgass eller salgsgass, blir sendt videre i rør til kontinentet.
Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985, og den første tørrgassen ble sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland 15.oktober samme år. Fra 1993 har anlegget også kunnet motta og stabilisere kondensat fra Sleipner-feltet. I 2000 var anlegget klar til å motta gass fra Åsgard og andre felt i Norskehavet gjennom rørledningen Åsgard Transport. Fra 2014 har anlegget kunnet motta og stabilisere kondensat/lettolje fra Gudrun-feltet.
De siste utbyggingene på Kårstø har medført en stor økning av anleggets kapasitet til å motta og prosessere gass. Rundt 90 millioner standard kubikkmeter rikgass kan hvert døgn strømme gjennom anlegget.
Våtgass
Ved prosessanlegget skilles våtgass (NGL - Natural Gas Liquids) ut fra rikgassen og splittes til produktene propan, normal butan, isobutan, nafta og etan. Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en samlet kapasitet på 90.000 tonn. Normal butan, isobutan, nafta og etan blir lagret i tanker.
Den store produksjon av LPG, etan og stabilisert kondensat/lettolje fører til rundt 500 skipsanløp i året. Kårstø-anlegget er rangert som verdens tredje største LPG-produsent.
Tørrgass
Tørrgassen eksporteres fra Kårstø gjennom rørledningen Europipe II til Dornum i Nord-Tyskland og gjennom Statpipe og Norpipe til Emden.
Eier: Gassled
Operatør: Gassco
Teknisk driftsansvarlig: Equinor
Hammerfest LNG, utenfor Hammerfest i Finnmark fylke, er et anlegg for mottak og prosessering av naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet.
Gassen blir sendt i en 160 km lang gassrørledning til anlegget, som ble startet opp høsten 2007. Equinor var operatør for utbyggingen, og er driftsoperatør for anlegget.
På landanlegget på Hammerfest LNG blir kondensat, vann og CO2 skilt fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form (LNG = liquefied natural gas, på norsk flytende naturgass) og lagret i dedikerte tanker. Røret har en kapasitet på 7,6 milliarder Sm3 per år. CO2 blir skilt fra naturgassen og returnert til Snøhvit-feltet, der den blir injisert i en egen formasjon under reservoarene. Gassen blir deretter eksportert i spesialbygde LNG-skip.
Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet, og den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Store mengder naturgass føres til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG, Liquefied Natural Gas.
Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, mellom 250 og 345 meter under havflaten. Undervannsinstallasjonene er konstruert for å være overtrålbare, slik at verken installasjoner eller fiskeriutstyr tar skade. Her vil det til sammen bli boret 20 brønner som skal produsere gassen i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross.
Bygging av et kompresjonsanlegg på land kan øke utvinningsgraden for Snøhvitfeltet fra 45 til 70 prosent av tilgjengelig gass. I praksis betyr det at nye milliardverdier kan hentes ut fra havbunnen utenfor Finnmarkskysten.
Den første delen av raffineriet på Mongstad i Nordhordland ble satt i drift i 1975. Raffineriet har en gjennomstrømningskapasitet på 12 millioner tonn råolje per år.
På Mongstad er Equinor nå involvert i et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess), en råoljeterminal (MTDA), et varmeverk og verdens største teknologisenter for CO2-fangst fra røykgass. Via 83 km lange rørledninger kommer råolje fra plattformene Troll B og Troll C til terminalen på Mongstad. Her er også en egen rørledning for våtgass fra landanleggene Kollsnes og Sture til Mongstad. Fra 2019 ble råolje fra Johan Sverdrup også ilandført på Mongstad.
I tonnasje er havnen på Mongstad den største i Norge og en av de største olje- og produkthavnene i Europa, med rundt 1500 skipsanløp årlig. I tillegg til dette er det etablert nærmere 60 andre bedrifter på Mongstad industriområde. 43% av forsyningsbaseaktiviteten i Norge skjer i Mongstad Industripark. Nær 2400 mennesker er sysselsatt i dette området, og rundt 1100 av disse er knyttet til de virksomhetene der Equinor er involvert på eiersiden. På raffineriet på Mongstad er det ca 900 Equinor-ansatte, deriblant 600 fast ansatte på raffineriet og om lag 65 lærlinger. I tillegg benyttes det årlig ved normal drift over 300 leverandør-årsverk ved raffineriet, i hovedsak innenfor vedlikehold, modifikasjon, forpleining, renhold og vakt- og sikringstjenester.
Raffineriet (Equinor Refining AS)
Raffineriet er det eneste i Norge og middels stort i europeisk sammenheng. Størstedelen av produksjonen på raffineriet består av bensin, diesel og flydrivstoff. Det produseres nok bensin til å dekke rundt fire ganger Norges årlige forbruk. Omtrent 80% av totalproduksjonen eksporteres. Her produseres også petrolkoks som brukes til anoder i aluminiumsindustrien.
Råoljeterminalen (Mongstad Terminal DA - MTDA)
Råoljeterminalen er et viktig verktøy i den norske eksporten av råolje. En stor andel av all Equinor-produsert olje på norsk sokkel, inkludert statens andel, mellomlagres på Mongstad-terminalen før eksport til kundene i Nord-Amerika, Europa og Asia. Oljen til Mongstad-terminalen kommer i hovedsak inn gjennom ett rør fra Johan Sverdrup og to rør fra Troll B og Troll C og tilknyttede oljefelter. Lagringskapasiteten i de underjordiske kavernene på terminalen er på hele 9,44 millioner fat – og totalkapasiteten for råolje på anlegget er nærmere 13 millioner fat. MTDA eies av Equinor (65%) og den norske stat (35%), og Equinor er operatør.
Vestprosess DA
NGL kommer inn til Mongstad i rør fra Kollsnes via Sture. Ved Vestprosess-anlegget blir NGL splittet til bl.a. nafta, propan og butan. Vestprosess eies av staten (41%), Equinor (34%), North Sea Infrastructure AS (23%) og ConocoPhillips (2%).
Mongstad varmeverk
Varmeverket på Mongstad var opprinnelig et kraftvarmeverk bygget i 2010, som i juni 2022 var ombygget til et varmeverk. Varmeverket omdanner fyrgassoverskudd fra raffineriet på Mongstad til varme (damp).
Teknologisenter for CO2 på Mongstad
På Mongstad ligger også verdens største teknologisenter for utvikling og testing av teknologi for CO2-fangst. Anlegget ble satt i drift i 2013. Anlegget eies og drives av Gassnova (77,5%), Equinor (7,5%), Shell (7,5 %) og Sasol (7,5 %).
Kunnskapen ervervet ved TCM-anlegget er en viktig bidragsyter for utviklingen av karbonfangstteknologi.
TCM har et fleksibelt aminanlegg og et kjølt ammoniumanlegg, med en kombinert CO2-fangst kapasitet på 100 000 tonn per år fra raffineriets to kilder av røykgass. Equinor er operatør av TCM.
Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal er en av Nord-Europas største gassterminaler og ilandføringsstedet for gassen fra Ormen Lange. Prosessanlegget sørger for gassleveranser til Storbritannia og andre land i Europa.
Ormen Lange-feltet er det nest største gassfeltet som er påvist og satt i drift på norsk kontinentalsokkel. Feltet ligger omtrent 140 km nordvest for Kristiansund, like utenfor kanten av Storeggaraset i Norskehavet, og reservoaret ligger cirka 2.000 meter under sjøbunnen.
Etter prosessering på Nyhamna blir gassen eksportert via verdens nest lengste undersjøiske gassrørledning, Langeled, som strekker seg cirka 1200 km fra Nyhamna til Easington i England. Langeled ble bygget av Statoil på vegne av Hydro, som var utbyggingsoperatør. Ormen Lange produserer ca. 70 millioner kubikkmeter naturgass per dag.
Det 482 kilometer lange røret Polarled, som ble fullført i september 2015, fører gass fra Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet til Nyhamna.
Nyhamna-anlegget ligger på øya Gossa, hvor Langeled-rørledningen også starter. Første del av ledningen ble åpnet i 2006, og i oktober 2007 ble hele ledningen satt i drift.
Gassco er operatør for Nyhamna, med Shell som teknisk driftsansvarlig.
Gassco er også operatør for Langeled, mens Equinor har det tekniske driftsansvaret for rørledningen.
Stureterminalen i Øygarden kommune i Vestland er en viktig utskipningshavn for råolje.
Oseberg Transportation System (OTS) er et omfattende system som ble startet i 1988 for transport av Oseberg råolje til Sture-terminalen for videre håndtering og lossing i råoljetankere.
I dag mottar terminalen råolje og kondensat via rørledninger fra Oseberg-området og fra Edvard Grieg- og Grane-områdene. Terminalen håndterer både stabil og ustabil råolje. Den ustabile råoljen er stabilisert til salgskvalitet mens naturgassvæskene (NGL) blir fraksjonert videre og hovedsakelig ledet til Vestprosess på Mongstad for videre prosessering til propan og butan.
Anlegget har to bryggeanlegg som har plass til oljetankskip opp til 320.000 dødvekt tonn (dwt), fem råoljekaverner med en kapasitet på en million kubikkmeter, en 60.000 kubikkmeter LPG-hul og en 200.000 kubikkmeter ballastvannkaverne.
Råoljekvaliteten Oseberg Blend og Grane Blend eksporteres fra Sture-terminalen.
Stureterminalen mottar olje og kondensat gjennom følgende rørledninger:
OTS-rørledningen (olje og kondensat)
GOP-rørledningen (olje)
Produkter fra Stureterminalen:
Deltakere:
Equinor Energy AS (operatør) 36,24 %
Petoro AS 48,38 %
Total E&P Norge AS 12,98%
ConocoPhillips 2,40 %
Industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre består av tre fabrikker; metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Anlegget ble offisielt åpnet 5. juni 1997.
Metanolfabrikken er den største i Europa. Da den ble åpnet, var det første gang naturgass ble anvendt til industriell produksjon i stor målestokk i Norge. Metanolfabrikkens produksjonskapasitet er på omlag 900.000 tonn metanol årlig, og får tilførsel av gass fra Heidrun-feltet på Haltenbanken via den 25 mil lange 16" rørledningen, Haltenpipe.
Volumet fra Tjeldbergodden utgjør om lag 25 prosent av den samlede europeiske metanolproduksjonen og om lag 10 prosent av forbruket. Equinors eierandel i fabrikken er 82,01 prosent, mens ConocoPhillips Skandinavia eier 17,99 prosent.
Gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk
I tilknytning til metanolfabrikken står et mottaksanlegg for naturgassen fra Heidrun-feltet, og en luftgassfabrikk.
Miljø
Metanolfabrikken på Tjeldbergodden er en av verdens mest energieffektive storskala metanolprodusenter, med lave CO2-utslipp per produsert tonn. Utslippet av karbondioksid er på omlag 0,3 tonn CO2 per tonn metanol, mens utslippene av nitrogenoksid er på rundt 120 tonn per år.
Gassmottaket er en del av Haltenpipe og eies av:
Petoro 57,8 %
Equinor 19,1 %
ConocoPhillips Skandinavia 18,1 %
Vår Energi 5 %
Luftgassfabrikken eies av:
Equinor 50,9 %
Linde Gas 37,8 %
ConocoPhillips Skandinavia 11,3 %
Adresser til våre kontorer og forsyningsbaser i Norge.
Våre vilkår og betingelser for salg av våre produkter.