Skip to Content
no

Slik jobber de med framtidens energiløsninger

Hvordan skal vi klare å gi verden nok energi og samtidig nå klimamålene? Martine, Tine og Håvard ser til Arve (88) for å få svaret.

– Vi kunne ikke vært en pioner på fornybar energi uten musklene og kompetansen fra olje og gass, sier Martine Ukkelberg (27).

Verden står midt i en energikrise.Equinor har svart med å skru på hver ventil for å sikre og øke gassleveransene. Men utfordringen med å levere energien verden trenger, endrer ikke at vi også står i en klimakrise, som krever at vi handler raskt.

Martine har sammen med Equinor-kollegene Håvard Hellvik Kvadsheim (28) og Tine Jensen Fjælberg (27) møttes på Norsk Oljemuseum i Stavanger – for å se tilbake på selskapets 50 år lange historie, og for å snakke om framtiden. Om hvordan Norge skal bidra til å sikre Europa nok energi, samtidig som vi lykkes med det grønne skiftet.

– Jeg er stolt over å være en del av en bransje, og ikke minst et selskap, som har betydd så mye for historien vår – og som har vært med på å skape det samfunnet vi har i dag. Det gir oss en unik erfaring som vi nå tar med oss i omstillingen til lavkarbonsamfunnet, poengterer Martine.

De jobber alle med energiomstillingen, men fra hvert sitt felt: Martine arbeider med havvind, mens Håvard er med på å utvikle lavkarbonløsninger. Tines jobb er å bidra til at olje- og gassproduksjonen skjer med lavest mulig utslipp.

Hva tror de skal til for å lykkes med å nå klimamålene – og hvilken rolle har Equinor i dette?

Viderefører arven etter Arve

Vi spoler først tilbake til 1972, da Equinors historie begynner – eller Statoil, som det da heter. Arve Johnsen står alene på kontoret på Lagårdsveien i Stavanger, på startstreken av det som skal bli et velferdskapittel uten sidestykke. Han er Statoils første leder og eneste ansatt og har fått beskjed om at dette vil bli hans livsoppgave.

Arve Johnsen viser seg å være en usedvanlig dyktig leder – beskrevet som en pioner i ettertid ­– som tar Statoil fra et lite og uerfarent oljeselskap til et selskap av internasjonale dimensjoner. Suksessformelen hans er innovasjon, sikkerhet og utvikling, gjennom ansvarlig forvaltning av norske naturressurser. Og ikke minst de riktige menneskene, som både kan tenke stort og samarbeide.

Hva er netto nullutslipp?

  • Netto nullutslipp er det samme som klimanøytralitet. Det innebærer en balanse mellom klimagassene som slippes ut i atmosfæren, og det som fjernes eller fanges opp.
  • Utslippene inkluderer også utslipp fra forbruk av produktene vi leverer.
  • Equinor har som ambisjon å bli klimanøytrale innen 2050.

Equinors historie og lange offshore-erfaring gir oss en unik posisjon som vi må dra nytte av i andre prosjekter. Ikke minst har vi økonomisk styrke.

Martine Ukkelberg

Omstilling i medvind

Navn: Martine Ukkelberg (27)
Elkraftingeniør
Oppgave: Bidrar til at Equinors havvindprosjekter lykkes

– Equinors historie og lange offshore-erfaring gir oss en unik posisjon som vi må dra nytte av i andre prosjekter. Ikke minst har vi økonomisk styrke, understreker Martine Ukkelberg.

I kjernen av det grønne skiftet

Hun er elkraftingeniør i Equinor, og jobber for tiden med det flytende vindkraftprosjektet Hywind Tampen. Med sine 11 turbiner skal Hywind Tampen i løpet av året forsyne plattformene Snorre og Gullfaks med fornybar kraft – totalt rundt 35 prosent av det elektriske kraftbehovet. Dette blir verdens største flytende havvindpark, og den første som leverer strøm til olje- og gassplattformer til havs.

Havvind spiller en nøkkelrolle i overgangen til lavkarbonsamfunnet, og den neste og avgjørende fasen i denne utviklingen skjer nå.

– I Equinor får jeg muligheten til å stå midt i arbeidet med å løse den største utfordringen vi står overfor i dag, nemlig klimakrisen.Som et bredt energiselskap med ambisjon om å ta en ledende rolle i det grønne skiftet, harvi et stort ansvar. Jeg vil være med på å gjøre en forskjell, og ta en del av dette ansvaret.

Må stille høye krav – og kritiske spørsmål

Martine mener det er avgjørende at Equinor nå drar nytte av kompetansen og erfaringen sin – og stiller høye krav både til seg selv og andre.

– For å løse klimakrisen må vi handle raskt, og vi må handle sammen. Og så må vi som er ferske i bransjen, tørre å stille kritiske spørsmål og utfordre etablerte tenkemåter. Da tror jeg vi lykkes.

Den neste og avgjørende fasen i den globale overgangen til lavkarbonsamfunnet skjer nå. Havvind kan komme til å spille en nøkkelrolle.

Dette er en bransje hvor man virkelig har et stort potensial til å gjøre en forskjell – og hvor selv små endringer har en stor effekt.

Tine Jensen Fjælberg

Slokker faklene på plattformene

Navn: Tine Jensen Fjælberg (27)
Prosessingeniør i operasjonsgruppen på Gullfaks
Oppgave: Bidrar til å redusere utslippene i olje- og gassproduksjonen

– Dette er en bransje hvor man virkelig har et stort potensial til å gjøre en forskjell – og hvor selv små endringer har en stor effekt, sier Tine Jensen Fjælberg.

Som prosessingeniør i operasjonsgruppen på Gullfaks støtter hun den daglige driften på plattformene – slik at de driftes sikkert og optimalt. Et viktig mål er å redusere utslippene.

Faser ut fakling

– I overgangsfasen til lavkarbonsamfunnet er det viktig at olje- og gassproduksjonen skjer med minst mulig utslipp. Da kan vi ikke lenger kun fokusere på å produsere mest mulig. Alle må se det samme bildet, og da handler det mye om kultur, sier hun.

Noe av det de jobber mest med, er å unngå fakling – gassflammen du av og til kan se på plattformer, og som gir store CO2-utslipp. I Norge er det forbud mot fakling som ikke gjelder sikkerhetshensyn, og Equinors mål er å stanse all bruk av fakling innen 2030. På Gullfaks-feltet er fakkelen på to av plattformene slokket, og den siste blir slokket i løpet av året.

– Fakling brukes for å redusere trykket når vi starter opp en brønn eller en kompressor. Ved at vi heller bruker lengre tid på denne oppstarten, kan vi unngå en stor trykkoppbygging, og dermed unngå faklingen, forteller Tine.

Erfaring og innovasjon

Ved å koordinere energibruken mellom de tre plattformene bedre, har de også redusert utslippene betraktelig. Og når havvindparken Hywind Tampen står klar senere i år, vil den bidra med ren energi – noe som vil fjerne store mengder CO2.

Tine legger ikke skjul på at det vil bli utfordrende å finne måter å dekke verdens store energibehov på gjennom fornybare løsninger.

– Men vi har både en viktig rolle i energiomstillingen – og et ansvar overfor verden. Vi har lang erfaring og kunnskap fra energisektoren, samtidig som vi er i førersetet innen innovasjon og ny teknologi. Når vi kombinerer erfaring med yngre krefter, tror jeg det er veldig virkningsfullt.

I overgangsfasen til lavkarbonsamfunnet er det viktig at olje- og gassproduksjonen skjer med minst mulig utslipp.
Foto: Einar Aslaksen

Energiomstillingen vi er inne i nå, er noe som angår hele menneskeheten. Derfor er ikke målet vårt å kapre høyest mulig profitt selv, men å få til løsninger som fungerer for alle – slik at alle vinner noe.

Håvard Hellvik Kvadsheim

Utvider verktøykassa med hydrogen

Navn: Håvard Hellvik Kvadsheim (28)
Prosjektleder i det britiske lavkarbonprosjektet H2H Saltend
Oppgave: Bidrar til å utvikle lavkarbonløsninger for tungindustrien

– Energiomstillingen vi er inne i nå, er noe som angår hele menneskeheten. Derfor er ikke målet vårt å kapre høyest mulig profitt selv, men å få til løsninger som fungerer for alle – slik at alle vinner noe, sier Håvard Hellvik Kvadsheim.

Verden trenger mange løsninger

Han er kommersiell prosjektleder for Equinors britiske lavkarbonprosjektet H2H Saltend. Det innebærer å utvikle et hydrogenanlegg som skal produsere blått hydrogen ved hjelp av karbonfangst og -lagring. Slik skal industri og andre som trenger store mengder energi, få et fullkomment alternativ til dagens olje og naturgass.

Lavkarbonløsninger (CCS):

CCS, carbon capture and storage, vil si karbonfangst og -lagring. Denne teknologien går ut på å fange CO2 og lagre den, slik at den ikke slippes ut i atmosfæren.

Equinor er allerede en av verdens mest karboneffektive produsenter av olje og gass, og jobber målrettet med lavkarbonløsninger.
Rundt 25 prosent av Equinors investeringer går til forskning og utvikling av nye energiløsninger og energieffektivisering.

Hydrogen:

Hydrogen er en effektiv og miljøvennlig energibærer og vil være et viktig bidrag til bærekraftig energiutvikling.

Blått hydrogen er hydrogen som blir produsert ved bruk av naturgass, der CO2 som slippes ut under produksjonen blir fanget og lagret.

Store muligheter for å påvirke

H2H Saltend-prosjektet vil alene lagre opp mot én million tonn CO₂ per år. I tillegg vil det bidra til å sparke i gang hydrogenøkonomien – både i Storbritannia og i andre land.

– For å lykkes må alle involverte – både Equinor, myndighetene, utviklerne av infrastruktur, leverandørkjeden og kundene – jobbe godt sammen for å finne smarte og kostnadseffektive løsninger. Vi må ha en åpen dialog på tvers, og jobbe mot samme mål, fastslår Håvard.

Smarte hoder former framtiden

Museets boredekk, som Tine, Martine og Håvard har satt seg på for å snakke sammen, illustrerer på mange måter utviklingen som alltid har vært en del av bransjen:

Mens boreoperasjonene tidligere både innebar støy, sjauing, oljesøl og boreslam, er dette arbeidet i dag automatisert og digitalisert, sikrere og mer effektivt. Smarte hoder finner stadig nye løsninger som tar oss videre i riktig retning – og som utnytter ressursene på nye og bedre måter.

– Det er spennende å se tilbake på historien, og se hvordan kloke mennesker bygget opp en bransje på relativt kort tid. Det gir enda mer motivasjon til omstillingen som ligger foran oss, og som vi nå har en mulighet til å påvirke, konstaterer Håvard.

Som det står på veggen noen meter unna boreinstallasjonen: «Havet ligger der – det vil alltid by på nye muligheter».

Hva er «det grønne skiftet» og energiomstillingen?

  • Det grønne skiftet handler om overgangen til et lavutslippssamfunn –energiomstillingen er en del av dette.
  • Det innebærer et skifte fra et fossilbasert energisystem til et globalt energisystem basert på fornybar- og lavkarbonløsninger.
  • Inkludert i dette er en mye mer effektiv bruk av energi, teknologier for å hindre at CO₂ slippes ut i atmosfæren (som karbonfangst og -lagring) og en kraftig økning i elektrifisering.

Dette er en av mange historier fra våre første 50 år. Historien er også en del av fortellingen om hvordan vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Abonner på magasinhistoriene våre

Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.

Abonner her