Ja. Karbonfangst og -lagring kaller vi det, og det er godt mulig at du har hørt oss snakke om det før. Noen vil kanskje si at det har vært for mye snakk og for lite handling. Hvis det er tilfelle, håper vi at avsnittene under kan gi deg grunn til optimisme.
Men først: Hva er karbonfangst og -lagring? Jo, det er nettopp det – fangst av CO₂-utslipp for permanent og trygg lagring under bakken eller havbunnen. Vi kan fange CO₂-utslipp fra forbrenning av fossil energi, eller fra industriprosesser. Og vi har 30 års erfaring fra CO₂-fangst og lagring på norsk sokkel. Vi vet at det virker, og vi vet at det er sikkert. Samtidig søker vi kontinuerlig etter løsninger som kan gjøre CO₂-lagring i enda større skala, bedre og billigere.
Ok, men forbrenning av fossil energi er jo en av de største kildene til CO₂-utslipp! Er ikke dette bare et forsøk på å forlenge avhengigheten av fossile brensler? Nei, mener vi. Karbonfangst og -lagring er avgjørende for å nå klimamålene. Og så handler det om – hold deg fast – europeisk industri. Sement-, stål-, og annen prosessindustri krever høy varme fra store mengder fossil energi, og der er ikke elektrisitet et alternativ. I tillegg slippes det ut CO₂ fra industrielle prosesser som gjødselproduksjon og søppelforbrenning.
Dette er en stor utfordring for disse industriene. Men det finnes en løsning. Med stadig økende priser på CO₂- utslipp kan det bli mer attraktivt å investere i karbonfangst og lagring. Det må rett og slett bli billigere å lagre CO₂ trygt og varig under bakken fremfor å slippe den ut i atmosfæren.
Med CO₂-fangst kan det også lages hydrogen fra naturgass. Hydrogen kan brukes til å produsere ren kraft eller varme med høy temperatur. Det kan også brukes i transportsektoren, og dermed redusere utslipp.En annen mulighet med CCS er å fange CO₂ fra gasskraftverkenes eksos. Dermed blir kraft til oppvarming og strøm i millioner av europeiske hjem utslippsfri.
Uansett løsning, så må CO₂-en fanges. Og det som fanges, må også lagres. Her kommer vår forretningsidé inn. Vi vil transportere og lagre CO₂ dypt under havbunnen i Nordsjøen. Norsk sokkel har kapasitet til å lagre 80 milliarder tonn CO₂, tilsvarende 1000 år med norske utslipp.
Det kan vi ta betalt for. Jo dyrere det blir å slippe ut, jo mer lønnsomt blir det å lagre. Ambisjonen er å gjøre lagring av CO₂ til en ny industri, og med det skape nye inntekter og arbeidsplasser. Da trenger vi kunder.
I 2022 signerte Yara verdens første avtale om transport og lagring av CO₂ på tvers av landegrenser. Vi jobber også med å utvikle en rørledning som kan transportere CO₂ direkte fra Belgia og Frankrike til CO₂-lageret Smeaheia i Nordsjøen. Prosjektet kalles CO₂ Highway Europe og målet er å være i gang innen 2030. Med røret kan vi transportere 20-30 millioner tonn CO₂ i året, direkte fra Europa til Nordsjøen. I tillegg er vi gang med lagringsprosjekter i Danmark, Storbritannia og USA.
Ting skjer i en større skala og med større fart enn noen gang tidligere. Betyr det at alle brikker vil falle på plass av seg selv framover? Nei, mye arbeid gjenstår. For å lykkes kreves det samarbeid, teknologiutvikling, politiske ambisjoner – og ikke minst flere kunder. Men det er grunn til å være optimistisk, for ting er i gang.
