Kronikk av Trond Bokn, direktør for prosjektutvikling i Equinor, opprinnelig publisert 12. april, 2023
Mer kraft er nødvendig for å sikre gassproduksjon på Melkøya forbi 2030. I tillegg er elektrifiseringen av anlegget et av de største klimatiltakene i Norge, som vil redusere CO2-utslippene med 850 000 tonn per år.
Partnerskapet har gjort grundige vurderinger av alternativer til elektrifisering før de leverte utbyggingsplan til myndighetene i desember i fjor.
«Snøhvit Future» er det største industriprosjektet i Nord-Norge med ambisjoner for fortsatt aktivitet og verdiskaping mot 2050. Prosjektet kutter utslipp og bidrar til energisikkerhet i Europa. Snøhvit-partnerne har i mer enn ni år jobbet med studier, analyser og prosjektutvikling før utbyggingsplanen ble levert til myndighetene.
I august 2023 ble Snøhvit Future-prosjektet godkjent av myndighetene.
Uten mer kraft, faller norsk gasseksport. Snøhvit Future vil sikre vekst og verdiskaping i nord.
Trond BoknDirektør for prosjektutvikling i Equinor
Elektrifisering, karbonfangst og -lagring (CCS), samt del-elektrifisering med CCS er konseptene som ble vurdert. Målet har vært å sikre mer kraft for å drifte landkompresjon som kan opprettholde produksjonen fra Snøhvit utover 2030, samtidig som vi kutter klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. Etter grundige evalueringer valgte partnerskapet i 2019 elektrifisering som kraftløsning for Snøhvit Future.
Vurderingen er at elektrifisering kan gi de største utslippsreduksjonene på Melkøya, er den mest kostnadseffektive løsningen og har lavest risiko i prosjektgjennomføringen sammenlignet med de andre konseptene. Beslutningen er basert på 15 års driftserfaring av Snøhvitfeltet, oppdaterte data om anlegget på Melkøya og partnerskapets samlede kompetanse innen prosjektgjennomføring og CCS.
Illustrasjon av Snøhvit Future-anlegget etter utbygging. (Equinor)
CCS er viktig for Equinor, men er komplisert på Melkøya
CCS er en viktig teknologi for energiomstillingen og et prioritert satsingsområde for Equinor. Vi har lang erfaring med CCS og er involvert i flere av de store prosjektene som skal utvikle denne teknologien videre, f.eks. gjennom Northern Lights.
I debatten om «Snøhvit Future» blir mer informasjon om våre kostnadsberegninger etterspurt. Vår erfaring med utbyggingen og drift av Melkøya siden 2007 viser at LNG-anlegget er en kompleks og utfordrende fabrikk som gjør modifikasjoner svært krevende. Årsaken til at CCS-kostnadene blir høye på Melkøya er ikke CO2-rensingen, men integrasjonen av renseanlegget til LNG-fabrikken.
Integrasjon av et CCS-anlegg med mye nytt utstyr vil gi et stort arbeidsomfang, kreve arealutvidelser av Melkøya og 170 dagers nedstenging av anlegget og utsatt gasseksport. Vi vurderer også at det vil være behov for ny CO2-rørledning, brønn og trolig også nytt CO2-reservoar for deponering.
Nye beregninger viser at en utbyggingsløsning med CCS vil ha et investeringsestimat på 37 milliarder kroner, nesten tre ganger mer enn prosjektet som er levert til myndighetene. CO2-fangstanlegget står her for anslagsvis 30% av kostnadene, anleggsintegrering inkludert landkompresjon utgjør 53%, og kostnader for CO2-transport og -lagring utgjør resten.
Siden CCS ble valgt vekk i 2019, har kostnadsnivået økt betydelig. I tilsvarende prosjekter opplever vi en kostnadsøkning på over 30 % grunn av situasjonen i leverandørmarkedet og inflasjon. Derfor forventer vi at en oppdatert vurdering av CCS på Melkøya i dag, vil innebære at utbyggingen har blitt enda dyrere.
Det er derfor industrielt og økonomisk uansvarlig av partnerskapet å gi en anbefaling om en full CCS-utbygging basert på eksisterende turbiner på Melkøya. Risikoen for forsinkelse og kostnadsoverskridelser er høy og det vil påløpe store kostnader som utfordrer fremtidig lønnsomhet for LNG-fabrikken.
Uten mer kraft, faller norsk gasseksport
Klimakutt er en stor og viktig debatt, også for Hammerfest LNG. Men det er bare én del av prosjektet. For oss handler det også om å sikre drift etter 2029.
Etter hvert som trykket faller i gassreservoarene, er vi avhengig av Snøhvit Future prosjektet for å sikre tilstrekkelig strømming av gass til anlegget. Hvis ikke faller norsk gasseksport. Dette prosjektet skal sikre framtiden til HLNG. Med kompresjon kan vi opprettholde høy gasseksport også etter 2030. Uten kompresjon kan vi ikke garantere for drift etter 2030. Landkompresjon trenger også mer kraft og en CCS-løsning ville i tillegg krevd enten flere gassgeneratorer eller ny krafttilførsel.
Snøhvit Future vil sikre vekst og verdiskaping i nord
Snøhvit Future innebærer investeringer på 13 milliarder kroner for å videreutvikle hjørnesteinsbedriften Hammerfest LNG frem mot 2050. Inkludert ringvirkninger bidrar anlegget med nær 900 årsverk i Nord-Norge, og det er ventet at om lag 70 % av verdiskapingen i utbyggingsfasen tilfaller norske bedrifter.
Snøhvit Future vil opprettholde viktige gassleveranser til Europa, samtidig som vi fjerner store utslipp. Tiltaket har en solid økonomi og vil bidra til å skape store verdier og ringvirkninger i flere tiår fremover.
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.
