Hva gjenstår?
Prosjekter i utviklingsfasen
Grane-området
Grane-Balder som felles prosjekt er besluttet stoppet av partnerskapene på grunn av manglende lønnsomhet. Grane-lisensen har meddelt Statnett at tildelt reservasjon i kraftnettet ikke vil bli benyttet. Det pågår dialog mellom partnerne i Grane-lisensen om den videre modningen av Grane-området.
Prosjekter som ble lagt bort i 2025
Equinor orienterte i oktober 2025 Energidepartementet om at vi anbefalte partnerskapene ikke å videreføre arbeidet med å elektrifisere Halten- og Snorre-områdene.
Bakgrunnen var manglende lønnsomhet og høy tiltakskost, påvirket av generell kostnadsøkning i industrien, samt usikkerhet rundt politisk støtte til tiltakene. Elektrifisering er fortsatt et viktig verktøy, men må balanseres mot økonomisk bærekraft og langsiktig verdiskaping.
Delvis elektrifisering av installasjoner på Haltenbanken omfattet nettilknytning, strømkabel fra land (Tømmervika, Abelvær) og modifikasjoner på de Equinor-opererte plattformene Heidrun, Åsgard B og Kristin. Prosjektet hadde en reservasjon på 135 MW fra Statnett, med en potensiell årlig utslippsreduksjon på om lag 440 000 tonn CO2.
Delvis elektrifisering av Snorre A og B med strøm fra land. Prosjektet omfattet nettilknytning, strømkabel fra land (Djupavika, Svelgen) til Snorre A og videre til Snorre B, samt modifikasjoner på installasjonene. Prosjektet ble tidligere kalt Tampen, og omfattet også Gullfaks. Prosjektet hadde en 180 MW kapasitet i kraftnettet på vilkår, nedjustert til 90 MW etter at Gullfaks ble tatt ut av prosjektet. Potensiell utslippsreduksjon var beregnet til om lag 270 000 tonn CO2 per år.
Prosjekter som ble lagt bort i 2026
Grane‑Balder energiprosjekt (GBEP): Partnerskapene besluttet å stoppe fellesprosjektet på grunn av manglende lønnsomhet. GBEP var planlagt som en felles løsning for å forsyne Grane (operert av Equinor) og installasjonene i Balder‑området (Jotun FPSO og Ringhorne, operert av Vår Energi) med kraft fra land, og samtidig legge til rette for gasseksport fra Grane. Konseptet omfattet nettilknytning i Gismarvik og en reservasjon på 120 MW i kraftnettet, samt planlagt transformatorstasjon på Haugalandet og kraftkabel ut til installasjonene. Potensiell utslippsreduksjon var beregnet til om lag 365 000 tonn CO2 per år.
