Vi tar fornybar energi på alvor. Virker ikke sånn.

Vi kan begynne med der vi står nå. Energiomstillingen går ikke så raskt som vi skulle ønske, eller så raskt som verden trenger. Men heldigvis går det framover. I 2023 ble det installert 50 % mer kapasitet for produksjon av fornybar energi i verden sammenlignet med året før. Og vi skal bidra til at det fortsetter slik. Det er helt sentralt for energiomstillingen, men også for omstillingen av Equinor.  

Derfor er det vår ambisjon at vi innen 2035 skal produsere opp mot 65 terrawattimer årlig med fornybar energi. Og hvor mye er egentlig det? Jo, det er cirka halvparten av den årlige norske vannkraftproduksjonen. En energiforsyning det har tatt mer enn 125 år å bygge opp. Er vi i rute? Ja, det er vi, faktisk. Fra 2022 til 2023 doblet vi vår produksjon av fornybar energi, og med store prosjekter under utvikling innen havvind, vind på land, sol og batteriteknologi, har vi troen på at vi skal lykkes.

Noen hindre på veien finnes det likevel. De siste årene har vært utfordrende for havvind. Pandemi, inflasjon og krig i Europa har endret mange lands prioriteringer, kostnadene har økt betraktelig og også skapt flaskehalser i leverandørkjeden. Dette må løses. For skal havvind få mer vind i seilene må industrien skaleres opp. Vi er overbevist om at dette vil skje. Og at vi kan havvind, det vet vi.

Med mer enn 50 års erfaring fra tøffe norske værforhold har vi allerede tatt en viktig rolle i å bygge opp og utvikle havvind som en ny industri. I Tampen-området i Nordsjøen, litt nord for Bergen, står Norges første flytende havvindpark. Den forsyner olje – og gassfeltene Snorre og Gullfaks med fornybar energi. Ingeniører som tidligere har jobbet med olje- og gassplattformer, har fått bryne seg på havvindparker. Det samme gjelder våre leverandører. For omstillingen vår, er dette helt kritisk. Og potensialet er stort. Bare i Norge har myndighetene en ambisjon om å tildele areal innen 2040 for utbygging av 30 gigawatt produksjonskapasitet – nesten like mye kapasitet som norsk vannkraft har i dag.

Det er bra, og ute i verden går ting enda fortere. I Storbritannia har vi, så langt, fire havvindparker. Sheringham Shoal, Dudgeon, Hywind Scotland og verdens største bunnfaste havvindpark, Dogger Bank. Når sistnevnte står klar om noen år, med mer enn 270 turbiner, kan den forsyne mer enn seks millioner britiske hjem med fornybar energi. Og Hywind Scotland var selve beviset på at vi kan produsere kraft fra flytende havvind.

Legger vi til investeringene vi gjør i alt fra solenergi i Brasil til havvind utenfor New York og vind på land i Polen, så ser vi flere grunner til å være optimistiske enn det motsatte. Det gjelder også for mengden fornybar energi vi produserer. For dagens produksjonsnivå sier ikke noe om hvilke prosjekter som er under bygging. Arbeidet med Dogger Bank startet for 14 år siden, og først i fjor kom den første strømmen til britiske husholdninger. Betyr det at ting ikke kan gå fortere? På ingen måte. Myndighetene jobber med å øke farten i tildelinger og for hvert prosjekt lærer industrien nye ting, som gjør at det neste prosjektet kan bli enda bedre.

Så tar vi fornybar energi på alvor? Ja, det gjør vi. Og hver dag søker vi etter bedre løsninger. For energiomstillingen, den er nødvendig.

50 år i Nordsjøen har ikke bare gitt oss teknisk kompetanse, den har også lært oss å håndtere oppturer og nedturer. Vi tar ikke av på vei opp, og vi graver oss ikke ned når pilene snur. Men fornybar energi – ja, det blir det mer av framover.