Slik byttelåner vi teknologi og løsninger på tvers

Etter 50 års erfaring fra utvikling av olje og gass i Nordsjøen snakker vi ofte om hvordan offshoreekspertisen vår hjelper oss til å forme energiframtiden. Men hva legger vi i det? Og hvordan drar vi nytte av kompetanse på tvers? Her er seks konkrete eksempler på banebrytende fornybare teknologier der vi bruker kompetansen vår fra olje og gass.

1. Fra oljeplattform til vindplattform – litt ulikt innhold, nesten lik innpakning

Å bygge vindparker langt til havs krever ikke bare god teknologi for fundamentene vindturbinene står på, men man trenger og en omformerplattform eller to som kan sørge for at strømmen fra vindturbinene kommer fra havet og inn i elektrisitetsnettet på land.

Heerema og Aibel har tidligere bygd olje- og gassplattformer, men hvorfor ikke bygge en vindplattform? I utbyggingen av vindparker på britisk sokkel har Heerema bygd to omformerplattformer for oss til Sheringham Shoal, og Aibel skal bygge to omformerplattformer til Dogger Bank.

Størrelsen og innholdet er litt annerledes enn vi er vant med, men prosjektene er overraskende like et oljeprosjekt. Etter mange års erfaring fra å bygge solide, effektive plattformer for olje og gass, så vet vi at både vi og leverandørene tar med erfaringen inn i vindkraften.

2. Monica bygger oljeplattformer og vindturbiner om hverandre — og ser bare fordeler

For Monica Pettersen er det ingen motsetning mellom å bygge oljeplattformer eller vindturbiner. Den største forskjellen er at vindturbinene tar kortere tid og mengden standardiserte enheter, men som prosjekt er puslespillbitene ganske like.

Hun har gått frem og tilbake mellom olje og vind i flere år, og har blant annet Mariner og Hywind Scotland på samvittigheten. Den tydeligste linken mellom Hywind Scotland og oljekompetansen er nok likevel de flytende fundamentene som er samme type som får store spar-plattformer som Aasta Hansteen-plattformen til å flyte. Store rør som fylles med ballast, og sørger for at vindturbinen eller oljeplattformen ligger stabilt i vannet.

Og nå er hun igjen i gang med å bygge oljeplattformer, nærmere bestemt øvre prosessmodul til Johan Sverdrup fase 2.

3. Vi ønsket å bore en tørr brønn

Hadde du sagt til de som boret etter olje på 60-tallet at en dag ville vi lete etter tørre brønner med mulighet for å lagre CO₂ fra fabrikker på land så er det nok ikke så mange som hadde trodd deg.

Men det gjorde vi i 2020 da den første brønnen i Northern Lights-prosjektet ble boret. Hvorfor? Fordi når du vil lagre store mengder CO₂ under havbunnen trenger du en "tørr" brønn med stor kapasitet.

Målet er at CO₂ fanget på land fra blant annet Norcem sitt anlegg på Østlandet skal fraktes til Vestlandet, og deretter pumpes ned i undergrunnen via den tørre brønnen og lagres permanent i geologiske formasjoner 2.500 meter under havbunnen.

Northern Lights-prosjektet er en del av det norske fullskala CCS-prosjektet kalt "Langskip".

I Storbritannia blir både husstander og industri forsynt med naturgass i rør til bruk for oppvarming, matlaging og produksjon. Nå utforsker vi mulighetene for å kunne utnytte dagens eksisterende rørsystem for gass ved å erstatte gassen med hydrogen. Og lykkes vi med dette så sitter vi igjen med et drivstoff som kun slipper ut vann når det forbrennes. Det er en spennende tanke, og Equinor deltar aktivt i H21 North of England prøveprosjektet. Se filmen under.

Equinor er tungt involvert i stor-skala hydrogen prosjekter i planleggingsfasen både i Tyskland (til stålproduksjon), Nederland (til strømproduksjon), Storbritannia (til industri og varme) samt i Norge (til maritim sektor).

6. Oljeingeniørene som tenkte på flytende vindkraft

De to ingeniørene Dag Christensen og Knut Solberg var på seiltur i Oslofjorden da de kom opp med en lys idé. De jobbet den gang i det som var Hydro og som senere ble Equinor, og hadde mest erfaring med offshorekonstruksjoner som produserte olje og gass, ikke vind.

Men da Christensen kikket litt nærmere på en flytestake som duppet i vannet tenkte han: «Hva om vi hadde klart å lage den 100 meter høy i stedet for fire meter, da kan vi lage offshore vindkraft.»

Tanken ble først til en skisse på en serviett, men med utredninger og mer arbeid ble tanken etter hvert til testprosjekter og en demo-turbin som ble testet i et tiår utenfor kysten av Karmøy. Prinsippet er det samme som en spar-plattform som tidligere er blitt brukt til flere oljeprosjekter verden over.

Senest i 2018 ble verdens største spar-plattform, Aasta Hansteen, satt i produksjon i Norskehavet. Og året før ble verdens første flytende vindpark åpnet utenfor Skottland da Hywind Scotland sine fem vindturbiner startet produksjonen. 16 år etter den lyse ideen kom på seiltur i Oslofjorden.